Vår datter ble tre år i sommer og hun har vært med på kjøkkenet stort sett siden hun ble født. Hun satt oppå kjøkkenbenken allerede når hun var 3 måneder gammel, så man kan trygt si at hun har fått matlaging inn med morsmelken. Jeg får mange spørsmål om hvordan man kan involvere barna sine mer på kjøkkenet og det skal jeg prøve å svare på her, om ikke annet så kan jeg ihvertfall fortelle litt om hverdagen her hjemme.
Som du kan se av bildet over har hun allerede fått sin egen kokkekniv. Det er en barneutgave av en Masahiro Santoku og er like skarp som voksenutgaven. Den har plasthåndtak slik at den sitter godt i hånden og ikke glir så lett og hælen er litt avrundet. Mange av vennene våre grøsser når de ser henne i aksjon siden flere av dem lar ikke barna sine bruke kniv før de er 8-9 år gamle. Da kan jeg jo forstå at det ser litt rart ut at ei lita jenta står med en sylskarp (som pappa skjerper jevnlig) og kutter løk, tomat og agurker.
Jeg stÃ¥r selvfølgelig alltid sammen med henne og hun har foreløpig ikke fÃ¥tt lov til Ã¥ holde i grønnsaken hun kutter i – til det er finmotorikken hennes ikke god nok foreløpig. Hvis du lurer pÃ¥ hvordan vi fÃ¥r grønnsakene til Ã¥ sitte stille pÃ¥ kuttebrettet, sÃ¥ kan jeg fortelle at det er min venstrehÃ¥nd som tar støyten og det har gÃ¥tt (ganske) bra foreløpig ;-)
Hver lørdag morgen starter vi med baking og neste ukes universal-tomatsaus. Vi lager lørdagsgodteri, kaker, brød, rundstykker og hva det måtte være. Det er ofte dagsformen som avgjør, men hun får alltid bestemme minst én ting av det vi skal lage for det er utrolig viktig at lille gullet skal få føle seg inkludert og at hun har medbestemmelsesrett. Når vi baker hjelper hun meg først med å veie opp alle ingrediensene og så heller vi dem oppi bakebollen før de får seg en omgang i KitchenAid´en.
Hun ruller ut rundstykkene selv og etter Ã¥ ha gjort det nesten hver lørdag i nesten halvannet Ã¥r begynner det Ã¥ bli stadig vanskeligere Ã¥ se forskjell pÃ¥ hvilke hun har lagd og hvilke pappa har lagd. Hun mÃ¥ imidlertid alltid fÃ¥ litt deig som hun kan gjøre hva hun vil med – hun er tross alt bare tre Ã¥r og lek er heldigvis fortsatt hovedfokus.
Hun har et lite mini-kjøkken pÃ¥ kjøkkenet vÃ¥rt som hun ofte stÃ¥r Ã¥ leker ved. Der har hun kjøleskap, ovn og komfyr. Hun har ogsÃ¥ kniver, kuttebrett, panner, gryter, frukt og grønnsaker – alt dette i plast, selvsagt. NÃ¥r det ikke er noe hun kan hjelpe meg med, sÃ¥ stÃ¥r hun Ã¥ leker pÃ¥ egenhÃ¥nd pÃ¥ mini-kjøkkenet. NÃ¥ jeg lager mat pleier jeg alltid Ã¥ lage en sÃ¥kalt mice-en-place, som er Ã¥ kutte og klargjøre all maten før du eventuelt skal varmebehandle den. Hun hjelper til med dette, i tillegg til Ã¥ ta frem de nødvendige grytene og pannene.
Det viktigste er Ã¥ ikke sette sÃ¥ mange grenser for hva barna skal fÃ¥ lov til Ã¥ gjøre pÃ¥ kjøkkenet. SÃ¥ lenge du ivaretar sikkerheten er det utrolig mye de kan være med pÃ¥ – om det sÃ¥ bare er Ã¥ hjelpe til med Ã¥ rydde inn varene du har kjøpt inn i kjøkkenskapet. Hvis du begynner med dette tidlig er du garantert Ã¥ fÃ¥ et barn som liker Ã¥ lage mat og som vil fÃ¥ en kjempefin hobby nÃ¥r den lille knerten en gang skal forlate redet.
I forhold til det stadig økende overvekten i samfunnet vÃ¥rt tror jeg faktisk at et av de viktigste vÃ¥pnene for Ã¥ bekjempe det er Ã¥ lære folk Ã¥ lage mat – da er det ikke sÃ¥ lett Ã¥ ty til snarveier og usunn mat.
Lykke til og kos dere!
Ps. Kommentarer til denne artikkelen mottas med takk – jeg vil gjerne høre hvordan dere gjør det.
Jeg må bare si at jeg syns du har et veldig godt, pedagogisk opplegg! Du kunne startet foreldre-barn-kurs, du. :D
Jeg jobber i barnehage, og der har vi fokus på kosthold. Det betyr bla. at barna skal være med å lage maten.. og jeg ser jo at de elsker det! Og de greier mye også, om vi voksne bare lar de få prøve.
Takk for det! Jeg er (tilfeldigvis) leder av samarbeidsutvalget i barnehagen vår, og har allerede holdt det første kurset for de andre foreldrene ;-)
De barneknivene sÃ¥ skikkelig snedige ut, lurer pÃ¥ om det kan være en stilig julegave til 6-Ã¥ringen. Ville du anbefalt den lille (“4 Ã¥r”) eller den litt større (“10 Ã¥r”) barnekniven?
Ellers virker lørdagene dine å være helt fantastiske. Selv har jeg den glede av å ha en 2-åring som absolutt vil sitte på benken og hjelpe når jeg lager middag, veldig skøy!
Går i rykk og napp på kjøkkenet hos oss. Baking, kutting av grønnsaker, pølser er alltid morro. Det samme med å helle ting i gryter samt røre.
De har vært med å lage syltetøy (jordbær/bringebær) siden 1 års alderen og litt i kokken og litt i bollen stemmer ganske bra hehe.
Det å dyppe fisk i egg og melblanding er også en høydare.
Tenk å vært barn og hatt det sånn <3 :)
Dette er jo i rette montessoriÃ¥nd (ja den kommentaren mÃ¥tte komme fra meg). Det er mye snakk om medvirkning som ofte forveksles med bestemmelse. Montessori la vekt pÃ¥ at dersom barn fikk “virke sammen” og delta i praktiske hverdagsøvelser, vil de utvikle god selvfølelse, ansvarsfølelse og føle tilhørighet. Synes forøvrig det er glimrende med egen kokkekniv. Det viser respekt for barnet og Ã¥ gi barn ordentlig verktøy er den beste mÃ¥ten Ã¥ unngÃ¥ ulykker. I montessoribarnehagen vÃ¥r hadde vi f.eks ordentlige saks tilgjengelig selv pÃ¥ smÃ¥barnsavdeling og pÃ¥ 3-6 avdeling hadde vi f.eks strykejern som barna kunne bruke selv.
Hei!
Jeg svarte deg litt pÃ¥ Twitter tidligere i dag, men nÃ¥r jeg var pÃ¥ trening i dag, tenkte jeg mer pÃ¥ blogg-innlegget ditt…-ikke verst at jeg tenker pÃ¥ deg pÃ¥ trening :) – Jeg mimret litt tilbake til den tiden barna var smÃ¥. De fikk være mye med meg pÃ¥ kjøkkenet. Vi har lagd mye mat sammen, mine 2 gutter og jeg.
NÃ¥ er guttene 23 og 26 Ã¥r. Etter hvert holdt de pÃ¥ mye alene ogsÃ¥, og har lagd masse mat. Venner av den yngste ville ofte komme til oss, for der fikk de lov Ã¥ lage mat. For hjemme fikk de ikke lov, for de rotet sÃ¥ veldig…. Selvsagt ble det litt rot her ogsÃ¥, men vi ryddet opp sammen og hadde det greit.
Men jeg tenker spesielt pÃ¥ en gang jeg kom fra jobb og min da 12-Ã¥rige sønn og en kammerat hadde lagd pizza. De hadde fÃ¥tt penger til Ã¥ handle først. Men de ville lage en skikkelig GOD pizza. SÃ¥ til en pizza brukte de 1 kg kjøttdeig og 1 kg revet ost…. Du kan tro det var en høy og mektig pizza… :)
Men av erfaring blir man klok :)
Kos deg med barna på kjøkkenet!
Lurer forrresten pÃ¥ om jeg skal kjøpe slike kniver i julegave til noen pÃ¥ 3 og 6 Ã¥r, hadde kanskje vært lurt… ?
- Og til lørdag kommer gutta m damer hjem, da skal vi lage Sushi sammen, og kose oss :)
Jeg vet at hun synes det er gøy – for jeg hadde det sÃ¥nn selv :-)
Jeg tror jeg ville anbefalt den lille, den er litt mer allround og det er den importøren selv anbefaler til den aldersgruppen….
Takk for veldig inspirerende kommentar :-) 1 kilo kjøttdeig og 1 kilo ost høres jo helt utrolig ut – hÃ¥per oppskriften er moderert litt siden den gang. Jeg synes absolutt du burde kjøpe de knivene i julegave – det kunne jo blitt en veldig fin start pÃ¥ en fantastisk hobby!
Kniven ser bra ut, hvor kjöpte du den? På nett eller i en butikk?
PÃ¥ nett: http://skarpekniver.com :-)
Hos oss er matlaging glede og underholdning! Jeg bruker bevisst matlaging som aktivitet, fremfor at alt skal dreie seg om maling og plastelina. Jeg har en 3 åring og en 1 1/2 åring, og nå begynner jeg også å få dreisen på å håndtere to barn (men det kan være en utfordring): http://oydiscastberg.blogspot.com/2009/08/to-er-dobbelt-sa-mye-som-en.html
3 åringen er ekspert på å knuse egg og traktere mix master: http://oydiscastberg.blogspot.com/2009/05/det-lukter-muffins.html
Skal vurdere kniv i gave! Ellers kan de mer “nervøse” foreldrene begynne med f.eks. et eget forkle: http://oydiscastberg.blogspot.com/2008/03/alle-kokker-trenger-riktig-utstyr.html
Hei!
Det høres ut som om vi har ganske likt syn på ting, ja ;-) Anbefaler absolutt kniver, selv om jeg likte forkleet ;-)
Olav