Det er vel mange som har tenkt at man kunne ha trengt en ingeniørutdanning når man leser i enkelte av kokebøkene som finnes på på markedet i dag, for ikke å snakke om hvis man skulle være så dumdristig å prøve seg på å gjenskape noe man har sett på en restaurant.

For 8-9 år siden var jeg på en av de første åpningskvelden til den nye Bølgen & Moi i Kristiansand. Maten smakte utmerket, men en del av måten maten var lagt opp på var nok ny for en del Kristiansandere. Jeg hadde registret i øyekroken av et av nabobordene skulle til å spise  dessert og jeg hadde også lagt merke til at det var litt av et stykke ingeniør-kunst som måtte tid for å stable den desserten oppå tallerken.

Det varte ikke lenge før et høyt “faen!” runget over hele lokalt, etterfulgt av latter fra alle som satt rundt bordet. I et tappert forsøk pÃ¥ Ã¥ dekonstruere desserten for Ã¥ kunne Ã¥ klare Ã¥ spise herligheten hadde hele greia kollapset og kantet over i fanget pÃ¥ gjesten – ubetalelig! Servitørene var kjempeflinke og gjestene tok det hele med fatning og et smil rundt munnen – sjeldent har uttrykket “less is more” vært mer pÃ¥ sin plass.

Dette var jo en usedvanlig lang introduksjon til Ã¥ anbefale en av mine favorittblogger, men jeg synes det var relevant tatt i betraktnig hvilken blogg det er snakk om: cookingforengineers.com. Det er overhodet ikke en blogg for ingeniører, men navnet er vel mer ment for Ã¥ indikere at det gÃ¥r grundig til verks – noe de gjør til gangs.

Jeg anbefaler derfor http://cookingforengineers.com/ til alle som er glad i mat generelt og som ikke er redde for å lese noen litt grundige artikler for å lære seg noe nytt.