Matpakke til besvær

Det verste uværet har lagt seg nå. De opprørte mødrene med tidsklemma i vrangstrupen har gått rolig tilbake til kjøkkenbenken for å lage posesuppene sine. De sinte feministene kan ta seg et pust i bakken etter en durabelig kraftanstrengelse for å sette en kokebokforfatter ettertrykkelig på plass.

Susanne Kaluza har skrevet en bok som handler om å lage noe så uskyldig som matpakker. Jeg kan avsløre med en gang at det er en kjempefin bok som er spekket med tips og gode ernæringsråd. Det er er bok som har bilder på nesten hver eneste side og du lurer aldri på hva forfatteren mener eller hvordan man skal utføre noe som er beskrevet i boka.

Jeg vil gjerne sitere omslaget på boka slik at du kan få et innblikk i hvor lista er lagt: «I denne boka finner du inspirasjon til kjappe, gode, sunne og morsomme, som er enkle å lage i hverdagen. Hvilke råvarer er de alle beste – i matpakka? Hvordan kan du variere barnas niste eller gjøre maten mer fristende med enkle dekorasjon? I boks. Den lille matpakkeboka er en littvint og inspirerende guide til dagens mest undervurderte måltid.»

Jeg synes boka innfrir ambisjonene sine og vel så det. Jeg må bare legge til at forfatteren kanskje ikke helt har sett omfanget av hva disse nyerhvervede matpakkeferdighetene kan brukes til – vi voksne synes nemlig også det er gøy at noen har «tullet» litt med matpakka.

I enkelte anmeldelser har denne boka fått mye tyn for å fokusere på utseende på matpakka og for å ha lagt sten til byrden for allerede hardt pressede småbarnsforeldre. Hvis man faktisk tar seg tid til å lese boka ser man at den er fylt med gode kostholdsråd og tips om hvordan barna skal spise variert og sunt. Det står aldri noe sted, hverken direkte eller indirekte, at man er dårlige foreldre hvis man ikke får matpakka til å se lekker ut.

Vår lille familie passer perfekt i målgruppen til denne boka. Vi har en datter på seks år som nettopp har begynt på skolen, så dette med matpakker var like nytt for henne som det var for oss som foreldre. Boka kom i hus i forbindelse med skolestart og jeg var kjapt ute med utstikkerne og turneringskniven. De første to ukene lagde jeg matpakker som så ut som de kunne blitt servert på en michelin-restaurant. Det har roet seg litt etterhvert, men det vi sitter igjen med er en veldig variert matpakke som alltid består av et balansert forhold mellom proteiner, karbohydrater og frukt og grønnsaker.

Vi hadde allerede et fullt bokstavsett med utstikkere i hus, så som en liten spinoff-effekt av å ha lest denne boka har vi innført «dagens ord eller navn» i matpakka. Kvelden før skreller og skiver jeg en gulrot som jeg stikker ut et navn eller ord med. Disse blir lagt villkårlig i matpakka og et av dagens intellektuelle høydepunkt er at hun må stave ordet eller navnet hun har med seg. Dette er en fin måte å bruke det hun lærer på skolen og hun har ikke langt igjen før hun har knekt lesekoden.

Som sagt er dette en kjempefin bok som innfrir alle forventningene og vel så det. Man må derfor spørre seg hva som gjør at noe så tilsynelatende uskyldig som en bok om matpakker utløser et skred av kronikker og debatter med høy temperatur?

Når Eyvind Hellstrøm kommer med en kokebok blir han ikke beskyldt for å være snobbete eller for å sette utrealistiske mål for hva vi skal lage til middag. Folk skjønner at han lager gourmet-kokebøker som er ment å inspirere og være en krydder i hverdagen. Ved å lese den type bøker kan man lage noen voldsomt fine middager når man har tid og lyst og ferdighetene man tilegner seg med å lese gourmetkokebøker drysser ofte litt ned på hverdagsmiddagen også.

Det er slik jeg oppfatter Kaluza sin bok også. Jeg bruker nok ikke spesielt mye mer tid på matpakkene enn de fleste andre foreldre, men etter å ha lest «I boks» har jeg blitt veldig fokusert på en sunn, balansert og ikke minst variert matpakke. Jeg tror variasjon er en viktig del av matglede og at vi nå lager like variert matpakker som vi lager middager her i huset tror jeg bare en positivt.

Det er selvsagt dager som matpakka ikke ser fancy ut i det hele tatt. Noen ganger har vi glemt å kjøpe inn frukt og grønnsaker til å ha med og andre dager er favorittpålegget rett og slett ikke i hus. Dette utløser ikke klager eller vonde føleleser, men har rett og slett blitt en del av variasjonen. Det er bare å senke skuldrene med andre ord.

Jeg synes debatten boka har utløst først og fremst har synliggjort hvor dårlig det står til med kunnskapene og ferdighetene om mat her i Norge. Skolekjøkken har blitt nedprioritert i mange år allerede og vi er et av få land i Europa som ikke tilbyr mat på skolen. Ferdigmatindustrien er i stadig vekst og det er helt åpenbart at vi for lengst har fått et klasseskille når det gjelder mat.

Økt kunnskap om mat øker ikke dette klasseskillet – det gjør nemlig det motsatte. Om bøkene handler om matpakker, hverdagsmat eller gourmetmat er egentlig ikke viktig. Den norske skole har sviktet på dette området så lenge at det har begynt å gå utover dagens foreldre sin evne til å lære barna sine riktig kunnskap og ferdigheter om mat. Man kan åpenbart ikke videreformidle noe man ikke kan selv.

Fremfor å klage over at man føler seg presset til å lage fine og sunne matpakker burde man heller gå inn i seg selv og spørre hvorfor det utløser så sterke føleleser at man må bruke litt tid å tenke på hva barnet ditt får med seg av mat til skolen. Etter å ha lest denne boken kommer du garantert til å kunne mer om kosthold for barn enn det du kunne før du leste boka.

Hvis du har tid og overskudd til å lage litt fancy matpakker innimellom er det helt topp, men som du skjønner hvis du faktisk leser boka er din omsorgsevne ikke avhengig av at du husker å forme fiskekaker som hoppende glade delfiner..

15 Responses to Matpakke til besvær

  1. mykstart

    Jeg er helt enig i at folk må få lage de matpakkene de vil, uten at man trenger å hisse seg så voldsomt opp, men selv kommer jeg nok aldri til å stå å stikke ut bokstaver eller lage dillete former på salamien og pålegget. Man kan lage sunne gode matpakker som er både varierte og gode uten at utseendet er så gøyalt.

    Min aller største skepsis til dette matpakkefenomenet er, ( Og som jeg godt kan hisse meg litt opp over): Hvor gjør man av alt avkappet? Blir det kastet? Etter at man har hjerteformet brødet, skåret ut salamien og bokstavene? Hvor blir restene av? For jeg tror nemlig at mye kastes. Er dette en trend som får folk til å kaste mer mat enn før, ja da er jeg bare fryktelig imot. Jeg tror muligens at enkelte bevisste matpakkelagere ikke kaster.. men at mangder med avskårne skorper og annet havner i søpla en tidlig morgen, det er jeg ganske sikker på.

    • Hobbykokken

      Når det gjelder avkappet har det blitt min nye frokost ;-) Vel og merke de gangene jeg bruker utstikkere – ofte kutter jeg bare skivene i fire som jeg alltid har gjort. I forhold til grønnsaker (f. eks. gulrot) får hun med seg begge deler, så der kastes det ingenting.

      Boka er proppfull av tips om hva du kan gjøre med avskjæret, så jeg håper bare at folk følger disse tipsene. Jeg er helt enig i det det er veldig dumt hvis dette fører til at mer mat blir kastet, men det gjør det altså ikke her i huset. Snarere tvert imot, for hun spiser jo alltid opp maten sin ;-)

  2. Line

    Amen!! Velskreve og gode betraktningar, Olav:o) Eg trur nok desverre at fokuset vert alt for mykje på dei fantasifulle matpakkane, og folk får panikk fordi dei ser føre seg at dei ikkje kan innfri dette…istadenfor som du påpeikar å fokusere på kva som faktisk er innhaldet i boka…nemleg sunne og varierte matpakkar. Brødskiva kan faktisk fortsette å sjå ut som ei brødskive…ein må heller fokusere på kva brødskiva inneheld og kva som er plassert på toppen. Eg har aldri vore nokon matpakkeguru…men eg fokuserar på sunn mat som skal kunne lads batteria og fornye konsentrasjonen og energien i løpet av dagen, og så kan det komme små overraskelsar innimellom:o) Dei kan og gjerne få med seg grov toast, omelett, salat, innbakt pizza og pizzasnurrar for å variere kosten, I tillegg har eg no barn på mellomtrinn og ungdomsskule og dei får kjøpt kantinemat x 2 pr veke, noko som er svært populært. Dette er i regi av 9 klasse som skal tjene opp pengar til Polentur i 10 klasse. Eg synest det er eit godt tiltak, dei som får gå i kantina er strålande fornøgde, og ungdommane som lagar mat får eit utvida forhold til matlaging:o)

    • Hobbykokken

      Takk for det ;-) Veldig god idé med kantinemat!

  3. Mie fra Mies Mirakler

    Et flott innlegg! Jeg har en niåring som gleder seg vilt til neste år for da skal de få begynne med «mat og helse» på skolen, han liker å se på matprogrammer på TV og drømmer om å bli den neste Hellstrøm, hehe. Er redd han kommer til å bli skuffet når han oppdager hvor lite gourmetmat de skal lage på skolekjøkkenet ;p
    -men spøk til side, jeg synes også at poenget er at barna får med seg VARIERT og næringsrik mat, og ikke at det nødvendigvis ser så veldig fancy ut. Mine to får feks. alltid med seg frukt & grønt, siden de er allergiske mot enkelte matvarer er det begrenset utvalg å velge i hva de kan få meg seg i nisteboksen, så jeg er nødt til å være litt kreativ, men spesielt fancy er det ikke. (Husker jeg lagde blomstergulrot et par ganger) Så JA til varierte matpakker, og så kan de som har tid og lyst dille litt mer med dem enn oss andre uten at de skal slaktes for det :) *♥*

    • Hobbykokken

      Takk for det ;-) Godt å se at det er flere som er opptatt av hva barna våre får i seg ;-)

  4. Hanne

    Jeg har ikke barn, men kunne nå tenke meg denne boka bare «for moro skyld» :D
    Det høres ut som en svært god bok, da variasjon som oftest er nøkkelen både for å få et best mulig kosthold rent ernæringsmessig, men også for å gjøre maten mer fristende.
    Tommelopp :)

    Likte også veldig godt din kommentar til de som hisser seg opp over slike bøker, gode poeng!
    (Man er visst ekspert på å finne feil nå om dagen…?!)

  5. marianne

    Bra kommentar. Jeg liker parallellen du drar til kokebøker. Hvis man følger samme logikk som i kritikken mot «i boks» burde jo nesten alle kokebøkervært fy fy. Jeg digger boka men forholder meg til den som med andre kokebøker…..plukker ut det som passer meg og lar det andre være. Jeg bruker «i boks» mest som inspirasjon til variasjon. Før havnet jeg fort på rotasjon mellom eple, banan, agurk og gulrot sammen med brødskiva siden min kreative kapasitet er lav kl 6:30 om morgenen. Nå blar jeg ofte i boka og det har blitt mer egg og variasjon i koenprodukter og frukt og grønt. Pepperkakeformer og sånt har jeg ikke brukt men jeg blar mer i denne boka enn i mine 2 stk fra Hellstrøm

  6. Liz Wallentin

    Godt skrevet og begrunnet, Olav. Synes vi for tiden har en vikarierende debatt om skolemat i Norge. Med det mener jeg at debatten går mer på hvordan matpakken ser ut enn at vi kritisk debatterer innholdet. Jeg jobber med å konseptutvikle mattilbudet på arbeidsplasser og forholder meg til et regelverk utarbeidet og håndhevet av Mattilsynet. Regelverket sier at mat som oppbevares i romtemperatur ( ie. temp i maten ligger mellom 7-60 grader) må kastes etter to timer. Det gjelder også oppskåret frukt og grønnsaker. Matpakken lages rundt kl 07 om morgenen og spises kl 11 og kl 14 uten å ha vært innom kjøleskapet. Hvorfor er det ingen i det offentlige som reagerer på dette? Jeg ønsker all debatt om mat på skolen velkommen. Politikermessig virker det som om venstresiden ikke tør å ta skolematdebatten fordi SV ble ledd av sist gang de serverte varm kyllingrett utenfor Stortinget, og høyresiden tør ikke å ta debatten fordi de vil bruke sine taletid om skole til å fokusere på karakterer og realfag. Altså må vi i grasrota selv ta tak i debatten så ofte vi kan. Om det blir skrell fra matpakken eller ikke, om foreldrene er (over)ambisiøse eller ikke – si ja takk til all debatt som handler om det våre barn skal spise under sin mest aktive tid på dagen.

    …og jeg tror nok det blir skrell av maten som lages i Hellstrøm-bøkene også, uten at noen har hevet stemmen for det…

  7. marianne

    På vår lokale ungdomsskole, Hovedgården i Heggedal har man innført tilbud om skolemat til 14 kroner dagen eller abonnement per semester. Prosjektet drives som elevbedrifter med 25 elever samt en kokk. Prosjektet har vært meget vellykket og ikke bare for kostholdet. Skolemiljøet har blitt merkbart bedre og mobbing redusert siden elevene har eierskap til prosjektet gjennom elevbedrifyen og det sosiale ved at alle samles rundt maten. De vurderer å begynne å tilby samlet frokost kl 7:30. Jeg syns dette er et supert initiativ fra rektor. Det ideelle hadde jo vært at i alle fall lavinntektsgrupper fikk dette gratis. Mange europeiske land har foreldrebetaling for skolemat men ofte unntak for lavinntektsgrupper

  8. Liv

    Bra innlegg. Jeg skjønner ikke at folk må hisse seg opp for alt mulig. Det finnes inspirasjonsbøker for alt fra interiør til trening… Det er ingen tvang å følge de og heller ingen som blir sinte over disse. Matpakken i Norge skal visst bare bestå av svett brunost!
    Selv har jeg kjøpt boka for over en mnd siden men først i går ble det en litt mer fancy matpakke en vanlig. Jeg har også prøvd en gang å stikke ut frokost skiva til minste jenta som en stjerne, og da spiste hun alt! Vanligvis er det en til to biter bare før hun går fra bordet så jeg synes boka har gitt meg gode tips som jeg kommer til å følge når jeg føler for det.

  9. Elise

    Hva med å la ungene smøre matpakkene sine sjøl….

  10. Ingvild

    Gode betraktninger over en god bok. Jeg var tidlig ute med å pynte opp matpakkene, og det førte til at dattra vår fikk gode, sunne og varierte matpakker. Det var dagens høydepunkt i matfri å se hva jenta mi hadde fått i matboksen sin for resten av klassen, i kanskje en uke var det spennende. Hun får fortsatt varierte matpakker, men i 6.klasse er det ikke like kult med fiskepudding i blomsterform, ett egg formet som hjerte i ny og ne er fortsatt koselig.
    Jeg tror debattene som har rast i media de siste ukene er viktige, de setter tross alt fokus på det barna har med i matpakka, pyntet eller ei.
    Jeg snakker stadig om mat som bensin for hjernen til mine elever. Uten bensin funker ikke bilen, uten skikkelig mat funker ikke hjernen, så enkelt -så vanskelig.

    Klem Ingvild

  11. K

    Lurer litt på hva du refererer til i åpningssitatet. Denne saken er ikke blitt tatt i av feminister etter det jeg har sett, det er for det meste ernæringsfysiologer og tidspressede foreldre som presiserer at dette er ekstravagant matlaging. Og det har de strengt tatt rett i, selv om det virker som en fin bok for matentusiaster (som meg selv). Trangen til å demonisere «sinte feminister» er et skår i en ellers fin blogg.

    Hilsen feminist, av den veltempererte typen.

  12. Pingback: Give away: Farsdagsgaven i boks « Susanne Kaluza

Legg inn en kommentar