Ringenes herre

Forleden ble et sterkt barndomsminne vekket til live da jeg leste i Sverre Sætres bok «Den store kakeboka» fra 2010. Sverre Sætre er en fantastisk flink konditor og pedagog og jeg er alltid først i køen når han kommer med en ny bok.

Det begynner å bli høst og for min del vandrer tankene fort til at jula ikke er så langt unna som da jeg fremdeles hentet posten iført shorts og sandaler. I min familie har vi sterke tradisjoner for å spise kransekake til jul og derfor slo jeg opp under kransekaker i «Den store kakeboka» . Selve oppskriften er ganske standard, men det var da jeg leste «Sverres kransekakeråd» at minne fra barndommen begynte å strømme på.

For å lage noen fine sirkler har svarre følgende råd: «Vær tålmodig. Det kan være litt vrient å få bakt ut ringer av deigen som passer til formene. Prøv deg frem og ta tiden til hjelp. Husk: Det er lettere med et emne som er litt for stort og kan kuttes til, enn et som er for lite. Og det er ingen skam å ta emnet ut av formen og bake den ut på nytt om ting begynner å bli ødelagt.»

Det er her barndomsminnene kommer inn: Min kjære far er noe så sjeldent som matematiker og lidenskapelig kransekakebaker. Fra jeg var liten hjalp jeg alltid til med å lage kransekake til jul og min far er kjent for å snike inn litt matematikk i de fleste sammenhenger i hverdagen.

For når jeg og min far bakte kransekake ble ingenting overlatt til tilfeldighetene og pølsene med kransekakedeig som vi rullet ut ble perfekte hver eneste gang. Ved hjelp av en linjal og særdeles grunnleggende matematikk kan du også lage perfekte kransekakeringer.

For det det dreier seg er jo egentlig bare om å finne ut hva som er omkretsen på ringen som du skal ha deigen oppi og så rulle ut en pølse som er like lang. Omkretsen på en sirkel finner vi med å gange diameteren med pi, altså 3,14. Da jeg var 7 år gammel forklarte min far av pi er «3 pluss litt til». Når jeg sto der med kransekakedeigen og linjalen tok vi altså og la til litt ekstra for at den skulle passe. Hvis diameteren 10 cm målte jeg opp 32 cm og da passet det som hånd i hanske.

Jeg er kanskje ikke den eneste i Norge som lager kransekake på denne måten, men utrolig nok har jeg aldri sett metoden beskrevet i en bakebok. Som dere skjønner har jeg hatt en nerdete oppvekst og jeg er veldig glad for å ha tatt det med meg inn i voksenlivet. Jeg håper dette var nyttig og at du som som leser dette også fikk lyst til å prøve det…

 

9 Responses to Ringenes herre

  1. Petrikke

    Dette var et snedig tips – poeng til både deg og din far!

    Hilsen hobbymatematikerinne og heller ihuga kokebokleser enn kokke (grunnet et krokete kjøkken på under 2.5 m2)

  2. neslekkim

    Man kunne også lage en lang, lang pølse, legge oppi, dreie formen rundt, og klippe der det passer, også legge oppi neste ring.. (hvis du starter innerst så er det nok litt raskere enn å regne.
    Men fint å vise at mattekunnskaper faktisk er kjekt å ha :)

  3. May Kristin

    Et veldig godt eksempel på at matematikk kan brukes i hverdagen :) Kransekake er nydelig godt, og noe vi har begynt å ha på julaften hvert år, riktignok bakeribakt, så kanskje jeg skal ta på meg rollen som kransekakebaker i år? :)

    • Hobbykokken

      Ja, det er bare å finne frem linjalen ;-)

  4. Pingback: Jubelåret 2012 | Hobbykokken.no

  5. Trine

    Hei!
    I google-søken etter den perfekte og samtidig pedagogiske oppskriften på kransekake, fant jeg dette innlegget på bloggen din. Jeg har gang på gang forsøkt å få til å bake en «helt allminnelig kransekake», uten hell.
    Jeg har prøvd mange oppskrifter – mer mandler enn melis, deig til oppvarming i kasserolle eller steikovn, skoldede og uskoldede mandler hver for seg eller i kombinasjon, maling på kvern og eller i kjøkkenmaskin, men ikke snakk om! Resultatene har variert, men en gjenganger er ringer som enten eser ut eller ringer forvandles til steinharde kaker som minner mer om kjeks enn deilig seig kransekake. Hvordan kan det være så vanskelig??!
    Ut fra teksten i dette innlegget virker det som om du har erfaring med den perfekte kransekaken. Kan du gjennom din alltid så grundige tilnærmingsmetode dele hemmeligheten bak denne herligheten? Jeg har fulgt bloggen din i mange år, og kan ikke tenke meg noen andre som kunne ha forklart det bedre.
    Hilsen håpefulle Trine.

    • Hobbykokken

      Hei!

      Dette skal jeg sette på to-do lista å skrive om, så skal det komme i god tid før jul. Nøkkelen her er hva slags type sukker du bruker, hvor du bl. a. kan bytte ut det vanlige sukkeret du bruker med flytende glukose.

      Olav

      • Trine

        Hipp hurra, you made my day! Enda en god grunn til å glede seg til jul.
        Type sukker, altså. Trodde gullstandard var den gode gamle melisen – iallefall i følge et kransekakeikon jeg kjenner som baker de herligste kaker.(For ordens skyld – ja, jeg har prøvd hennes oppskrift, men med nok et dårlig resultat).
        Ser fram til at du skal avduke hemmeligheter her, så kan jeg kanskje håpe på vellykket kransekake til jul.
        Trine :-)

  6. Trine

    Ja, nå er jeg spent. Kan jeg håpe på et innlegg om kransekake før julen ringes inn…?

Legg inn en kommentar