Drømmedag på Finnmarksvidda

Tirsdag 25. september hadde jeg en drømmedag på Finnmarksvidda sammen med gode matbloggkollegaer. Det var en dag med enormt mange inntrykk og ikke minst en dag hvor vi fikk et innblikk i en raus og inkluderende kultur jeg unner alle å få oppleve.

Mitt reisefølge var følgende personer:

Trine fra Trinesmatblogg.no
Zaid fra Foralldel.com
Lars fra Larsspiserdrikkerogsynser.matprat.no
Oda fra Odasblogg.matprat.no
Hanne fra Matmisjonen.no
Ina fra Kjøkkentjeneste.no

Det var Landbruksdepartementet som hadde invitert oss for å oppleve tradisjonell samisk reinsdyrdrift og det sammenfalt med Landsbruksminister Trygve Slagsvoll Vedum sitt besøk til Finnmark. I forkant av turen fikk vi noe veldig interessant lesestoff og tradisjonell samisk reindrift og jeg har fått tillatelse til å legge det ut her i pdf-format.

Vi ankom Lakselv Hotell sent på mandagskvelden og fikk oss en liten briefing om morgendagens hendelser mens vi spiste kveldsmat – som selvfølgelig var forskjellige varianter av reinsdyr..

Vi sto opp grytidlig tirsdag morgen og var på plass i Stabbursdalen Nasjonalpark og Skáiddeduottar siida litt før klokken 08.00. Gradestokken viste -4 friske grader og selv om det var litt overskyet skulle solen titte frem etterhvert.

Vi ble godt tatt imot Rasmus John Anti, som er lederen for siidaen, og hans familie og det tok ikke lang tid før vi fikk en fin innføring i nedskjæring av reinsdyr. Det var  kokk Petter Markussen fra Arktisk Meny som sto for maten og den faglige biten denne dagen, mens hans flinke kollega Bianca Johansen hjalp til og svarte på alle spørsmål vi hadde den dagen. Når jeg først nevner mennesker som gjorde denne dagen mulig må jeg selvsagt ikke glemme Morten Floor fra Landbruksdepartementet som ga oss glimrende oppfølging både før, under og etter arrangementet.


Dette var dagens restaurant, møtelokale og varmestue. Bare noen timer etter dette bildet ble tatt spiste vi en fantastisk fireretters lunsj her.


En glisende siidaleder Rasmus viser stolt, om enn noe sjenert, frem en reindyrkalv som ble slaktet dagen før.


Petter Markussen fra Arktisk Meny var dagens kokk og ga oss en kjempefin innføring i de forskjellige stykningsdelene i tillegg til å la en kjempegod lunsj til oss alle.


Neste post på programmet var å få være med å drive inn reinsdyr i innhegningen for merking og vaksinering. Jeg har utrolig mye godt å si om mine kjære matbloggkollegaer, men ingen av dem er noe særlig glad i å bli våte på beina. Jeg krysset elva og fikk derfor to timer for meg selv sammen med Rasmus og Morten og hvilken fantastisk opplevelse det skulle bli. Jeg er utrolig glad i naturen og benytter enhver anledning jeg får til å komme i nærkontakt med den.


Reinsdyra var nå på vei ned langs fjellsiden og det var på tide å åpne gjerdene til innhegningene. Ingen skal anklage Morten for å være en stillesittende kontorrotte, han er sterkt engasjert i jobben sin og spratt opp til en toppen som en fjellgeit.


Her var det ikke lenge til vår første nærkontakt med dyra og bildet er tatt på ca. 500 meters avstand. Rasmus kunne fortelle at reinsdyrene hadde sett oss for lengst og at det derfor var viktig å sitte stille og ikke minst å være stille.


Her var vi 10-15 meter innpå dyra..


Utsikten var det ingenting å si på.


Fra den største innhegningen før dyrene deles inn i mindre grupper for merking og medisinering. Her var jeg alene med 6-700 dyr inne i innhengingen og alle fulgte med på hva jeg gjorde. Hvis jeg flyttet meg flyttet de seg etter. Jeg har aldri sett noen dyr tidligere som har vært så avhengige av flokken og hatt en så stor grad av samhandling.


Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum fikk være med å avlive et av reinsdyra. Statsråden er utdannet agronom og har vokst opp på gård, så han var overhodet ikke rett for å ta i et tak.


Jeg fikk lov til å være med inn i innhegningen og fikk oppleve merking og vaksinering på veldig nært hold. Å stå inne i en innhegning sammen med 50-60 reinsdyr og 10-15 samer er stort for en bygutt som meg.

Tre av forfatterne av boka «Matmisjonen» var til stede (meg, Ina og Hanne) så da var det veldig naturlig å overrekke landbruksministeren et eksemplar av boka. Vi fikk et lite innblikk i hvor utrolig mye en statsråd har å gjøre, men jeg håper han får anledning til å sette seg ned og lese litt i den.

Dette var en fantastisk tur fra begynnelse til slutt. Det var fantastisk å få oppleve dette på nært hold og det var utrolig fint å se hvilken respekt samene hadde for reinsdyrene. Både avliving, merking og slakting gikk i det hele tatt veldig rolig for seg og alle var utrolig fokuserte og flinke til å løse arbeidsoppgavene sine.

Å drive med reindrift er åpenbart ikke en dans på roser og selv om det er utrolig fint på Finnmarksvidda om sommeren, så er det rett og slett en kjempestor og brutal fryseboks om vinteren. Med skarp vind og helt ned mot 40 minusgrader på det verste sier det seg selv at dette er en av Norges aller tøffeste arbeidsplasser. På det meste kan de være borte 6-7 uker av gangen uten å se familien sin og vi som har små barn trenger ikke stor evne til innlevelse for å skjønne at det kan være tøft.

Reinsdyrkjøtt smaker utrolig godt i utgangspunktet, men jeg synes det fikk en ekstra dimensjon når vi hadde fått være med å se på tradisjonell avliving og slakting. Samene bruker virkelig alle delene av dyret og det er et fint tankekors til moderne storfekjøtt hvor det nesten bare en indrefileten som er god nok for folk flest…

 

Legg inn en kommentar