Foto: Tine

Gjennom utallige førstesideoppslag i landets aviser blir vi fortalt at det er krise i landet vårt. Det er riktignok bare en smørkrise det dreier seg om, men krise endog.

Det rapporteres som svartebørssalg, smugling fra Russland og senking av tollgrenser mot det europeiske markedet. Jeg har forståelse for at det kan virke ekstra dramatisk for dem som har sine julebaksttradisjoner dypt forankret i smøret, men sjeldent har et problem hatt en så enkel løsning: lag smøret selv!

Etter mitt syn er den virkelige krisen at det ikke ble utsolgt for rømme og fløte umiddelbart etter vi fikk høre om dette voldsomme smørmangelen. Det vitner om en nasjon som ikke behersker noe av det mest elementære som finnes innen matlaging: nemlig å lage sitt eget smør. De eneste ferdighetene du trenger for å lage smør selv er evne til å skru på bryteren på kjøkkenmaskinen din og å kunne klemme sammen hånden slik at du kan klemme ut vannet/saupen av melka.

De fleste av oss lærte på skolekjøkkenet at vi ikke måtte piske kremfløten slik at det ble til smør, men hvorfor var det da ingen som lærte oss hvordan man faktisk lager smør selv?

Jeg har selv skrevet om hjemmelaget smør, men det er det også mange andre som har den siste tiden. Hvis du er i beit for smør til julebakseten oppfordrer jeg deg derfor til å lage smør selv fremfor å kaste seg i bilen i desperat søken på et av det produktene i norske dagligvare som faktisk er aller letteste å lage selv…

I dag er det på dagen 5 år siden jeg startet med matblogging og det som begynte som erstatning for å sende e-post med oppskrifter til venner har  blitt en kjær hobby og lidenskap.

Det digitale landskapet så ganske mye anderledes ut i 2006 enn det det gjør i dag. Selv om Facebook ble lansert i 2004 hadde det enda ikke blitt noe særlig utbredt i Norge – jeg tror bare det var noen tusen brukere på det tidspunktet. Twitter var heller ikke kommet til Norge og den kuleste mobiltelefonen på markedet det året var en SonyEriccson K800i. Jeg hadde selv denne telefonen og det første året med blogging ble alle bildene tatt med denne telefonen siden den hadde en integrert funksjon som gjorde at man kunne legge bildene man tok rett ut på en blogg.

I 2006 fantes det så godt som ingen norske matblogger og jeg kan godt huske den første matbloggen jeg leste på norsk. Det var Trines Mektige Matblogg en gang i 2007 og jeg ble fort en fast leser av bloggen hennes i tillegg til de mange andre fantastiske norske matbloggene som har kommet til etterhvert.

Jeg kommer fra et hjem med mye matglede og den matgleden har fulgt meg siden jeg var liten og helt opp i voksen alder. Nå har jeg selv barn og det er viktig for meg å føre denne matgleden videre.

Mine andre store lidenskaper er lesing, skriving og teknologi så da føles det veldig naturlig for meg å blogge om mat. Gleden ved å dele sin matglede med andre på denne måten matches kun av gleden jeg får ved å lage og spise min egen mat. Jeg setter stro pris på den dialogen jeg har med mine lesere både på bloggen, Facebook og Twitter.

Når det gjelder antall lesere og oppmerksomhet i media for hobbykokken.no finnes på det på en måte to tidsregninger: før og etter oktober 2009. Det var første gang gang bloggen ble nevnt i media og etter det har det egentlig gått slag i slag. Jeg ble intervjuet av journalist Hanne Stensvold i matbladet Maison Mat & Vin i spalten “Nytt på nett” og den måneden hadde jeg flere sidevisninger enn jeg hadde hatt de tre foregående årene tilsammen. Hanne har siden den gang forresten fått sin egen matblogg som heter Matmisjonen og er etter min mening en av Norges aller beste matblogger.

I 2011 har jeg blitt nevnt i Lesernes VG fem ganger og det er selvsagt veldig hyggelig å kunne nå ut til enda flere på denne måten. I sommer skjedde det som kanskje var årets høydepunkt og det var å se navnet sitt på trykk i Aftenposten når jeg sammen med fire andre dyktige matbloggere var vikar for Yngve Ekern i Aftenposten. Det ble en artikkel om mat på tur og selv om en matblogg egentlig hører hjemme på internett så var det veldig gøy å se artikkelen sin på trykk i papirutgaven av Aftenposten.

2011 er også året da Matbloggsentralen.com ble startet av de to meget dyktige bloggerne Ina Shelby og Ina Johnsen som har henholdsvis kjøkkentjeneste.no og matpaabordet.com. Dette er som navnet sier en side som prøver å samle alle matbloggene i Norge på et sted og 2x Ina har gjort en fantastisk jobb så langt. Jeg er et stolt medlem av Matbloggsentralen og oppfordrer alle matinteresserte til å ta turen innom.

I begynnelsen av oktober begynte et nytt eventyr og det var at jeg sammen med 6 andre bloggere ble spurt om å være med å fronte Matprat sin nye satsing matbloggerne.no. Det har åpnet dørene for mange nye lesere og muligheter og jeg er spent på å se hva dette samarbeidet bringer i 2012.

Det er fort gjort å blir navlebeskuende nå man oppsumerer året på denne måten så jeg skal avslutte her ved å si følgende: Tusen takk til dere alle sammen som leser denne bloggen. Matglede er en at livets største gleder og det er en berikelse for meg å dele min matglede med deg som leser bloggen min. Jeg lærer veldig mye av å holde på med dette og ser frem til å se hva fremtiden bringer.

Skål!

Det holder på å skje noe stort i den norske matbloggverdenen – i dag lanserer matprat.no en ny matbloggportal som skal hete blogg.matprat.no. Tanken bak denne portalen er å inspirere folk til å starte sin egen matblogg og på den måten dele sine oppskrifter og ikke minst sin matglede med andre.

På den nye matprat-portalen kan du altså lage din egen matblogg og det er uten tvil den største satsingen på matblogger som har vært gjort i Norge noensinne. Ved å følge noen enkle steg kommer du raskt i gang med bloggingen og din nye matblogg vil da f. eks. hete: matbloggenmin.matprat.no – enkelt og greit.

For å inspirere andre til å begynne og kanskje for at man konkret se hva dette går ut på, har matprat knyttet til seg 7 etablerte matbloggere som vil være fast inventar på portalen. I tillegg til undertegnede er dette:

Trines matblogg
Lars spiser, drikker og synser
Charls – det beste jeg vet
Enestående mat
På kjøkkenbenken
Villa Perlesukker

Da jeg begynte med matblogging 9. desember 2006 var det ikke så mange andre som drev på med det her i Norge og for å være helt ærlig tror jeg ikke det gikk helt opp for meg de første årene at det var matblogging jeg faktisk drev på med.

Siden den gang har matblogging tatt helt av, både i utlandet og ikke minst her hjemme. Som så mye annet er det stor forskjell på både kvalitet og ambisjonsnivå på bloggene og det er mange ting folk lurer på når de først har tatt beslutningen om å starte en egen matblogg. I all ydmyket vil jeg her gi en grundig innføring i hvordan man begynner med matblogging og hvilke ting man bør ta hensyn til.

Hvorfor starte en matblogg?
Det er nok det aller viktigste du må ta stilling til. Hvorfor gjør du dette? Hvor mye tid vil du bruke på det og hva er det du ønsker å dele med og formidle til andre? Selv begynte jeg med med matblogging fordi en god venninne spurte om oppskrifter og jeg hele tiden glemte å gi dem til henne. Jeg tenkte at internett har man jo alltid tilgang på og derfra var veien kort til å starte sin egen blogg.

Hvis du etterhvert opplever å få mange lesere vil du etterhvert få mange spørsmål også. Det er gøy å svare på spørsmål, men det er fort gjort å bli spist opp når man først begynner å svare på henvendelser. Jeg svarer av prinsipp ikke på spørsmål som blir sendt direkte på mail til meg, jeg svarer kun på henvendelser gjennom kommentarfeltet knyttet til artiklene jeg skriver. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg har ikke tid tli å hjelpe folk med f. eks. menyer til bryllup og konfirmasjoner – sånn har man twitter til. Jeg har sågår blitt bedt om å sette opp detaljerte kostholdsplaner for folk, ikke nok med at jeg ikke er kvalifisert til å gjøre det, men dette er altfor krevende ting å spørre en matblogger om som tross alt gjør dette på fritiden sin.

Bilder
På samme måte som man ikke trenger å være kokk for å la en god matblogg, så trenger man heller ikke å være fotograf for å ta gode bilder av mat. Selv er jeg ikke spesielt interessert i fotografi, men jeg klarer meg ganske bra allikevel med et enkelt speilreflekskamera og litt fargejusteringen i etterkant. Eksempler på norske matblogger som er flinke på det med bilder er http://heiamat.no og http://matmisjonen.no. Jeg må advare om at både Espen og Hanne er profesjonelle fotografer, så du har ingenting å skamme deg over hvis du ikke her helt på nivå med dem.

Internasjonalt synes jeg at bloggen http://cannelle-vanille.blogspot.com/ har de aller fineste matbildene som er å oppdrive. Hun som har bloggen heter Aran Goyoaga og i likhet med Espen og Hanne er også hun profesjonell fotograf.

Familie og venner
Her er det mange forskjellige meninger blant eksisterende norske matbloggere om i hvilken grad man skal involvere familie og venner i tekst og bilder i det man skriver. Dette er en problemstilling som jeg synes du burde ha et bevisst forhold til hvis du skal starte din egen blogg. For min del har jeg ingen bilder av hverken familie eller venner på bloggen og de gangene jeg omtaler dem er det aldri ved navn – dette er selvsagt helt bevisst.

Dette går tilbake til det jeg skrev om tidligere om hvorfor man starter en matblogg. For min egen del handler bloggen min kun om mat og ingenting annet og det er derfor utenkelig å involvere andre i den. Jeg stiller også spørsmåltegn om hvor gjennomtenkt det er å legge ut bilde av mindreårige barn i full offentlighet. Jeg synes barn skal få lov til å ha barndommen og sitt privatliv i fred uten at deres foreldre skal legge ut bilder av dem slik at bokstavelig talt hele verden har tilgang på dem.

Når det er sagt skjønner jeg veldig godt hvorfor folk gjør det – vi er jo alle veldig stolte av barna våre og de fleste har mange fantastiske bilder av de små miraklene som man gjerne vil vise til verden. Jeg skal ikke moralisere og si at du burde gjøre det ene eller andre, men jeg oppfordrer altså til å ha en reflektert forhold til det.

Sosiale medier
Facebook har for lengst blitt en del av hverdagen vår og twitter holder også på å få et godt fotfeste her i landet. Dette er verktøy som det er naturlig å bruke hvis du har som mål å nå ut til flest mulig mennesker. Facebook-grupper har en egen evene til å vokse seg store ganske fort og jeg har hatt utrolig mange fine meningsutvekslinger om mat på twitter. Av de to mediene er twitter min absolutt favoritt, men jeg skjønner jo selvsagt at Facebook er mer populært i forhold til antall besøkende.

Selv liker jeg den direkte kontakten man får med folk og etter hvert som man har holdt på en stund og har knyttet mange kontakter blir twitter et veldig nyttig verktøy.

Publiseringsverktøy
Bloggverdenen er stort sett delt inn i to grupper: de som bruker wordpress.com/wordpress.org og dem som bruker blogger.com. WordPress er et åpen kildekode-miljø mens blogger.com er eid av Google. Det finnes andre verktøy også, som f. eks. Tumblr, men wordpress og blogger er uten tvil de mest utbredte.

Slik jeg ser det er det wordpress som har mest vind i seilene og jeg vil anbefale en blogg som er drevet med wordpress. Jeg begynte først med Blogger selv, men gikk etterhvert over til WordPress og har aldri sett meg tilbake. Du kan selv gå inn på wordpress.com eller du kan gå inn på MatPrat sin ny bloggportal: blogg.matprat.no.

Mal
Jeg synes det er viktig å ha en mal å skrive ut fra når du har en blogg. Det er en del ting som folk setter pris på at går igjen når du skriver og det gir en komfortabel forutsigbarhet som gjør at folk har lyst til å komme tilbake å lese bloggen din. Med mal mener jeg da at du f. eks. opplyser tidlig i en oppskrift om ovnen skal varmes opp på forhånd, om oppskriften er allergivennlig eller om det er noen spesielle ingredienser som blir brukt som kanskje er litt vanskelige å få tak i.

Jeg synes også det er viktig at du et valg i forhold til mål, altså om du velger å oppgi mål i gram eller desiliter. Selv synes jeg det er befriende å få oppgitt mål i gram, siden det er det som er mest nøyaktig. Det sparer også oppvask hvis du har en kjøkkenvekt med såkalt Tara-funksjon (nullstilling), slik at du kan ta ingrediensene rett oppi bollen.

Sånn! Jeg kommer tilbake til del 2 i mitt lille introkurs senere i uken. Kom gjerne med spørsmål eller kommentarer i kommentar-feltet.

Lykke til!

Fra venstre: Sverre Bech-Sjøthun (3. plass), Sten J. McNeil Ånnerud (1. plass), Marius Eriksen (2. plass), Arve Serigstad (fjorårets vinner) og Levard Olsen-Hagen (4. plass).

I går ble Pizza-NM for amatører arrangert for 13. året på rad på Gladmat-festivalen i Stavanger og jeg var selvsagt til stede. Som jeg har skrevet om tidligere prøvde jeg selv å bli en av de fire som deltok, men slik gikk det altså ikke.

Pizza-NM arrangeres på hovedscenen midt på torvet i Stavanger og jeg tipper vi var en 4-500 tilskuere. Selve avviklingen av arrangementet fremstår som meget profesjonelt med storskjerm og to kamera som filmet alt sammen direkte. Terje Sporsem avløste Alex Rosén som konfransier og de to må jo sies å ganske forskjellig stil. Sporsem var flink til å engasjere publikum, men personlig kunne jeg kanskje tenkt meg en konfransier som har litt mer peiling på mat.

3 av 4 bidrag i årets finale inneholdt fisk eller skalldyr og jeg vet ikke helt om det reflekterer favoritt-toppingen til det norske folk, men det får så være. Med tanke på eventuell deltakelse for meg selv til neste år var det mye og lære og jeg fikk veldig klart for meg hva jeg gjorde “galt” i forhold til å bli trukket ut til en finale. Hoveddommer Tore Gjesteland har tidligere presisert at en god pizza skal være enkel, men med gode smaker. Det var det jeg prøvde på med mitt bidrag, men det var antakeligvis for enkelt – den feilen kommer jeg ikke til å gjøre igjen.

Hvis jeg skal komme med noen form for kritikk vil jeg si at det er litt uheldig at man legger føringer på hva slags ingredienser deltakerne kan bruke. At man må bruke gjærdeig og tomat er forsåvidt greit, men noe sier meg at ikke alle deltakerne ville ha brukt TINE revet ost hvis de hadde stått fritt til å velge. Men jeg forstår at når TINE er hovedsponsor for arrangementet, så vil de ha valuta for pengene sine.

Jeg skal her vise alle fire bidragene til årets pizza-NM. Jeg velger klipp og lim fremfor å lenke til gladmat sine sider, slik at det er lettere å holde en rød tråd for ettertiden. Jeg kommer nemlig til å skrive mer om pizza-NM i fremtiden.

1. plass: 

Sten J. McNeil Ånnerud: Pizza ”Færra te Mexico”

Norgesmester i pizza 2011! En mexicanskinspirert pizza blottet for nachochips, kjøttdeig og syltet jalapeños på glass, men derimot gode, friske smaker fra det mellomamerikanske kjøkkenet.

Oppskrift:

Bunn:

ca 350-400 gram hvetemel
2 ts tørrgjær
1 ts salt
2 ss maisolje
ca 2,5 dl vann, litt kaldere enn kroppstemperert

Bland alt det tørre og ha i vann og olje. Elt godt til en smidig deig, ca 10-15 minutter for hånd eller 5 minutter med maskin. La heve til dobbelt størrelse under lokk eller håndkle.

Saus:

Salsa fresca:
1 kg norske klasetomater
1 grønn chili
1 paprika
2 fedd hvitløk
1 liten gul løk
salt og pepper
3-4 ss hakket, fersk koriander

Skjær vekk kjernene fra tomatene og kjør tomatkjøttet i en stavmikser eller tilsvarende. Ha tomatmosen i en sil og sil vekk så mye av saften som mulig. (Spar den og bruk for eksempel suppe.)  Bland i finhakket chili, løk, paprika, hvitløk, krydder og koriander inn. Sil av igjen før sausen has på pizzaen.

Topping/montering:

Mole-marinert kalkun:
ca 250-300 gram kalkunfilet i strimler eller tynne skiver
Marinade:
½-1  ts spisskummen
½ ts røkt paprika
½-1 ts chipotle (røkt jalapeño-pulver, kan erstattes av samme mengde  røkt paprika og litt kajennepepper, eventuelt 1-2 ts chipotle-saus fra glass (Santa Maria))
½ ts kanel
1 klype ekte vaniljesukker, ev. frøene av ¼ vaniljestang eller 1-2 dråper vaniljeekstrakt
1 ts kakao
0,5 dl maisolje
ev. 1 ss tomatpuré

Marinerte reker
½ kg store reker, renset eller ca 250 gram kokt scampi (ikke fra mangrove-anlegg!)
Saft og skall av 1 lime og ½ liten grapefrukt
2 -3 ss tequila (kan sløyfes, men…)
ev. ½ liten rødløk, finhakket, og ½ avocado, hakket
salt

1 pk Tine Pizzaost 4 oster
Til garnering:
Finhakket rød chili
Finhakket fersk koriander
Hakket mango

Bland alle ingrediensene til marinaden sammen, og vend kalkunen godt i den. La kjøttet ligge i minst en halv time før det brunes og settes til side.

Rens rekene, eller fjern skallet på halene fra scampien. Bland sitrussaft, skall og tequila, samt eventuelt løk og avocado, og ha i rekene. La ligge i minst en halv time. Ha i litt salt før rekene legges på pizzaen.

1. Sett ovnen på ca 230 grader.
2. Kjevl eller trykk ut deigen. Bruk gjerne fint maismel til utkjevlingen. Ha deigen over på en stekeplate.
3. Ha på godt avrent salsa fresca, og ha ost på toppen. Legg på stekte biter av kalkun, og stek pizzaen til den er gyllen og sprø, ca 8-12 minutter.
4. Fordel godt avrente reker/scampi over den ferdigstekte pizzaen. Dryss over chili, koriander og mango.

Publikum fikk også smake...

2. plass

Marius Eriksen: Marinert klippfisk pizza

Klippfisk er et spennende produkt som vi eksporterer til andre land i stor skala. Men hjemme i Norge er dette en litt glemt råvare. jeg har lyst til å vise at den kan brukes i andre sammenhenger enn den klassiske bacalaoen.

Oppskrift:

Bunn:

250 g durumhvete
250 g hvetemel (gjerne tipo 00)
1/2 pk tørrgjær
1 ss fint havsalt
½  ss sukker
3 dl lunkent vann
2 ss god olivenolje

Legg mel og salt i en haug på en ren arbeidsbenk og lag en 15 cm bred grop i midten. Ha gjær, olivenolje og sukker i det lunkne vannet, bland med gaffel og la det stå noen minutter. Så heller du væsken i gropa og blander med en gaffel ved å ta gradvis inn mel fra kanten. Bland det godt med væsken. Når det blir for tungt å blande med gaffel tar du litt mel på hendene og forsetter med å klappe deigen til en liten ball. Kna deigen til du har en jevn, elastisk og myk deig.
Dryss litt mel på deigen og legg den i plastfilm og la den hvile i minimum 15 minutter. Sett ovnen på 250 grader.
Del deigen i 2 like store deler. Dryss litt mel på benken og kjevle ut emnet til en runding på ca 2-3mm tykkelse. Riv av en passende bit aluminiumsfolie. Dryss godt med mel på den og legg pizzaen oppå folien. Den er nå klar til å få på fyll.

Saus:

250 g knuste norske tomater
1 ts tomatpuré
3 fedd hvitløk
1 rød chilli
Fersk oregano
Havsalt og nymalt pepper
Litt sukker

Sett en stekepanne på varme og tilsett tomatene. Smak til med hvitløk og finhakket rød chilli. La det surre forsiktig i ca 20 minutter. Så moser du sausen til en jevn saus, smak til med sitron, sukker, salt og pepper.
Ha et godt lag med saus oppå bunnene.

Topping/ montering:

1 pk TINE Pizzaost med Mozzarella og Jarlsberg
300 g utvannet loin av Dybvik klippfisk
100 g Grillet paprika
1 Rød løk
100 g Calamata oliven (sort)
5 ss finhakket fersk bladpersille
1 lite glass syltet ramsløk
50 g ristede pinjekjerner
100 g gammel dronning fra Den Blinde Ku
2 ss Chilliolje
100 g bacon
1 sitron
Salt og pepper

Ovnsbak den utvannede klippfisken i 200 grader i ca 10 min. Stek spekeskinken mellom to bakepapir i ovnen i ca 10-15 min til det er helt sprøtt.
Lag en pesto av ramsløk, pinjekjerner, gamme dronning og bladpersille ved å blande det sammen med en stavmikser. Smak til med salt og pepper. Mariner skiver av den ferdig bakte klippfisken i pestoen.
Del opp oliven i to. Skjær løken i tynne skiver.
Fordel den revne osten
Fordel marinert klippfisk, oliven, rødløk og grillet paprika oppå osten.
Stek pizzaen nederst i ovnen i 7-10 minutter til den er gyllen og sprø.
Terninger av bacon, fersk bladpersille og chiliolje drysses på toppen av pizzaen like før servering.
PS! Pizzaen kan overdrysses med fersk trøffel hvis du får tak i dette.

Marius Eriksen gjentok fjorårets andreplass, men har helt sikkert skumle hensikter til neste år.

3. plass

Sverre Bech-Sjøthun: Langtidshevet pizza

Målet med denne oppskriften var å komme frem til en pizza som ikke er overkomplisert i tilbereding, men som samtidig byr på en riktig god smaksopplevelse. Resultatet er en pizza med usedvanlig sprø, lett “chewy” og smakfull bunn, og hvor ost og topping fremhever i stedet for å konkurrere med hverandre. De ristede hasselnøttene tilfører en fin smak og tekstur i avslutningen, mens bladpersillen tilfører friskheten den trenger slik at den ikke blir for tung.

Oppskrift:

Bunn:

Deig (nok til 3 to-mannspizza). Lages senest dagen før.
12,5g (kvart pakke) fersk gjær, type blå, smuldres i:
400g (4dl) iskaldt vann
Dæsj god olivenolje tilsettes
600g vanlig hvetemel tilsettes
Dæsj Maldonsalt tilsettes

Det er et vesentlig poeng med langtidsheving pga. både mengde gjær, og ikke minst optimal utvikling av smak: ensymer bryter ned de komplekse karbohydrater i melet til simplere karbohydrater, og dermed dannes en smak og konsistens på bunnen man ikke vil oppnå med kort hevetid.
Årsaken til at alt er i vekt er at mel og tørre varer kan ha forskjellig tetthet. Vekt er dermed det mest nøyaktige.
Salt skal ikke i direkte kontakt med gjær. Salt dreper gjær.
Alt eltes sammen og knas til du får en glatt deig som slipper kantene, men ikke bunnen av bollen. Du vil se at deigen endrer konsistens og blir “glatt” når du har knadd lenge nok, 4-7 minutter.
Foretrekker å bruke håndmixer med deigkroker, siden hendene mine vil overføre varme til deigen, og dette er ikke ønskelig.
Bruk deigskrape til å løsne deig fra bunnen, hell på litt olje og roter deigen til alt er dekket. Dekk med plastfolie, sett til heving i kjøleskap i minimum en dag, men inntil 3 dager.
Alternativ:
Deig deles i 3 like deler (bruk vekt), legges i brødpose innsmurt i litt olje. Én settes i kjøleskap, mens de to andre fryses ned i inntil 3 måneder. Frosne deiger settes til heving i kjøleskap morgenen før servering.
2 timer før servering tas deigen ut i romtemperatur, og legges på ovnsbrett med litt mel på (helst italiensk durum hvete). Minst mulig bearbeiding og trykk gjennom hele prosessen sikrer en meget lett, luftig og sprø bunn. Det gjør også at glutenet ikke er stresset, og dermed er deigen utrolig lett å håndtere.
Danderes forsiktig til en ca 2cm tykk rund deig, og dekkes med plast innsmurt med litt olje, så deigen ikke sitter fast. (Her pleier jeg å splitte opp plastposene som allerede har olje på seg)
Rett før steking dras deigen forsiktig ut og formes etter ønske. Spre over saus, ost & topping.

Saus:

800 gram tomat på klase (feks. Favalance)
Olivenolje til sautering
4 Sjalotteløk, finhakket
4 Hvitløksfedd, finhakket/presset
1 ss Majoram
2 ss Oregano
1 ss Brun farin
1-1,5 ts friskkvernet sort pepper
1-1,5 ts salt (smak)

I en stor sautépanne (ca 24cm), sautér finhakket eller presset hvitløk og finhakket løk i litt god olivenolje til de er blanke, men ikke tar farge – hvitløk blir bitter om den blir brun.
I mens gir du tomatene et snitt i kryss på toppen og blansjer i 1 liter vann i ca 20 sekunder, men følg med  – får de for lenge blir de vassne og vanskelige å håndtere. Ha over i isvann for å stoppe kokeprosessen umiddelbart. Fjern skinnet.
Del tomater i to, fjern stilkfeste, våt kjerne og frø. Frøene har en bitter smak, så disse ønsker vi å kvitte oss med, men kjernen i tomaten inneholder desidert mest umami,  så den ønsker vi å beholde. Passér derfor kjernen gjennom en sil over sautépannen med løken.
Finhakk det ytre kjøttet og ha dette oppi samme sutépanne. Tilsett krydderiene og la dette småkoke i 30 minutter, eller til du får en noe tykk konsistens, som en lettere chunky ketchup. Om en glattere konsistens er ønskelig kan sausen med trygghet kjøres i blender, da tomatfrøene er fjernet, og man unngår den bitre ettersmaken dette ellers ville gitt.
Smaken blir enda bedre av å stå en dag i kjøleskap. Det som ikke blir brukt kan fryses i inntil én måned.

Topping/montering:

Ost
75-100g Jarlsberg
75-100g Mozzarella (helst bøffel)
50g Norzola (Gorgonzola kan brukes med stort hell)
Topping
1-2 Små fenikler, finsnittet, sautert i olje til de begynner å bli myke
Steinsopp i små biter, lett brunet i smør
100g Entrecote, rå i tynne strimler oppå osten
Før servering, oppå pizza:
Håndfull bladpersille, finhakket
50g Hasselnøtt, hakket og ristet

20 min før: Full pinne på ovnen – dess varmere, dess bedre. Varmluft er nydelig, men ikke grill.
Inn i varm ovn, nederste rille i 4-10 minutter. Den er ferdig når osten har en fin, gylden farge og bunnen gylden med mørkere karamelliseringer. Skli pizzaen over på rist og la den hvile i 5 minutter før servering. Risten sikrer at det ikke dannes kondens under bunnen mens den hviler, og bunnen holder seg dermed sprø.

Årets jury hadde en takknemlig oppgave - årets bidrag så veldig gode ut

4. plass

Levard Olsen-Hagen: Pizza Blanco Baccalao

Jeg ønsker med dette å melde meg på til pizza-nm med følgende oppskrift, som kombinerer italiensk pizza med norske råvarer. Mange er skeptiske til klippfisk på pizza, men det er før de har fått smaken på denne urnorske pizzaen.

Oppskrift:

Bunn:

4 dl hvetemel
1,5 dl lunkent vann
20 g gjær
5 spiseskjeer olivenolje
litt salt

Bland gjæren med lunkent vann og olje. Rør inn nesten alt melet. Litt trenger du til utkjevlingen. Kna deigen i 10-15 minutter. Hev i ca 1 time.

Topping:

2 dl TINE crème fraîche
2 fedd hvitløk
pepper
250 gram TINE Jarlsberg revet
1/2 boks artisjokkhjerter
250 gram piccolo tomater
400 gram utvannet klippfisk
en bunt ramsløk
1,5 dl olivenolje
ruccolasalat

Varm opp ovnen til 250 grader.
Finhakk to fedd hvitløk og bland dem med crème fraîche og litt pepper. Fordel på pizzabunnen. Strø over revet ost. La artisjokkhjertene renne av, og del dem i fire. Vask tomatene og del dem i to. Legg artisjokkene og tomatene på pizzaen. Tørk fisken godt, og skjær den i 3-4 millimeter tykke skiver. Fordel klippfisken på pizzaen.
Stek pizzaen i 10-12 minutter. I mellomtiden lages ramsløkolje av hakket ramsløk og olivenolje (bruk gjerne stavmikser). Vask ruccolabladene og tørk dem godt.
Når pizzaen er ferdig, tas den ut av ovnen. Øs litt ramsløkolje over fisken. (Server resten av oljen sammen med pizzaen). Del opp i stykker, fordel ruccola på pizzaen og server .

Årets meget sympatiske vinner fikk klem av mamma på scenen ,-)

Det var veldig gøy å være tilskuer under årets finale. Vi har et veldig bra miljø blant matbloggerne i Norge, hvor alle ønsker hverandre alt godt, og den samme stemningen så ut til å herske blant årets deltakere. I takt med at mat og matlaging blir mer og mer populært her i landet, er det naturlig at slik konkurranser blir mer og mer populære. Rundt omkring i Europa er det veldig utbredt med mat-konkurranser, hvor man både konkurrer om beste pesto, syltetøy og bacon.

Jeg har ikke helt bestemt meg om jeg skal prøve meg igjen til neste år, men det så i hvertfall ut som de fire finalistene koste seg fælt og det gjorde jeg også…

Etter å ha lest dette kommer du aldri til å kjøpe ferdigmajones igjen. Ikke fordi at jeg har noen grusomme historier å fortelle om hva det inneholder, men fordi det er lekende lett å lage sin egen som smaker mye, mye bedre. Oppskriften er lekende lett og jeg har den fra en reklamevideo for Bamix stavmiksere som Gordon Ramsay har lagt ut på Youtube. Jeg skjønner at det ikke er Gordon personlig som har lagt den ut på youtube, så dere kan ta det helt med ro i kommentar-feltet ;-)

1 egg
3 ss hvitvinseddik
saften av 1/2 sitron
1 ss sennep
1/2 ts salt
2 dl solsikkeolje

Bland alle ingrediensene i et beger og ha oppi stavmikseren. Med min Bamix tar det ca. 10 sekund, men jeg tror det tar litt lenger tid med andre stavmiksere. Det funker usansett hvilken stavmisker du bruker, altså ;-)

Det var oppskriften på en grunnleggende majones, så kan du jo selv variere smaken som du vil.

I dag har jeg vært vikar for Yngve Ekern i Aftenposten med en liten artikkel om mat på tur. Det var kjempegøy og bli spurt og enda gøyere å skrive det. Jeg søker i utgangspunktet ikke så mye oppmerksomhet, men akkurat når det gjelder mat og matglede er det noe som er veldig gøy å dele med andre.

Jeg er også veldig opptatt av at ting skal være ordentlig og derfor må jeg bare få skrevet ned følgende: Ved det som må være en glipp fra Aftenpostens side har fotografen til artikkelen ikke blitt kredietert. Det er dumt og jeg håper at det er mulig å korrigere feilen ved en senere anledning. Jeg må i hvertfall få rettet en stor takk til fotograf Peder Austrud som tok alle bildene til artikkelen.

Håper dere prøver noen av oppskriftene – jeg kommer til legge dem ut på bloggen i løpet av neste uke.

Ha en stålende lørdag!

http://1.bp.blogspot.com/_0aG3rbzr_qw/S_boaHmwpgI/AAAAAAAACO4/4cfyiGCBV_A/s1600/parqueguell024.jpg

Jeg skal til Barcelona i slutten av april og tema for mitt vedkommende vil være mat og kulturopplevelser. Der henvender jeg meg på denne måten til dere som leser bloggen min og ber dere om å komme med anbefalinger til restauranter og severdigheter. Jeg kan selvsagt bare slå opp i en turistguide eller google Barcelona, men jeg setter enda større pris å få noen personlige anbefalinger fra noen av deres som har vært der. Kom gjerne med forslag i kommentarfeltet, eller send en mail til olav@hobbykokken.no.

På forhånd takk!

Parallellt med at jeg har blitt stadig flinkere til å lage mat, har hyppigheten på restaurant-besøkene gått tilsvarende ned. Hvis jeg skal sette meg ned å tenke på restaurant-besøkene som har vært opp gjennom så er det lett å komme på hvilken opplevelse som har vært den beste, men kampen om sisteplassen er atskillig hardere. Hadde det ikke vært fordi at jeg er så forbasket veloppdragen så var det nok en del kelnere og kokker som skulle fått så ørene flagret opp gjennom…

Den beste restaurantopplevelsen jeg har hatt er uten tvil turen vi tok til København og Noma for å ferie min kones 30-års dag for et par år siden. Restaurant Noma var på den tiden kåret til verdens 10. beste restaurant, men i år tok den jammen steget opp til 1. plassen. Jeg føler derfor at jeg har en rimelig god pekepinn for å vite hvordan mat og service skal være når man opplever det aller ypperste av begge deler.

Det aller verste jeg vet er når opplevelsen ikke står i forhold til forventningene. Selve definisjonen av god service er jo nettopp at kunden får en bedre opplevelse eller service enn det vedkommende forventet. Det er nemlig det jeg tror er en av grunnene til sukssess til f. eks. McDonalds: Du får akkurat det du forventer. En hamburger som er “stekt” likt hver gang, med dressinger som spesialdesignet til å smake nok til at man kan skille dem fra hverandre, men samtidig lite nok til at ingen synes det smaker for sterkt eller for spesielt. Når man i tillegg vet at pommes fritsen smaker nøyaktig likt hver eneste gang og at drikken du får servert er verdens mestselgende brus ,så har du en trygghet i forhold til å levere etter forventningene som selv mange gourmet-restauranter sliter med å levere.

Når vi er på besøk hos venner og kjente opplever vi ofte at mange er litt nervøse for å lage mat til “selveste hobbykokken”. Dette er selvsagt bare sprøyt, en mer enkel og medgjørlig middagsgjest skal man lete lenge etter – etter min ydmyke mening, selvsagt. Det er egentlig bare en type mat jeg ikke setter pris på å få servert og det er mat som er brent. Man kan gjerne servere Grandiosa når jeg kommer på besøk, men da setter jeg priser at verten tar av plastikken og følger stekeanvisningene på pakka. Bortsett fra det har jeg aldri klagd på maten jeg har fått servert hos noen, hverken under maten eller etterpå.

Det å få servert mat hjemme hos noen er så mye mer enn bare et måltid mat. Det er noe utrolig fint med det å kunne sette seg ned sammen med noen å blir bedre kjent og å dele ting med hverandre. Med de prisene man har på restauranter i Norge blir det ikke til at man går ut å spiser så ofte, slik som er mer vanlig i utlandet. Når man først går ut å spiser er det da med en forventning om servicen og maten skal være bra, i tillegg til at det ligger en implisitt forventning til rene lokaler og god hygiene blant de ansatte.

For å ta det siste først: hygiene. Når man ser på “Hellstrøm rydder opp” på TV3, så er det like sjokkerende hver gang jeg ser dårlig hygiene. “Hellstrøm rydder opp” er ikke et programkonsept hvor restaurantene blir overrasket på noen som helst måte. Tvert imot er det restaurantene selv som søker om å få være med og når Hellstrøm skal komme på besøk er åpenbart avtalt på forhånd. Det er derfor så utrolig dårlig at man allikvel klarer å ha dårlig hygiene når Hellstrøm kommer med TV-kameraene på slep. Hvis jeg opplever dårlig hygiene på resurant kommer jeg aldri tilbake – uansett hvor god servicen eller maten måtte ha vært.

I Norge er vi ikke bortskjemte med god service og når jeg først opplever så er jeg servitørenes beste venn. Man kan ikke sette en pris på god service og det er synd at man nesten må på Michelin-resuranter før man får oppleve det.

Når det gjelder mat, for det er jo kanskje det viktigste når man går på restaurant, så er jeg egentlig ikke så vanskelig å gjøre til lags. Hvis lokalene er fine og rene og servicen er god, så er det faktisk mye jeg kan tilgi fra kjøkkenet i løpet av kvelden. For meg behøver maten egentlig bare å være riktig tilberedt, så behøver det ikke nødvendigvis være så fancy. Det må være opp til den enkelte kokk og restaurant å finne sitt eget inkompetanse-nivå og å ikke gå forbi det nivå. Heller en kjempegod gryterett på restaurant enn å få servert noe mat som de egentlig ikke kan tilberede.

Eyvind Hellstrøm har helt rett i sine observasjoner om at det er mange som tror at det er lett å drive en restaurant. Det er det åpenbart ikke. Eieren av The Fat Duck i England, Heston Blumenthal, er ikke utdannet kokket, men han er et sjeldent unntak. Et fagbrev som kokk garanterer i hvertfall en grunnleggende forståelse av mat og hygiene og det er for meg helt uforståelig at noe tør å drive en restaurant uten å ansette kokker med fagbrev.

I Norge er vi ikke alltid like flinke til å uttrykke hva vi føler, både av negative og av positive ting. Det er til tider veldig stor fokus på at vi må lære å klage når vi ikke er fornøyd, men vi må samtidig også bli flinkere til å gi ros. Gi ros til servitørene når du er fornøyd ok ikke minst til kokken hvis du ser ham eller henne. Skryt til vennene dine av restauranten og husk at det er lov å være litt ekstra generøs med tipsen hvis du er særlig fornøyd….

For ca. 8 år siden kjøpte jeg en stavmikser kalt Bamix Swiss Line. Til hjemmebruk tar jeg ikke særlig hardt i hvis jeg sier at det er den beste stavmikseren på markedet, noe den også burde være tatt i betraktning at det er den i særklasse dyreste også. Den har tjent meg trofast siden 2002, men forleden sviktet den…

Når det gjelder kvaliteten på ting som går på strøm har jeg forlengst forstått at den faktiske kvaliteten på det man kjøper bare utgjør halvparten av det totale kvalitetesbildet. Det er når ting går galt, og det gjør det jo dessverre med jevne mellomrom på elektriske duppeditter, at man får muligheten til å teste noe som er minst like viktig som selve byggkvaliteten og det er selvsagt servicen til dem du har kjøpt den av.

Jeg har aldri hørt om noen som har vært misfornøyd med sin Bamix og jeg vet at rundt omkring finnes det folk som har brukt Bamix´en sin i over 30 år uten feil. Da jeg tok kontakt med importøren, Løkken Trading, uttrykte de forundring over at noe var gått galt. Denne forundringen var riktignok mer av faglig interesse enn et ønske om å ikke yte service.

Jeg fikk beskjed om å sende den til dem slik at de kunne se på den. Da jeg ba om adressen deres ville de faktisk ikke gi den til meg i første omgang. Her er nemlig service-nivået så høyt at de heller ville sende meg en ferdigbetalt pakke-lapp slik at jeg ikke skulle ha noen utgifter ved reklamasjonen – wow!

Jeg fikk kjapt beskjed om at de ikke utførte reparasjoner på Bamix i Norge og at de derfor kom til å sende meg en ny. To dager etterpå var Bamixen tilbake i sitte rette miljø og en kjempefornøyd eier kunne forsette der han slapp…
___

Som en hyllest til Bamix legger jeg her inn en demonstrasjonsvideo med selveste Gordon Ramsay hvor han lager majones med sin Bamix:

Jeg har tidligere skrevet at jeg har vært levende interessert i mat siden jeg var 10 år gammel, så jeg og matinteressen har faktisk sølvbryllup i år! I likhet med alle andre som tar sine interesser seriøst, har jeg hele tiden satt meg mål som jeg har prøvd å nå og som et resultat av det har jeg fått oppleve mye gøy. Jeg har lagd mat alene til over 150 personer i verdens største wok og etter mye prøving og feiling lager jeg nå (i all beskjedenhet) terter som kan konkurrere med hvem som helst. Men, og det er et STORT men…

Men, det er en ting som sjeldent blir nevnt og som de færreste matbloggere og journalister skriver om, og det er alle fiaskoene og eksperimentene som skulle til for å oppnå resultatene man har blitt fornøyd med. Når man har et matblogg, der selve grunnen til at man har den er å dele sin interesse med andre, er det lett å bli navlebeskuende. Det siste skal stå på egen regning, men jeg merker det er gøyere å skrive om den ene gangen jeg fikk til sjokolade-fondant fremfor den 20 gangenen jeg mislyktes. Jeg skulle gjerne ha vist bilder fra noen av mine katastrofer, men når katastrofene først inntreffer er jeg som regel så opptatt med vasking og rydding at kamera og bilder ikke er noe jeg tenker på…

25 år med matlaging har gitt mange triumfer, men minst like mange fiaskoer. Heldigvis blir avstanden mellom hver fiasko større og større, men det er ikke lenger siden enn påsken 2009 enn at jeg serverte en Beef Wellington som var seig som en skosåle. Her vil jeg dele noen av fiaskoene mine med dere, om ikke annet for å motivere til å fortsette når du står der med hele ansiktet full av frukt og juice når du glemte å ha på lokket i et forsøk på å lage smoothie…

• Desember 1998 hadde jeg nettopp blitt sammen en fantastisk flott jente som jeg skulle prøve å imponere på kjøkknet. Denne jenta var så flott faktisk, at jeg 12 år senere fremdeles er sammen med henne og er stolt over å kunne kalle henne min kjære kone. Jeg hadde tenkte å lage ravioli med kjøttfyll, men selv om jeg aldri hadde lagd min egen pasta før, synes jeg ikke at det virket særlig ambisiøst – der tok jeg feil! Oppskriften inneholdt en voldsom mengde med eggeplommer, men det sto allikevel ikke sto i forhold til mengden mel. Resultatet ble at jeg sto å kjevlet på en knallhard pastadeig i nesten tre timer og middagen ble servert kl. 00.30 istedenfor kl. 20.00. Den kvelden fikk min fremtidige kone vist en eksepsjonell evne til overbærenhet og ikke minst en egen evne til å se humoren i situasjonen som for andre kan fremstå som svært dramatiske…
• I mangel av en mandelkvern julen 2006 fikk jeg for meg at min KitchenAid kjøttkvern kunne gjøre sammen nytten. Jeg prøvde å kverne mandlene med friskt mot med det resultat at mandlene ble sittende fast i kverna og alt oljen i mandlene ble presset ut. Dette resulterte i en steinhard masse som var så godt som umulig å få ut av kverna igjen. Jeg brukte nesten 4 uker på å gjøre kjøttkvernen klar til bruk igjen og de involverte en rekke forskjellige vannbad med kjemikalier som ikke har noenting å gjøre på en kjøkken…
• Jeg har en veldig flink og matinteressert kamerat som vi inviterte hjem til oss i påsken i fjor. Jeg pleier alltid å legge litt ekstra innsats i det når Tormod og Hege er på besøk, så lista var lagt der den skulle være: høyt. Det som skulle bli en perfekt Beef Wellington hadde egnet seg mye bedre som skosåle og var ikke akkurat glansnummeret som jeg hadde håpt at det skulle bli. Skorpen rundt var lagd av brioche-deig og har i ettertid blitt selve symbolet på at hovmod står for fall og at man ikke kan hvile på laurærene når man lager mat. Lammekjøttet jeg brukte var nemlig slett ikke villig til å tilgi at jeg hadde hatt den en hel time for lenge inne i ovnen..
• For seks år siden skulle jeg smelte noe smør til en kake. Mens smøret smeltet oppdaget jeg at jeg hadde altfor få egg til å lage kaken med, så jeg gikk opp til butikken for å kjøpe flere. Den dag i dag er jeg helt overbevist om at jeg husket å ta av gryten fra stekeplaten, men jeg ble uansett møtt av en tykk og svart røyk da jeg kom hjem fra en handletur som varte i maks 15 minutter. Smøret hadde nemlig selvantent og forårsaket en voldsom røykutvikling. Plastikken i kjøkkenvifta smeltet med det resultat at hele vifta falt ned og knuste den keramiske kokeplaten! Smørsmelting har alltid blitt gjort med falkeblikk siden…

Jeg stopper her, men jeg regner med at du tror meg når jeg sier at tabbe-lista er mye lenger enn dette. Jeg skal komme tilbake med flere fiaskoer, men i mellomtiden vil jeg gjerne høre litt om dine katastrofer på kjøkkenet i kommentar-feltet… ;-)