Katastrofer på kjøkkenet…

Foto: DomesticDisaster.com

Jeg har tidligere skrevet at jeg har vært levende interessert i mat siden jeg var 10 år gammel, så jeg og matinteressen har faktisk sølvbryllup i år! I likhet med alle andre som tar sine interesser seriøst, har jeg hele tiden satt meg mål som jeg har prøvd å nå og som et resultat av det har jeg fått oppleve mye gøy. Jeg har lagd mat alene til over 150 personer i verdens største wok og etter mye prøving og feiling lager jeg nå (i all beskjedenhet) terter som kan konkurrere med hvem som helst. Men, og det er et STORT men…

Men, det er en ting som sjeldent blir nevnt og som de færreste matbloggere og journalister skriver om, og det er alle fiaskoene og eksperimentene som skulle til for å oppnå resultatene man har blitt fornøyd med. Når man har et matblogg, der selve grunnen til at man har den er å dele sin interesse med andre, er det lett å bli navlebeskuende. Det siste skal stå på egen regning, men jeg merker det er gøyere å skrive om den ene gangen jeg fikk til sjokolade-fondant fremfor den 20 gangenen jeg mislyktes. Jeg skulle gjerne ha vist bilder fra noen av mine katastrofer, men når katastrofene først inntreffer er jeg som regel så opptatt med vasking og rydding at kamera og bilder ikke er noe jeg tenker på…

25 år med matlaging har gitt mange triumfer, men minst like mange fiaskoer. Heldigvis blir avstanden mellom hver fiasko større og større, men det er ikke lenger siden enn påsken 2009 enn at jeg serverte en Beef Wellington som var seig som en skosåle. Her vil jeg dele noen av fiaskoene mine med dere, om ikke annet for å motivere til å fortsette når du står der med hele ansiktet full av frukt og juice når du glemte å ha på lokket i et forsøk på å lage smoothie…

  • Desember 1998 hadde jeg nettopp blitt sammen en fantastisk flott jente som jeg skulle prøve å imponere på kjøkknet. Denne jenta var så flott faktisk, at jeg 12 år senere fremdeles er sammen med henne og er stolt over å kunne kalle henne min kjære kone. Jeg hadde tenkte å lage ravioli med kjøttfyll, men selv om jeg aldri hadde lagd min egen pasta før, synes jeg ikke at det virket særlig ambisiøst – der tok jeg feil! Oppskriften inneholdt en voldsom mengde med eggeplommer, men det sto allikevel ikke sto i forhold til mengden mel. Resultatet ble at jeg sto å kjevlet på en knallhard pastadeig i nesten tre timer og middagen ble servert kl. 00.30 istedenfor kl. 20.00. Den kvelden fikk min fremtidige kone vist en eksepsjonell evne til overbærenhet og ikke minst en egen evne til å se humoren i situasjonen som for andre kan fremstå som svært dramatiske…
  • I mangel av en mandelkvern julen 2006 fikk jeg for meg at min KitchenAid kjøttkvern kunne gjøre sammen nytten. Jeg prøvde å kverne mandlene med friskt mot med det resultat at mandlene ble sittende fast i kverna og alt oljen i mandlene ble presset ut. Dette resulterte i en steinhard masse som var så godt som umulig å få ut av kverna igjen. Jeg brukte nesten 4 uker på å gjøre kjøttkvernen klar til bruk igjen og de involverte en rekke forskjellige vannbad med kjemikalier som ikke har noenting å gjøre på en kjøkken…
  • Jeg har en veldig flink og matinteressert kamerat som vi inviterte hjem til oss i påsken i fjor. Jeg pleier alltid å legge litt ekstra innsats i det når Tormod og Hege er på besøk, så lista var lagt der den skulle være: høyt. Det som skulle bli en perfekt Beef Wellington hadde egnet seg mye bedre som skosåle og var ikke akkurat glansnummeret som jeg hadde håpt at det skulle bli. Skorpen rundt var lagd av brioche-deig og har i ettertid blitt selve symbolet på at hovmod står for fall og at man ikke kan hvile på laurærene når man lager mat. Lammekjøttet jeg brukte var nemlig slett ikke villig til å tilgi at jeg hadde hatt den en hel time for lenge inne i ovnen..
  • For seks år siden skulle jeg smelte noe smør til en kake. Mens smøret smeltet oppdaget jeg at jeg hadde altfor få egg til å lage kaken med, så jeg gikk opp til butikken for å kjøpe flere. Den dag i dag er jeg helt overbevist om at jeg husket å ta av gryten fra stekeplaten, men jeg ble uansett møtt av en tykk og svart røyk da jeg kom hjem fra en handletur som varte i maks 15 minutter. Smøret hadde nemlig selvantent og forårsaket en voldsom røykutvikling. Plastikken i kjøkkenvifta smeltet med det resultat at hele vifta falt ned og knuste den keramiske kokeplaten! Smørsmelting har alltid blitt gjort med falkeblikk siden…

Jeg stopper her, men jeg regner med at du tror meg når jeg sier at tabbe-lista er mye lenger enn dette. Jeg skal komme tilbake med flere fiaskoer, men i mellomtiden vil jeg gjerne høre litt om dine katastrofer på kjøkkenet i kommentar-feltet… ;-)

28 Responses to Katastrofer på kjøkkenet…

  1. Elise

    Haha, herlig lesning! En av mine største kjøkkenkatastrofer skjedde en vinterferie da jeg gikk i ungdomsskolen med foreldrene på jobb. En masse deiger var satt og rundstykkedeigen var klar for heving. Så var det dette «heves på et lunt sted». Jeg fant ut at stekeovnen er da et lunt og fint sted. Det gikk strålende inntil jeg skulle steke et brett med ferdig hevede rundstykker. Ovnen på 200 grader. Det gikk ikke opp for meg at jeg hadde glemt en vesentlig detalj før det begynte å lukte svidd plast i hele huset. Plasten fra bakebollen var smeltet igjennom risten og utover inni stekeovnen. Som en idiot lå jeg og skrapte smeltet plast og halvstekt deig. Hjelpes. Fadesen ble holdt skjult ved å grave(!) offeret ned i skogen bak huset. Veldig rasjonelt. Det luktet selvsagt svidd plast hver gang stekeovnen var i bruk de påfølgende månedene og min mor kunne heller ikke finne den store bakebollen sin. Jeg tror ikke jeg har blitt avslørt foreløpig, hehe!

    • admin

      Haha.. Den var jo fullt på høyde med smør-smeltingen min! ;-)

  2. Oda

    Sesamolje med chili.
    Wok.
    Glemt vekk.

    Røyken SVEI i øya og satt i gardinene i dagesvis.

    • admin

      haha! Jeg kan levende se det for meg ;-)

  3. Øydis

    Ojsann,ojsann. Jeg har aldri prøvd biff wellington eller hjemmelaget pasta (jeg hadde gitt med kl. 22 forøvrig, hvis det var meg), men den om kjøttkverna kjenner jeg godt igjen(pokker, hvorfor postet du ikke denne for en måned siden?). Jeg pælma hele kjøttkverna jeg da, regner med jeg aldri får bruk for den (i så fall får jeg kjøpe ny).

    Og den med smøret, gudamei, jeg trodde jeg var den eneste. Jeg var 22, hadde lånt mine foreldres nye leilighet på Grünerløkka for å ha fest. Dro for å hente kjærsten min, tilbake om 20 minutter. Hm. Vi brukte en del timer på å vaske sot av HELE leiligheten, viften hadde smeltet og tørkerullen som hang ved siden av (smart plassering) var på nippet til å ta fyr. Og da jeg dro bort kjelen løsnet en bit av den kjeramiske toppen også… Foreldrene mine byttet heldigvis komfyr for noen år siden, for det hakket minte meg om opplevelsen hver gang. Nå i godt voksen alder må jeg innrømme at jeg bare er glad for at jeg ikke brant ned hele bygården…

    Uansett – thanks for sharing!;-)

  4. Ugla

    Hahaha… :-)
    Morsomt med denne posten nå, for jeg har nettopp overført et temmelig mislykketbilde til PC’n som jeg tenkte å legge ut i bloggen :-)
    Det var ikke verre enn at jeg prøvde å lage krutonger, samtidig med legging av unger – det luktet temmelig svidd over hele huset ja.
    Jeg er veldig dårlig på krydder, så min liste over smakløs mat er lang :-)

  5. Espen

    Artig post.
    Jeg husker godt jeg skulle lage grøt til resten av gjengen i kollektivet, dette var lenge før jeg kunne noe som helst om matlaging. Satte på en diger kjele med noen liter melk, tenkte at det tok sikkert litt tid å koke opp så kan jo se litt tv imens. Svært lite artig med 2-3 liter melk rennende over hele kjøkkenet.

    Hadde også en grandiosa episode mens jeg fortsatt bodde hjemme, hadde vært ute, klokka var vel rundt 03.00 og jeg skulle steke en pizza, var jo sulten. Satte meg i godstolen og skvatt til av mamma som kom ned trappa, forklarte at jeg bare hadde duppa av og skulle bare spise en pizza før jeg kaster meg i seng.
    Det var bare det at klokka var 10.00. Fortsatt takknemlig for at huset ikke brant ned, en grandiosa trenger visst ikke 7 timer på 225 grader viser det seg.

    Lykke til med flere katastrofer. :-)

  6. Anders

    Noen venner av meg glemte en stekepanne med karamell. Det var et interessant syn i etterkant. Karamellen og stekepannen hadde blitt ett. Useparerbare. Kjenner for øvrig også historier hvor det har gått langt verre med smør etterlatt på stekepanne. Veldig greit med sånne historier som funker som en liten mental reminder hver gang man snur ryggen for lenge til komfyren.

  7. Torill

    Så festlige innlegg, sitter her og småler. Jeg har en episode jeg aldri vil glemme når det gjelder mat.
    Mannen min og jeg hadde kjøpt en boks med surstrømning i Sverige og skulle smake på innholdet en kveld, dette er mange år siden nå. For dere som ikke vet det så lukter surstrømning ubeskrivelig vondt. Idet vi skulle åpne boksen (ganske stor) så eksploderer den med et brak og surstrømning og lake spredte seg over hele kjøkkenet, tak, vegger, gulv, overalt.Jeg kommer aldri til å glemme den lukten så lenge jeg lever.
    Vi holdt på hele natten med å skrubbe kjøkkenet, måtte skifte vann maaange ganger, bruke grønnsåpe og salmiakk og alt mulig. Vinduene måtte være åpne i flere dager, for lukten satt lenge i.Har aldri kjøpt surstrømning etter den episoden.

    • admin

      Fantastisk og æsj samtidig ;-)

  8. Lars Martin

    Godt å se at selv de svært så erfarne driter seg skikkelig ut en gang i blant. Selv har jeg ikke tall på katastrofer som har fulgt meg på kjøkkenet. Mousakka (som tok noen timer) på vei ut av ovnen og rett ned på gulvet, fyll til quesedilla utover hele komfyren. Men det verste var nok da jeg og en kamerat skulle lage curry til 22 personer, på et dårlig improvisert kjøkken midt ute i skauen. Vi drev på i timesvis med curryen og den begynte å bli ferdig. En eller annen, husker ikke hvem, synes åpenbart det var litt dårlig med varme på bålet og heiv derfor på et par kubber. Dette resulterte i altfor mye varme og en innmari brent curry som var uspiselig. Det ble en veldig sen middag den kvelden.

  9. Eivind

    Det er en grunn til at auberginer prikkes med gaffel når de skal grilles. Det fant jeg ut en gang jeg glemte det. BANG sa det inni ovnen, blir ganske bra futt når dampen presser seg ut gjennom tykt skinn. Mye ovnsrens etterpå.

  10. Linn

    Mitt fyrste forsøk på heimelaga vårrullar var om lag to sekund frå å ende i storbrann. Kva har vi lært av det? Ikkje snu ryggen til ting i gryte med olje. Ikkje i eit halvt sekund ein gong :)

  11. annetten

    Riktig så spektakulære katastrofer kan ikke jeg bidra med, men jeg har aldri blitt så potte sur som da jeg et år hadde for mye ansjos i juleleverposteien. Dette er noe jeg har laget de siste sju årene og egentlig kan til fingerspissene, og jeg ble ufattelig grinete da jeg prøvesmakte og fant ut at hele greia smakte kraftig og vemmelig av salt, fet fisk. Jeg gjorde noen forsøk på å redde den med mer potet og fløte, men ingenting hjalp. Alt måtte kastes, og jeg surmulte helt til jeg hadde vært hos slakteren tidlig neste morgen og skaffet nye råvarer og prestert en postei jeg kunne være bekjent av.

    (Jeg hadde nok ikke blitt like sur dersom jeg hadde mislyktes med en rett som var ny for meg, sånt skjer jo. Men når noe man virkelig kan allikevel går galt… Fy søren!)

  12. Jannicke

    Min samboer klarte for noen uker siden å smelte en tåteflaske, da han kokte. Telefonen ringte, og selv om han mener han kun snakket i fem minutter, har jeg mine sterke tvil :P

    Mine egne tabber:
    -Første smørsaus, brukte normalsaltet smør. FYSJ!
    -Å ikke la ostekaken stivne nok før biltur i varmen er heller ikke lurt…
    -To ganger har hjemmelagd pizza endt på gulvet med fyllet ned, til hundens store glede.
    -Bruke dårlig egnede poteter og salte for tidlig har gitt lim istedet for potetmos

    Ellers, mamma skulle ha middagsselskap med raspeballer for noen venner for en del år siden. Hun var helt fortvilet, for det var bare en eneste suppe. Det tok noen uker før hun innså at det var saltet hun hadde glemt.

  13. Einar

    Da min kone og jeg fortsatt bodde i studentleilighet, inviterte vi en dag hennes to søstre med ektefeller på middag. De skulle få deilig fransk eplekylling, hvor kyllingen flamberes i calvados (hint hint!), en rett vi hadde laget én gang før med stor suksess. Den eneste forskjellen vi gjorde denne gangen, var å bruke vanlig gryte istedet for lav stekepanne til steking og flambering. Kombinasjonen av alkoholdamp og høye, fete grytekanter ga det resultat at flammene slo rett opp i vifta og ble sugd inn i røret. Det hele endte med besøk av brannvesenet, etterfulgt av et par netter hos min kones eldre søster mens Polygon ryddet leiligheten. Ja, og kinesisk takeaway.

    • admin

      haha! Dødsbra, Einar! Når man gjør ting, så kan man like godt gjøre det ordentlig! :-D

  14. annetten

    Herregud, jeg glemte den gangen jeg skulle rense kaffetrakteren på jobb. Dessverre gjorde jeg den tabben å ikke lage kaffe først; med tilstrekkelig koffeinnivå i kroppen hadde kanskje det følgende vært unngått.

    Jeg heller rensemiddel i trakteren og setter den i gang. Litt for sent husker jeg at jeg har glemt å tømme filteret, og i panikk stopper jeg trakteren og dumper hele filteret i vasken på personaltoalettet. Dette går naturligvis tett med en eneste gang.

    For å rydde opp i katastrofen setter jeg i gang en dugelig runde med Plumbo. Dette gir naturligvis en del røykutvikling, og på personaltoalett er det vanlig å ha røykvarsler for å hindre at ansatte røyker innendørs… denne var selvsagt koblet direkte til en alarmsentral, og fem minutter senere var hele arbeidsplassen full av røykdykkere mens jeg sto på utsiden og fortvilt forsøkte å forklare hva som hadde skjedd uten å virke som en idiot. Not my proudest moment.

    • admin

      hehe… Det blir liksom ikke ordentlig krise før brannvesenet kommer ;-)

  15. Magni

    Eg skulle lage scones til mammas dameforeningsmøte då eg var 14 og heime frå skulen. «Smuldre smør og mjøl», sto det, eg hadde ikkje gjort det før og ringde mamma for instruksar. «Bare smelt smøret og bland i saman med melka, du.»

    Så eg hadde smør i ein kjele, skrudde på plata og gjekk på do. Der låg naturfagsboka, så eg vart sittande ei stund og lese til prøve….

    Flammane sto, vifta og vinylen bak komfyren var smelta. Eg la på eit lokk og dro kjelen av plata, lukka dørene til kjøkenet og ringde nabokona. Ho kom løpande, sprang inn på mamma og pappas soverom for å hente brannslokkingsapparatet, lot alle dørene vere opne og spylte 6 kg pulver opp i vifta.

    Polygon holdt på eit par veker, trur eg. Og det vart ikkje dameforeningsmøte på mamma den kvelden.

    Elles skulle eg fikse kjøkkenvasken på jobb for eit par-tre år sidan, ikkje så lenge etter at eg starta der. Plumbo måtte gjere susen! Det endte med evakuering av halve etasjen… (Til mitt forsvar – eg har da brukt plumbo før – så var plumboen sannsynlegvis omtrent 15 år gamal og reaksjonane i den muligens noko endra.)

  16. Stine

    Jeg har lagd lussekatter og glemt både smør og egg. Biljardkuler, ble de kalt.

  17. Tone

    Mitt bidrag er at jeg i et lite uoppmersomt øyeblikk lot det blivende tyttebærsyltetøyet stå ubevokta på plata, det kokte over på en spektakulær måte og etterpå var det mer tyttebær på gulvet og komfyren enn i kjelen. Det aller beste var at jeg hadde rukket å ta oppi sukkeret allerede. Det blei en seig og fargerik aften med kjøkkenvask

  18. Jacklinn

    Fantastisk !!! Rett og slett herlig og lese :)

  19. Siven

    Er det her en skal fortelle at jeg faktisk har svidd vann hele 5(!) ganger?!?

    Min mor fikk vannkoker av meg i julegave…… ;)

  20. Kokkeper

    En morsom tabbe var når jeg skulle lage en stor porsjon karamellpudding til et bursdagsselskap. Jeg var uerfaren og stresset når jeg kokte opp eggene med(!) melka og sukkeret i en gryte før jeg helte det i formen som skulle i ovnen. Etter en stund så puddingen ut til å være ferdig og jeg satte den til kjøling.

    Når jeg dagen etterpå skulle hvelve puddingen på serveringsfatet så det først ut til å gå greit, men hele greiene kollapset og fløt utover. Det ble karamell-grøt isteden for pudding :-)

    Eggene hadde så klart koagulert ferdig i gryta og puddingen holdt såvidt nok sammen i formen til å gi inntrykk av alt var flott.

  21. Lille Persille

    En vakker vårdag i 2001 skulle jeg imponere min nye kjæreste (som kom på besøk til meg for første gang) med en enkel, men skikkelig god middag. Han hadde reist langt, så jeg lagde en ekstra stor porsjon bestående av kylling, bananskiver og salte peanøtter lagvis i ei ildfastform og pisket kremfløte uten sukker, men smaksatt med chilisaus og kvernet pepper. Denne kremen bredde jeg utover i ildfastforma, og satte det hele inn i ovnen. Nyforelska og rar glemte jeg å passe tiden helt til det luktet svidd på stua – kjøkkenet var fyllt av en tjukk gråsvart røyk og steikeovnen – ja den tok det to dager å få ren igjen, for kremfløten hadde vokst seg gigantisk til forbi bristepunktet… I dag er jeg gift med denne mannen, og blir stadig minnet på denne ulykksaligheten, det holder at han sier ‘husker du vulkanutbruddet?’ så knekker vi sammen i latter. :)

    • admin

      Haha! Godt å gjør det ordentlig når man først skal drite seg ut! ;-)

  22. Christina

    Artig lesing, hvertfall når man ser tilbake på det. helt sikkert ikke så artig når man står midt oppi det.
    Har aldri gjort de store fadesene foreløpig, men det har blitt mye furting og surmuling pga mat/kaker som ikke har smakt som jeg ville at de skulle smake. Godt å høre at andre også gjør feil iblandt..
    Men når jeg tenker meg om, klarte jeg å servere en litt mindre bra eplekake til foreldrene mine. Den ble nemlig laget hos dem og ikke hos meg, så en blanding av annerledes ovn, stress med å få ferdig middag og at jeg glemte å ta ut kaken av formen da den var stekt, førte til en litt for lite stekt kake. :( Var skikkelig sur etterpå, for den kaken hadde jeg laget 1000 ganger hjemme, og ALDRI gjort feil på. Ikke første gang jeg prøvde engang! Sukk..

Legg inn en kommentar