Heston Blumenthal i Lyngdal

Foto: Niclas Halvorsen

Foto: Niclas Halvorsen

Onsdag 10. april fikk Rosfjord Strand Hotell i Lyngdal besøk av en av verdens mest kjente og innovative kokker, Heston Blumenthal. Jeg har kjøpt og lest samtlige bøker han har skrevet fra perm til perm, så det var med stor spenning og forventning jeg tok turen til Lyngdal sammen med matglad kompis og fotograf for dagen, Niclas Halvorsen.

Blumenthal kom til Lyngdal for å holde foredrag i forbindelse med arrangementet Sjømat på Sørlandet og tema for årets konferanse var «Sjøen som arena for fantastiske matopplevelser». Selv synes jeg det er et veldig bra arrangementet og det er viktig å vise hele Norge at Sørlandet har mer å by på enn fine sandstrender, Dyreparken og Kaptein Sabeltann.

Vi har et rikt liv i sjøen og langs kysten og det landsdelens dyktige fiskere henter opp av sjøen står ikke tilbake for andre ting man finner rundt omkring i Norge. Hele næringen har imidlertid en utfordring med å få markedsført seg og å styrke bevisstheten hos folk flest om at sjømat fra Sørlandet er bra, og det er vel status akkurat nå at de har et stykke igjen for å få utnyttet potensialet sitt.

En god måte å gjøre dette på er nettopp et arrangement som Sjømat på Sørlandet, hvor folk kommer fra hele Norge kan få oppleve foredragsholdere av internasjonalt format. I år var det Heston Blumenthal, mens det i fjor var eier og kjøkkensjef på verdens beste restaurant i 2010, 2011 og 2012: René Redzepi fra Restaurant NOMA i København.

Heston Blumenthal
Jeg identifiserer meg veldig sterkt med Heston Blumenthals historie, antakeligvis fordi hans tilnærming til mat er veldig lik den jeg selv har hatt siden jeg var liten. Hans «In Search of Perfection»-serie på BBC med påfølgende bøker kjente jeg meg veldig igjen i, da jeg selv har hatt mange slike eksperimenter lenge før jeg fikk øyene opp for denne fantastiske briten.

Jeg er heller ikke redd for å sette fyr på ting eller gjøre ting som mange synes er rart for å nå mine mål, og her er Blumenthal en av hovedeksponentene for at målet helliger midlet i jakten på den beste matopplevelsen. Blumenthal er grunnen til at jeg har vernebriller, brannslukningsapparat og brannteppe på kjøkkenet mitt og hadde det ikke vært for at jeg tar hensyn til kone og barn hadde nok dette utstyret vært langt oftere i bruk.

I 2010 kom boka «The Big Fat Duck Cookbok» som er et praktverk av en bok på rett over 6 kilo. Inntil Modenist Cuisine kom i huset var dette den største boka jeg hadde i hus og jeg leste den med stor interesse. Boka består av tre deler: En biografi, oppskrifter fra restauranten The Fat Duck med historien og forklaring og til slutt en matkjemi-del som jeg selvsagt satt veldig stor pris på.

Det skulle vise seg at store deler av foredragene Blumenthal holdt var basert på innholdet i denne boka, så for min egen del var det at han sto 5 meter foran meg å fortalte sin historie, større en nyhetsverdien av det han fortalte. Det virket imidlertid som de færreste blant publikum hadde lest denne boka, så for dem var det garantert mange nye historier.

Blumenthal er minst like flink til å tale til en forsamling som han er til å lage mat, så det var en fornøyelse å høre han fortelle historier fra hans liv på kjøkkenet som startet da han grunnla restauranten The Fat Duck i Bray utenfor London i 1995. Det var overhodet ingen dans på roser og arbeidsuker på over 100 timer var regelen heller enn unntaket de første 8 (!) årene av driften. Det var en reise fylt av både oppturer og nedturer og det er fascinerende å høre hvordan de bare var noen dager unna konkurs før de fikk sin tredje Michelin-stjerne.

Skjermbilde 2013-05-19 kl. 15.40.53

Man må jo få slått av en liten prat når idolet først kommer på besøk til hjemtraktene..

Interjvu
Da jeg ble invitert til Sjømat på Sørlandet meldte jeg umiddelbart min interesse for å få et intervju med Heston Blumenthal, men grunnet et utrolig tett aktivitetsplan de to dagene han var i Norge lot det seg dessverre ikke gjøre.

Jeg lar meg imidlertid ikke stoppe av små bagateller, så jeg benyttet selvsagt anledningen til å stille spørsmål på slutten av hvert av de to foredragene han holdt. I pausen mellom de to foredragene fikk jeg selvsagt sneket meg opp til podiet for å slå av en prat og jeg kan virkelig bekrefte at han er en veldig jordnær og hyggelig fyr å prate med.

Anbefalt kjøkkenutstyr
Mitt første spørsmål handlet om hvilket kjøkkenutstyr han kjenner fra sitt restaurantkjøkken han ville anbefale folk å skaffe seg hjemme, og der hadde jeg en god følelse om hva han ville svare på forhånd. Svaret av ikke overraskende sous vide, dette temperaturkontrollerte vannbadet som har blitt veldig populært i Norge de siste 2-3 årene. Prisene har falt fort den siste tiden, så da er jo bare rimelig at vi kommer til å se mange flere av dem i årene som kommer.

Blumenthal fortalte av fordelene med sous vide var mange, men det å god kontroll på resultatet, at hele råvaren har samme temperatur og evnen til å gjøre selv de seigeste kjøttstykker deilig møre var blant de viktigste grunnene til at han tror sous vide er det viktigste utstyret fra restaurantkjøkkenet som vi snart får seg hjemme hos de fleste.

Begrensninger
I det nye nordiske kjøkken er det mange av restaurantene, bl. a. Maaemo i Oslo og NOMA i København, som har satt en del begrensninger for seg selv. I NOMA sitt tilfelle dreier det seg om hvor råvarene kan komme fra, mens MAAEMO i tillegg har satt begrensningen at råvarene skal være økologiske. Jeg spurte derfor Blumenthal om hvilke begrensninger, hvis noen, han hadde satt for råvarene de bruker på the Fat Duck.

Storbritannia har en mye mer internasjonal historie enn de nordiske landene har og når det britiske imperiert var på sitt høydepunkt hadde det 1/5 av jordens befolkning under seg. Med stor import av krydder og råvarer fra hele verden har man de siste hundre årene spist veldig variert mat i England. Englands mest populærer middagsrett er visstnok kylling tikka masala og det sier jo sitt om hvor internasjonale de er.

Med utgangspunkt i dette har ikke the Fat Duck noen særlig begrensninger i forhold til hvor de henter krydder og urter fra, men det prøver så langt det er mulig å kjøpe kortreist frukt og grønnsaker. Kjøtt og sjømat er i hovedsak fra England, med norske kråkeboller fra Roderick Sloan som et hyggelig unntak.

Det viktigste for Blumenthal var imidlertid at råvarene de brukte var fremstilt på en forsvarlig og bærekraftig måte, i tillegg til at dyrene skulle være behandlet bra.

Rosfjord Strand Hotell
Rosfjord Strand Hotell i Lyngdal var altså vertskap for dette kjempefine arrangmentet, som jeg har veldig lyst til å komme tilbake til neste år. Hotellet ligger bokstavelig talt rett i strandkanten og hvis det skulle regne en dag er det bare et forholdsvis slapt steinkast unna det kjempefine badelandet Sørlandsbadet.

Etter Blumenthal fulgte et foredrag med Andreas Viestad og Roderick Sloan om bl. a. kvaliteten og muligheter til norsk sjømat generelt og sjømaten på Sørlandet spesielt. Sloan kunne fortelle at kvaliteten på mange råvarene hadde hadde funnet i sjøen i området rundt Lyngdal ikke sto tilbake for mye av det de hadde i nord-Norge, så her er det uten tvil mange muligheter for fremtiden.

Skjermbilde 2013-05-19 kl. 15.41.31

Alle bilder: Niclas Halvorsen

One Response to Heston Blumenthal i Lyngdal

  1. Tage

    Stilig! Skulle gjerne ha vært der!

Legg inn en kommentar