Matsikkerhet – vet du hva du spiser?


Matsikkerhet er som sak som står mitt hjerte nært. Derfor lager vi stort sett alt maten vi spiser her hjemme fra bunnen av. Det er kanskje litt vanskelig til å begynne med, men etterhvert går det fort og greit. Etter du har lest denne artikkelen har du sikkert også lyst til å kutte ned på ferdigproduktene. Jeg gjengir her en artikkel fra Aftenposten.no i sin helt, men den er klippet ut herfra:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2716687.ece

– HVORFOR INNEHOLDER pistasjisen spinat? Spørsmålet som får svenskene til å se matens sanne ansikt dukker opp en sommerdag i 2002. Innholdsfortegnelsen til en helt vanlig pinneis gir journalist Mats-Eric Nilsson blod på tann. Han begynner å granske innholdet i maten vår. Drøyt seks år senere blir han fortsatt sjokkert over hva han finner. Boken hans har snart solgt i 40 000 eksemplarer i Sverige. Den har fått produsenter til å fjerne stoffer fra maten sin eller endre reklametekst, og heimkunnskapslærere til å legge om undervisningen.
Kjernen i boken er kort sagt: Vi ber om billig og smakfull mat, industrien svarer med stadig lengre innholdsfortegnelser. Råvarer og tilberedningstid er erstattet av kunstige tilsetninger og finurlige produksjonsprosesser. Noen nødvendige, andre mer betenkelige. Du tror du spiser svarte oliven eller kostbar trøffelolje, men sannheten kan være en ganske annen.
– Skal du stoppe opp ved ett tilsetningsstoff, anbefaler jeg E621, sier Mats-Eric Nilsson.Dette stoffet hører til i gruppen smaksforsterkerne, som Nilsson ser som et tegn på at produktet i seg selv er såpass utarmet at vanlige krydder ikke holder for å gi riktig smak.
Og en av dem som stopper opp er trebarnsmor Charlotte Forsberg. Hun går fra hylle til hylle i nærbutikken sin utenfor Fredrikstad, plukker ned varer, snur dem og leser.
– Denne inneholder både natriumbenzoat og smaksforsterker. Denne inneholder flere varianter av glutamat.
Magisk pulver.
Forsberg er slett ingen matfanatiker, men nyhetsoppslag i inn- og utland har gjort henne skeptisk. Vet vi egentlig hva vi får i oss? Trenger vi alle tilsetningene? En del av dem har bidratt til økt matsikkerhet og lengre holdbarhet på varene, men konserveringsmidler utgjør bare ti prosent av tilsetningene. Resten skal endre smak, lukt, farge og form. Og hvem ønsker seg pepperkaker som kan vare gjennom to juler, undrer Mats-Eric Nilsson. Forbrukeren eller produsenten? Lang hylletid er svært verdifull for dem som lager næringsmidler.
Charlotte Forsberg finner frem frosne fiskefileter, det naturligste av det naturlige, men noen av dem er krydret, og med krydderet følger smaksforsterkeren. Med få unntak er den også tilsatt barnefavoritter som ferdigsupper og leverpostei.
– Jeg spiser jo disse tingene, men jeg har ikke så lyst til å gi det til barna mine. De må jo stole på at det jeg gir dem er sunt, sier Forsberg.
Stoffene hun leter etter er blant de mest omdiskuterte. Natriumbenzoat, eller benzosyre, blir tilsatt for å hindre matvarer i å mugne, det er godkjent som tilsetning, men myndighetene anbefaler det ikke til barn under tre år. Forskning viser at overforbruk i verste fall kan redusere barns vekt og vekst, ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet.
Smaksforsterkeren mononatriumglutamat (MNG/MSG) har vært i kritikernes søkelys i flere tiår, og vi får stadig mer av den, ifølge statistikkene til Statistisk sentralbyrå. I fjor importerte vi drøyt 730 tonn, 25 prosent mer enn året før, 60 prosent mer enn i begynnelsen av 2000-tallet.
Det er hundre år siden en japaner fremstilte rent MNG for å gi maten en fyldigere, mer kjøttfull smak. Men tilsetningen viser seg å kunne gi uheldige bivirkninger hos dem som er overfølsomme. Den er forbudt i barnemat og en del produsenter har valgt å fjerne den fra varene sine. I USA begynte skepsisen da noen opplevde det som fikk navnet kinamatsyndromet. De kaldsvettet, fikk hodepine, halsbrann eller trykk i brystet, smaksforsterkeren fikk skylden.
Gjør fetere.
MNG er bare én av mange glutamattilsetninger i mat. Aminosyren glutamat er det vanligste signalstoffet i hjernen. Mange matvarer inneholder stoffet naturlig, men det tilsettes altså kunstig i flere former, blant annet gjennom gjær- og soyaekstrakter og proteinprodukter. Stoffet påvirker også sultfølelsen vår, sier den svenske forskeren Charlotte Erlanson-Albertsson fra Universitetet i Lund. Hun fortalte nylig til Forbruker-rapporten at hun mener glutamatforbindelsene kan være medvirkende til det etter hvert så utbredte fedmeproblemet, og hun påpeker at stoffene også kan ha andre uheldige virkninger.
– Det er vanskelig å si konkret hvor farlig glutamat er for mennesker, men i dyreforsøk bruker vi glutamat for å drepe hjerneceller.
Det kan høres skremmende ut, men forskningen rundt glutamat er langt fra entydig. De variantene som står på Mattilsynets positivliste regnes som ufarlige innenfor gitte mengder og bruksområder. Denne listen, som er utarbeidet av EUs risikovurderingsorgan EFSA (European Food Safety Authority), rommer alt som er tillatt av tilsetninger i mat – også i Norge.
– En godkjenning krever tung vitenskapelig dokumentasjon som viser at stoffet ikke er helsefarlig, sier Cécile Blom i Mattilsynet. Hun er enig i at ikke alle stoffene på listen er like nødvendige, men hvis stoffet er trygt og man har et teknologisk behov for det, kan det godkjennes.
– Man kan alltids diskutere hvorvidt det er nødvendig med fargestoffer, men forbrukerne etterspør farget eller glansfull mat.
Blom forstår godt at forbrukere kan bli både redde og forvirret av all informasjonen de får gjennom mediene.
– Hvis noen ringer, forklarer jeg at alle stoffer kontrolleres og dokumenteres grundig. Hvis dokumentasjonen viser at et tilsetningsstoff er helsemessig utrygt, vil ikke stoffet bli godkjent. Jeg skulle ønske folk var litt mer kritiske til det de leser, blant annet er det mange udokumenterte påstander på nettet, sier Blom.
Hun minner om at et risikofritt samfunn ikke finnes, og mener det er viktig å sette ting litt i perspektiv.
Aldri helt sikkert.
Det holder Robert Rønning i Stabburet med henne i. Han forteller at de har gode grunner for å bruke smaksforsterker i den smilende, gule leverposteiboksen, og han avviser at det er for å skjule noe.
– Smaksforsterkere er effektive, men ikke så effektive. Vi bruker det fordi det runder av og fremhever den gode smaken, for smak er et av de viktigste konkurransefortrinnene vi har. Rønning mener diskusjonen om tilsetningsstoffer er overrepresentert i mediene. Stabburet opplever ikke mange henvendelser om dem.
– Jeg forstår at forbrukerne er urolige, men de bør heller bekymre seg for det som faktisk utgjør en helsefare, som brent mat, ikke for tilsetningsstoffer som er så trygge, og som vet vi veldig mye om. Rønnings eksempel viser at vi ikke vet alt. I 2002 fant forskere overraskende ut at det kreftfremkallende stoffet akrylamid dannes i matvarer med stivelse når disse tilberedes ved høy temperatur. Tidligere var akrylamid kjent som råstoff i industrien, men det var ingen som ante at det dannes i mat. Ikke før man begynte å se etter.
Til sammenligning er tilsetningsstoffene svært grundig undersøkt, men allikevel er det usikkerheter også her. Cécile Blom i Mattilsynet forklarer at man godkjenner stoffer ut fra den viten man har der og da, og selv om man i stoffdokumentasjonen krever omfattende kjemiske tester og bakterie-, dyre- og celleforsøk som går over mange år, kan man aldri gardere seg mot at mennesker reagerer annerledes enn dyr.
Det vet man først når stoffet har vært i bruk i noen år eller generasjoner. EFSA er nå i gang med å gjennomgå tilsetningsstoffene på nytt. Noen av stoffene har dokumentasjon fra 1970- og 1980-tallet og kan ha behov for en oppdatering. Kravene er blitt strengere med årene.
Viser de nye undersøkelsene at et stoff er farligere enn man tidligere har trodd, kan myndighetene redusere tillatt mengde. Dette skjedde da man på slutten av 1990-tallet fant ut at kroppen brøt ned stoffet cyklamat i større grad enn man tidligere hadde trodd. Et av produktene det brytes ned til, er giftig hvis man får i seg for mye.
EFSA kan også gi råd om å fjerne et stoff fra EUs positivliste. Listen er altså ikke endelig, og den er heller ikke global.
«Det finnes stoffer som regnes som farlige i Europa, men ikke i USA. Og det røde fargestoffet amarant er forbudt i USA men kan tilsettes her», skriver Mats-Eric Nilsson.
Forvirret? Det skal bli verre.
Kunstig, ja takk.
– Oi, disse fiskebollene har ingen av de betenkelige tilsetningene. De har jeg ikke funnet i noen andre butikker! utbryter Charlotte Forsberg.
Butikkens nest rimeligste fiskeboller inneholder overraskende få tilsetninger. Slik er det ikke alltid. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom pris og tilsetningstyper. Heller ikke smaken trenger være særlig annerledes uten forsterkerne, mener Forsberg, som har gått over til lokal og tilsetningsfri leverpostei. Norske produsenter, som Stabburet og Toro, holder med henne i at smaken er den samme, og de ser ingen grunn til å fjerne smaksforsterkerne så lenge de er godkjent av Mattilsynet.
Tyske Knorr har allikevel valgt å fjerne smaksforsterkerne fra mange sauser og supper. I Sverige, der debatten har gått en god stund, har blant andre Campbell Soup gjort det samme. De hevder disse tilsetningene gir en metallisk ettersmak. Og etter at han begynte å kjenne etter, synes også Mats-Eric Nilsson han merker denne godt. Men noen produsenter mener forbrukerne etterspør kunstig vare fremfor ekte. For eksempel når det gjelder vaniljeis.
I en liten ving av Borregaards enorme fabrikkområde i Sarpsborg dufter det nybakt, men her finnes ingen bakerovn. Innenfor dørene blir brun væske omdannet til noe som ligner nysnø i en omstendelig prosess. Informasjonsleder Endre Steinbru smiler av kollega Günther Kerler, som nettopp har fylt hånden med hvitt pulver.
– Nå kommer han til å lukte vanillin i flere uker!
Smakstilsetningen vanillin er 50 ganger så sterk som ekte vaniljestang. Vanillin er slett ikke omdiskutert, og finnes også i naturen. Men vaniljehermere er storselgere på verdensmarkedet. Den ekte vaniljesmaken kommer fra frøkapslene til en orkidé, men denne klarer på ingen måte å dekke etterspørselen etter en av verdens mest populære smaker.
Bare én prosent av vaniljesmaken vi bruker globalt er naturlig, resten er kjemisk fremstilt. I Norge hovedsakelig fra grantrær, i verden forøvrig fra petrokjemisk råstoff. Og selv om, eller kanskje nettopp fordi ekte vanilje har et langt bredere smaksspekter enn kunstig fremstilt vaniljesmak, mener Per Stenström hos svenske Sia Glass at «Vanillin er en etablert smaksnorm». Det er altså den vi vil ha, ikke de svarte frøene fra vaniljeblomsten.
Usunn natur.
Borregaard merker i hvert fall at etterspørselen er stor, mens Mats-Eric Nilsson gremmer seg hver gang han åpner en pose boller og kjenner duften av kunstig vanilje. Han mener vanillinets utbredelse er et tegn på at vi er smaksskadet, og at dersom vi hadde tatt oss tid til å lære ekte vaniljesmak å kjenne, ville vi visst bedre.
Konserndirektør i Borregaard Dag Arthur Aasbø vil nyansere bildet.
– Naturlig vanilje er et eksklusivt, flott produkt, men folk flest ville altså ikke kunne få denne smaken, om vi bare skulle basere oss på naturlig dyrket vanilje.
Han påpeker også at naturlig ikke alltid betyr sunt, noe alskens giftige planter og dyr står som levende eksempler på. Industrielt fremstilte produkter har svært strenge krav til renhet og kvalitetskontroll. Nilsson mener det kan være riktig at vi har bedre hygiene i kjemisk fremstilte produkter, men på lang sikt er denne kunstige renheten også et argument for å velge naturlig. Hvis ikke kan vi komme til å svekke en viktig funksjon:
– Den avanserte smakssansen har vi for å kunne skille uspiselig eller giftig fra spiselig, minner Nilsson om, og de naturlige smakene er langt mer sammensatte enn de kjemiske.
Juks.
Begynner du å lese innholdsfortegnelser, vil du snart bli sjokkert over hvor mye som er noe helt annet enn du trodde ved første øyekast. Bak begreper som «fersk», «naturlig» og «hjemmelaget» finner Nilsson tilsetninger som gjør at ferskstempelet kan vare i ukevis. Naturen har fått betydelig og til tider nærmest uleselig hjelp fra laboratoriet, og bak ordet «hjem» kan det skjule seg digre fabrikklokaler fulle av teknologiske snarveier til salgbar mat.
Om kjøttet inneholder E-stoffene 450, 451 eller 452 – fosfater – betyr det at de er tilsatt vann. Vann med samme kilopris som kjøttet. Produsentene hevder dette er for å unngå tørre produkter, men mange har sikkert opplevd at vann siger ut når man tilbereder kjøttet. Innholdsfortegnelser skal liste opp ingrediensene i mengderekkefølge. Som når det for eksempel står 85 prosent oksekjøtt på en biff, betyr det at 15 prosent er vann og andre tilsetninger.
En pølse trenger ikke å ha tilbrakt timer i en røykeovn for å smake røkt, den kan bare settes inn med rett aroma. Røyk fra forkullet treflis føres inn i sirkulerende vann som dermed absorberer røyken. Produktet renses og tappes på dunker eller tørkes til pulver, og vips har du røykaroma. Mat innsatt med dette kan, ifølge det svenske Livsmedelsverket, ikke smykke produktet med betegnelsen røkt, de må i stedet føre «røykaroma» opp på innholdsfortegnelsen, men smaken er der altså. I en del produkter blir røykaroma tilsatt i tillegg til tradisjonell røyking, for å forsterke smaken.
Den amerikanske aromaprodusenten Red Arrows gir sine kunder valget mellom et utall smaker, fra kullgrill, trekull eller gassgrill, gjerne med en touch av aske. For å få et utseende som passer smaken kan du tilføre fargetilsetninger i form av bruningsagenter som til og med kan skape grillstriper. Se etter betegnelsen «røykaroma» neste gang du leser innholdsfortegnelsen til et kjøttprodukt.
Trøffelbløff.
Mange synes det er ekstra ille når luksusvareprodusenter farer med fusk. Men dyrt betyr ikke nødvendigvis høy råvarekvalitet. Trøffelolje – et must i det møblerte kjøkken – er i virkeligheten en umulighet. Om man la en trøffelbit i olje, ville den råtne. Derfor inneholder disse oljene kun kunstig trøffelaroma.
Den tilsynelatende sunne påleggsskinken består som regel av opphakket kjøtt som eltes eller sprøytes inn med vann, sukker, konserveringsmiddel, smak og andre tilsetninger. Takket være emulgatorer, melbehandlingsmidler og enzymer har vi fått brød som ikke trenger å heve i mer enn 15 minutter. Er brødet i tillegg levert frossent til butikken og stekt der, butikkbakt, kan det være et år siden fabrikken satte deigen, forteller Nilsson i boken.
I potetgullhyllen i butikken utenfor Fredrikstad står en pose med sort-hvittbilde av en to eldre bønder ved en gårdsvei og påskriften Naturchips. Helt naturlig? Nei. I innholdsfortegnelsen dukker flere smaksforsterkere opp. I kjøledisken står «ferskpresset» juice som ifølge Nilssons undersøkelser kan være opp mot et år gammel. Juicen ble presset da fruktene var ferske, men siden er den konsentrert og tynnet ut igjen med vann. De som velger den dyre løsningen, å transportere råvarene og presse juicen nær forbrukeren, må stemple produktet med nypresset for å skille seg ut. Men det finnes grenser. En juice som var frosset, tint og varmebehandlet ble for noen år tilbake pålagt av Mattilsynet å fjerne betegnelsen «fersk presset».
Dersom det er god, næringsrik mat du er på jakt etter, holder det ikke å se på de lettleste fyndordene på forpakningene. Det hemmelige budskapet står med liten skrift.
Kilder:Den hemmelige kokken, Mats-Eric NilssonForbruker-rapporten, september 2008

Legg inn en kommentar