Kokebokanmeldelse: The Food Lab av Kenji Lopez-Alt

20150921-the-food-lab-announcement

En av kokebøkene det ble knyttet størst forventninger til i fjor var uten tvil «The Food Lab – Better Home Cooking Through Science» av Kenji Lopez-Alt. Spesielt vi som er trofaste lesere av seriouseats.com hadde gledet oss i flere år da den endelig kom i fjor høst.
Når man har en undertittel som lyder «Better Home Cooking Through Science», så leder det fort tankene til de senere års bøker i samme sjanger som f. eks. Modernist Cuisine at Home og The Science of Home Cooking.

Man finner dessverre fort ut av at dette er en mye mindre metodisk tilnærming til temaet enn de to andre nevnte bøkene. For oss som bor utenfor USA virker det til tider også mer som en grundig gjennomgang av hvordan man lager kjente og kjære amerikanske klassikere, fremfor å ha et innhold som er i nærheten av det tittelen på boka bærer bud om.

Dette er på ingen måte en totalslakt av boka, for det er en gjennomgående god bok med mange lyspunkt, men jeg må allikevel gå raskt ut å påpeke noe som mange europeere før meg har bemerket: Hvorfor i huleste har Lopez-Alt kun amerikanske mål i oppskriftene sine?! Når man bruker både ordene laboratorie og vitenskap i tittelen på en kokebok, så regner jeg det som et slags minimumskrav at den inneholder vitenskapens eget målesystem, nemlig det metriske.

Så har da forfatteren da også fått mye tyn for dette, så mye at han til slutt måtte ta bladet fra munnen og kommentere det selv. Fremfor å innrømme at dette var en tabbe, så valgte han dessverre å komme med en flammende forsvarstale for sine valg fremfor å bare krype til korset. Du kan lese det selv her, men essensen i det er at vektmål ikke alltid er bedre enn volumetriske mål. Det er ikke det at jeg nødvendigvis er så uenig i denne påstanden, men den utfordringen kunne man ha løst veldig enkelt grafisk slik man har gjort i f. eks. Modernist Cuisine at Home.

Oppskrifter slik de blir formidlet i Modernist Cuisine er selve gullstandarden for oppskriftsformidling.

Oppskrifter slik de blir formidlet i Modernist Cuisine er selve gullstandarden for oppskriftsformidling.

Før jeg begynner å virke som en sur, gammel gubbe er det viktig å presisere at dette i bunn og grunn er en god bok, og veldig mange vil heve kunnskapen sin mange hakk ved å lese denne boka. Med forfattere som har sitt daglige virke i digitale medierer det alltid en fare for at faste lesere av f. eks. bloggen til vedkommende får en følelse at man har lest det meste i boka før, men det er ikke tilfellet med denne boka i noen særlig stor grad.

Kenji Lopez-Alt er godt kjent for sin vitenskapelige tilnærming til matlaging, men med denne boka kommer han også til å blir enda mer anerkjent for et annet talent han har, nemlig sin meget humoristiske og underholdende skrivestil.

Boka er i det store og det hele en fornøyelse å lese og den er skrevet med stort overskudd. Den er også fylt med tabeller og oversikter og det er i hvertfall noe undertegnede setter stor pris på. I sin iver etter å gjøre boka mest mulig tilgjengelig for folk har han tonet ned bruken av f. eks. sous vide og mange modernistiske ingredienser. Dette er noe mange vil sette pris på, mens mange sous vide nybegynnere nok vil savne flere oppskrifter og forklaringer i forhold til sous vide.

Hvis man skal gi seg ut på å gi terningkast til denne boka, så må jeg si at jeg lander på en femmer. Det kunne i utgangspunktet vært en sekser, men siden jeg synes mangelen på metriske mål i oppskriftene er en kjempetabbe for en slik type bok, så ryker sekseren for min del. Hans «dette-likte-jeg-og-mine-tre-kompiser-best»-tilnærming til vitenskapelig metode plager meg også litt. Hans nærmest totale mangel på kildehenvisninger taler heller ikke til bokens fordel.

Det er vanskelig å sette helt fingeren på hvorfor jeg ikke er helt over meg av begeistring for denne boka. Rent objektivt ser jeg at det er en kjempebra bok, men kanskje har det noe med den voldsomme forhåndsomtalen å gjøre. Etter å ha lest mange glimrende artikler fra Lopez-Alt de siste årene på seriouseats.com var kanskje forventningene mine skrudd for høyt opp? Jeg kan i hvert fall avslutte med å anbefale denne kokeboken til alle som er litt ekstra interessert i mat. Den er ikke uten feil, men det er det veldig egentlig ingenting som er her i livet….

5 Responses to Kokebokanmeldelse: The Food Lab av Kenji Lopez-Alt

  1. Hogne W Helgesen

    Takk for en grundig anmeldelse av boka, jeg er hjertens enig (noe vi såvidt har diskutert på instagram). Mangelen på, eller svakheten i hans «vitenskapelige» metoder og volummålene er veldig frustrerende, det samme er den veldige forankringen i den amerkanske kultur, med tanke på varer, måling av kjøtt- og eggkvalitet osv.

  2. David Slatter

    Interresant at du hadde anmeldt denne boka nå. Har vurdert å bestille meg den. Mange av artiklene hans på nett er geniale og velskrevne, men savner som du sier metriske mål på ting, synd det ikke er med i boka heller.

  3. Sverre Colbjørnsen Olsen

    Jeg er også ganske skuffet over målene. Gram er the only way to go. Hvis han skal være omtrentlig først, må jeg være helt nøyaktig for å ikke få dobbelt så mye feil. Hvis heller han kan gi eksakte mål, kan jeg runde av til det som passer meg. Tre store løk? Hvor stor er en stor løk?

    Boken er veldig amerikansk. Mye amerikanske oppskrifter. Corn chowder?! Men det er mye bra her. Jeg leser den fra perm til perm, og er bare halvveis. Og den er en fryd å lese!

    Enig i terningkast fem!

  4. Christoph Schmitz

    Er helt uenig med dere. Lander forsåvidt på en 5 i en anmeldelse jeg har hatt liggende klar til publisering på Innifristelse.no også. Jeg syns bruken av måleenheter i denne boken er langt bedre enn i en del andre amerikanske og hvis dommerne av hva som blir det beste resultatet er han og 3 kompiser holder det mer enn nok for meg. Dette er mat og det er subjektivt. Nivået av vitenskap kan også diskuteres, men det er nærme nok for å skape matglede. Det jeg derimot syns er utrolig kjedelig er bildene og layouten som ser ut som noe fra 80tallet.

    • Hobbykokken

      Denne boka heter The Food Lab – Better Home Cooking Through Science. Hadde navnet vært «Kenjis beste oppskrifter» hadde jeg hatt helt andre krav til både måten oppskriftene er formidlet og metodebruken. Hva som er godt når det gjelder mat er selvsagt subjektivt, men hvilke variabler som gir hvilke resultater anser jeg for å være objektivt. Selv om totalinntrykket av boka er bra, så synes jeg at det er naturlig å knytte visse forventninger opp mot tittelen på boka og her lever den ikke opp til forventningene som er skapt…

Legg inn en kommentar