Man trenger ikke finne opp kruttet hver gang man skriver et innlegg på en matblogg og det er det virkelig ingen som kan anklage meg for etter å ha lest dette. I dagens middag (hamburger) hadde vi små, pannestekte norske nypoteter. I den grad det var noe spesielt med dem, utover at de smakte helt utrolig godt, var det at de var stekt i panne på svak varme i litt over en time.

En kamerat av meg som er kokk, tipset meg for mange år siden om å ha litt hvetemel på potetene når jeg lager båtpoteter i ovnen. Det er et kjempebra tips fordi potetene får en ordentlig fin og sprø overflate. Utover det hadde jeg bare noe spiseskjeer med olje og litt salt og pepper.

Det er et utbredt misforståelse av slow food alltid tar veldig lang tid å lage. Det er jo forsåvidt slow food-bevegelsen sin egen feil i og meg at de ikke akkurat har valgt et navn som gir inntrykk av fart og spenning. Navnet “slow food” er imidlertid ut uttrykk for et alternativ til fast food-bølgen som for alvor gjorde sitt inntog i Europa på begynnelsen av 1980-tallet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis et uttrykk for hvor lang tid det tar å lage maten. Det er mye godt mat som bare tar 15 minutt å lage som absolutt må kunne kalles slow food.

Potetene på bildet har blitt stekt på svak varme i litt over en time og kan således ikke akkurat bli kalt særlig raske å lage. Fordelen er imidlertid at man slipper å holde øye med dem og jeg har ikke på noe tidspunkt rørt i panna. Potetene blir nydelig gjennomstekte og mens potetene sto å godgjorde seg kunne jeg lage resten av middagen, rydde opp på kjøkkenet og til og med leke litt vannkrig med datteren vår.

Slow food er ikke bare et uttrykk for mat lagd fra bunnen av og et opprør på fast food-kulturen. Slow food er også en livsstil hvor man tar et steg tilbake fra hverdagens kjas og mas for å sette pris på små og store gleder i livet. Og det er en deilig livsstil – tro meg!

Det er fort gjort å glemme at mange av de rette som vil i dag ser ned på som enkel hurtigmat har blitt så populære fordi at de faktisk smaker godt – eller rettere sagt: de smakte i hvertfall godt i sin opprinnelige form…Det har på mange måter blitt et slags prosjekt for meg de siste årene å redde hurtigmat fra fortapelsen og rette opp deres dårlige rykte. De fleste vet at hamburger kan være så mye mer enn den varianten vi får på de store hamburgerkjedene, men har du noengang prøvd å lage kylling-nuggets selv.

Jeg er ikke særlig begeistret for å kjøpe kjøtt- eller kyllingdeig, men hvis du har dårlig tid eller ikke har riktig utstyr til å lage din egen kjøttdeig så kan du jo gjerne kjøpe kyllingkjøttdeig til denne oppskriften. Jeg beregner 1 kyllingbryst pr person (100 g) så til en oppskrift til fire personer blir det altså 400 g kyllingkjøttdeig eller 4 kyllingbryst. Vi får da følgende oppskrift:

400 g kyllingkjøtt, finhakket
1 egg
1 løk, finhakket
50 g parmesan-ost
100 g brødsmuler
1/2 ts salt
1/2 ts pepper
1/4 ts cayenne-pepper
Til panering: brødsmuler, rasp eller panko-mel (kjøpes i Asia-butikker)

Fremgangsmåte:
Bland sammen alle ingrediensene, enten for hånd eller i en kjøkkenmaskin, og la blandingen få sette seg i kjøleskapet i ca. 30 min. Vask hendene godt og lag små boller at blandingen og trykk dem flate med hendene. Det er viktig at bollene er ca. like tykke og like store for å få en jevn steketid. Vend bollene i brødsmuler og stek nuggetsene på middels sterk varme i ca. 3-4 min. på hver side til de er gyldne.

Gjør gjerne som på hamburgerkjedene og server med pommes frites og ketchup eller en eller annen form for dip-saus.

Enjoy!

Min kone har slått til igjen – både med middagsmat og fotografering. Det er enkelt. Det er godt. Det er sunt. Det er det kommer til å spise til middag i morgen….

At wok er kjemperaskt å lage er jo en påstand som de fleste egentlig har akseptert for lengst. Men er det egentlig sant? Alle disse grønnsakene skal jo kuttes av noen – og før du sier det: nei, ferdige grønnsaksposer i frysedisken er ikke aktuelt ;-) Når vi drar frem woken er det ikke ut fra et ønske om at det skal gå så fryktelig fort, det er først og fremst en anledning til å lage sunn og god mat som er full av grønnsaker. Det er også en fin anledning for vår datter på snart fire år til å trene på å kutte grønnsaker med barnekniven sin. (Ta det med ro, kjære deg som jobber i barnevernet – pappa følger med hele tiden).

Dette er veldig enkelt, og i tråd med det jeg har jeg skrevet tidligere om at jeg på denne bloggen vil jeg begynne å dele enda mer om hva slags mat vår lille familie spiser i hverdagen. Dette er vårt alternativ til Grandiosa, siden det tar ca. like lang tid å lage. Det er imidlertid mye sunnere og ikke minst smaker det mye bedre.

For at dette skal gå fortest mulig begynner jeg å koke opp vannet til risen  først. Vi begynner å bli flinkere og flinkere til å tenke på miljøet og energiforbruk hjemme hos oss, så derfor gjør jeg følgende når jeg koker opp vann: Hvis man koker opp vann i en gryte, brukes bare halvparten av energien til å faktisk varme opp vannet. Hvis man derimot bruker vannkoker, brukes over 90% av energien til å varme opp vannet. Jeg tar derfor et par desiliter med vann oppi gryta og skrur på plata på full guff. I mellomtiden koker jeg opp alt vannet jeg trenger til å koke risen i vannkokeren. Det pleier å koke ca. samtidig, så da heller jeg bare vannet fra vannkokeren over i gryta. Så tar jeg oppi risen (vi bruker ofte de posene som tar 16 minutt å koke, husker ikke hvem som lager dem) og begynner med kjøttet og grønnsakene. Sett på woken før du begynner å kutte grønnsakene, så går det fortere å komme i gang når du er klar.

Oppskrift:
1 pk kyllingfilet (2 kyllingbryst)
2 ss hvetemel
4 ss olje (vi bruker peanøtt/jordnøtt-olje eller solsikke-olje)
2 ss soja-saus
1 purre
1 løk
1 (rød) paprika
1 gulrot
1 håndfull cashew-nøtter

Fremgangsmåte:
Kutt kyllingen i like store stykker, ca. 2*2 cm. For å få en litt sprø overflate, vender jeg kyllingbitene i litt mel før jeg steker dem. Kutt så alle grønnsaken i ca. like store biter. Siden wok skal går fort og stekes ved høy varme er det faktisk veldig viktig å kutte jevne og tynne biter. Når du har kuttet alt sammen steke  du først kyllingen og så er det bare å ta oppi grønnsakene – cashew-nøttene og soya-sausen tar du oppi helt til slutt.

Hvis du kutter grønnsakene i normal hastighet burde woken være ferdig ca. samtidig mer risen.

Dette må vel være en av de enkleste oppskriftene jeg noen gang har lagt ut på bloggen, men av og til er det enkle også det best. Det burde i hvertfall ikke være spesielt avskrekkende for de fleste.

Bon apetit!

Nå er jo ikke påsken så fryktelig langt unna, og det blir liksom ikke påske før lammet er servert. Etter mottoet “Det enkleste er ofte det beste”, serverer du et lammelår som er så godt, mørt og saftig at gjestene snakker om det helt til neste påske…

Med litt smør, krydder, et godt lammelår og et steketermometer blir det så godt at det kunne ha blitt servert på en hvilken som helst restaurant. Det hele forutsetter imidlertid at du har ekstra mye til overs av den hemmelige ingrediensen: tid. Her skal det langtidsstekes på lav temperatur, så hvis du ikke er typen som liker å planlegge ting på forhånd, så anbefaler jeg å finne en annen god oppskrift på lam.

Bindevev og mørhet
Først er det viktig å forstå hvorfor vi gjør dette: Alt kjøtt har bindevev, såkalt kollagen, i seg. Jo mer musklene blir brukt, desto mer bindevev er det i dem. Indrefilet er f. eks. en stykning fra en del av dyret som ikke blir så mye brukt, derfor er det desto mindre bindevev i kjøttet. Nakken er brukt mye hos de fleste dyr, derfor inneholder den ofte mye bindevev og oppfattes da som seigere enn f. eks. indrefilet når du spiser den.

Hvis du ser på innholdsfortegnelsen til en pakke med gelatinplater, så finner du bare èn eneste ingrediens: kollagen. Gelatin fremstilles altså av bindevev fra dyr, og det er denne kunnskapen vi benytter oss av når vi skal langtidssteke kjøtt. Kollagen kan kun omdannes til gelatin hvis det utsettes for lav varme over relativt lang tid, derfor vil man aldri oppfatte at denne prosessen skjer ved høy varme på kort tid.

Når bindevevet omdannes til en gelè-liknende konsistens (gelatin), blir det også lettere å tygge kjøttet fordi det er bindevevet om holder muskelfibrene så tett sammen. Denne prosessen gjør ikke noe med selve muskelfibrene, men siden de blir løsere vil kjøttet altså oppfattes som mer mørt. Når gelatin i seg selv oppfattes som mykt og mørt i munnen, sier det seg selv at her er vi på sporet av noe veldig, veldig godt…

Mengdeberegning
Hvis man bestiller et lammelår med bein, pleier man å beregne ca. ½ kilo kjøtt pr. person hvis det skal brukes som hovedrett. Husk å bestille lammelåret hos slakteren i god tid før påske. Som sørlending pleier jeg å ta turen til den fantastiske Slakter Eide i Lillesand, men det hender jo også ofte at vi drar bort til svigers i Stavanger rundt påsketider, og da handler vi lammelåret hos den minst like fantastiske Slakter Idsøe. Når du først er hos en god slakter må du huske å slå av en liten prat hvis ikke køen er altfor lang, her kan du nemlig plukke opp mange fine tips. Jeg er for øvrig aldri på besøk hos verken Eide eller Idsøe uten å kjøpe noen deilige pølser med meg hjem.

Hygiene
Når man langtidssteker på lav temperatur er det èn ting som blir ekstra viktig: hygiene. Så lave temperaturer som vi steker kjøttet på i dette tilfellet blir det en potensiell yngleplass for bakterier, så her er god hygiene bokstavelig talt livsviktig for at vi skal gjennomføre det uten fare for liv og helse. I Norge er vi så heldige at vi har gode rutiner på helse og sykdomsforebygging hos dyrene vi spiser, så hygieneproblematikken dreier seg her om utsiden av kjøttet. For å være på den sikre siden, heller jeg derfor kokende vann over lammelåret før jeg skal gni det inn med smørblandingen.

Smør-blanding
Oppskriften på smør-blandingen ser slik ut:

250 g smør, romtemperert og kuttet i biter
5 fedd hvitløk, finhakket
2 ts rosmarin
½ ts salt
¼ ts pepper

Bruk kjøkkenmaskin til å blande sammen ingrediensene, og legg blandingen i en skål dekket med plast til den skal brukes.

Bruk av varme
Selv om vi her skal langtidssteke på lav temperatur, begynner vi likevel med høy temperatur i ovnen når vi skal steke lammelåret. Vi ønsker nemlig en fin mørk farge på kjøttet som bl. a. skjer gjennom karamellisering av melkesukkeret i smøret. Jeg skrur derfor opp varmen til 250 grader før jeg setter kjøttet i ovnen. Når lammelåret går inn i ovnen, lar jeg det steke på 250 grader i 10 minutter for så å skru ned til 65 grader, som er den temperaturen det skal steke på resten av steketiden.

Så går vi i gang….
Jeg tar utgangspunkt i at du skal få gjester på besøk en eller annen gang mellom kl. 16 og 20. Det er jo en av de tingene som er så fint med langtidssteking – en time fra eller til gjør overhodet ingenting! Du kan derfor begynne på kvelden dagen før du skal ha gjester.

Først tar du lammelåret ut av kjøleskapet og smører det inn med smørblandingen. Husk å “vanne” lammelåret med kokende vann og vaske hendene godt før du gnir det inn med smør.

Deretter stikker du nålen på det digitale steketermometeret inn i den tykkeste delen av låret – pass på at du ikke treffer bein, da får du unøyaktig temperaturmåling. Sett lammelåret på en rist med en stekeplate under for å samle opp fettet fra smørblandingen.

Skru ned fra 250 grader til 65 grader og la det stå over natten. Mens du ligger og sover vil kjernetemperaturen ha steget med ca. 45-50 grader. De fleste ovner er ganske unøyaktige, så resten av dagen frem til du skal servere må du nok basere deg på å gå litt frem og ilbake for å sjekke at temperaturen holder seg bra. Du kommer til å måtte skru opp og ned på temperaturen litt for å komme i mål, men det viktigste er at kjernetemperaturen når 65 grader og holder seg der en god stund, gjerne noen timer.

Hviling
Tradisjonelt sett har man fått høre at man skal la kjøttet hvile, gjerne en halv times tid før man begynner å skjære i det. Hovedgrunnen til dette er at varmen skal få lov til å trekke helt inn i kjøttet og at kjøttsaftene  skal få “satt” seg før du begynner å skjære i kjøttet. Når temperaturen begynner å gå ned, blir kjøttet litt fastere, det holder formen bedre og kjøttets evne til å holde på vann/fuktighet øker. Å la kjøttet hvile litt før servering gjør derfor kjøttet letter å kutte i og reduserer mengden med væske som renner vekk når du skjærer kjøttet. I den forbindelse er det også viktig med en meget skarp kniv.

Når vi har langtidsstekt med samme temperatur i ovnen som det er i kjøttet, trenger man ikke nødvendigvis å la kjøttet hvile like lenge som hvis det hadde blitt stekt på høyere temperaturer. Da er det nemlig ikke fullt så mye “restvarme” i den ytterste delen av kjøttet, og selve kjøttstykket har en jevn temperatur.

God påske – bæææ!

Dette er en av min kone favoritt-retter og en av de få tingene her i huset jeg ikke får lov til å lage. Derfor har jeg bedt henne om oppskriften og den kommer her.
2 personer:
1 stk kyllingbryst
1 håndfull ruccola-salat
100 g pasta
10 stk cherrytomater, kuttet i fire
1/4 agurk
1/2 pakke sukkererter
Krutonger av 3 skiver brød
2 champinonger
Rømmedressing, gjerne tzatziki

Fremgangsmåte:

• Del kyllingbrystet i biter og stek det i litt olje på middels sterk varme, ca. 5 min.
• Vask ruccola-salaten
• Kok opp 100 g pasta etter anvisning på pakken
• Vask cherrytomatene og del dem i fire.
• Vask agurken og del den  i små biter.
• Vask sukkerertene og del dem i biter.
• Del brødskivene i like store biter og stek dem i litt olje på middels sterk varme til de blir gyldenbrune, ca. 5-8 minutt.
• Rense soppen og kutt i skiver. Stekes i litt olivenolje på middels sterk varme i 5-7 minutt.
• Serveres med valgfri rømmedressing, gjerne tzatziki.
• Bland sammen alle ingrediensene og ha dressing over.

Kryss fingrene og server!

Det er kjempegøy å eksperimentere på kjøkkenet, men det er ekstra gøy når man får en idé som smaker minst like godt i virkeligheten som den gjorde oppe i hodet. Vi har en herlig liten datter på tre år, og hun synes det var helt fantastisk gøy at fisken var grønn utenpå…

Mange vegrer seg for å panere fisk selv og tyr fort til frysedisken. Panering er imidlertid kjempelett og du får full kontroll på smaken. Først kutter du opp passende stykker av fisken og så vender du dem i mel:

Deretter vender du dem i pisket egg:

Og så er det bare å steke dem i panna:

Oppskrift til 4 personer

Urtepanert ulke
4 fileter av ulke, eller annen hvit fisk
1/2 potte med valgfrie friske urter, jeg har brukt persille
1/2 loff i skiver, gjerne noen dager gammel
1/2 ts salt
1/2 ts pepper

100 g hvetemel til panering
1 egg til panering
2 ss olje til steking

Fremgangsmåte:

• Ha urtene, brødet, salt og pepper i en kjøkkenmaskin eller blender. Kjør til alt er finhakket og brødsmulene har blitt grønne, ca. 1-2 minutt.
• Vend fiskefiletene i mel og så i egg. Så vender du fisken i de grønne brødsmulene og steker på middels sterk varm i panne ca. 4-5 minutt på hver side.

Beurre Blanc-saus
2  Sjalottløk
1 dl  Hvitvin
2 dl  Fløte
3 ss  Smør
1 ts  Sitronsaft, presset
1/4 ts  Sukker

Rens og finhakk sjalottløk og surr blank i olje. Tilsett vin og kok ned med en tredjedel. Tilsett fløte og kok ned en gang til. Tilsett sitronsaft og sukker og smak til med salt og pepper. Rør inn smør rett før servering.

Saltkokte poteter
20 små mandelpoteter, eller andre poteter du liker
100 g havsalt

Kok de vaskede potetene i vann med mye grovt salt. Så lenge skallet er inntakt kommer ikke potetene til å smake altfor salt. Hell av vannet og damp potetene tørre i kjelen.

Glaserte gulrøtter
500 g  Gulrøtter
Salt og pepper
1 ss  smør
4 ss appelsinjuice eller vann
1 ss  sukker

Vask og skrell gulrøttene. Kutt gulrøttene i staver eller skiver. Kok gulrøttene møre i lettsaltet vann. Sil av vannet.

Smelt smør i en kasserolle. Tilsett gulrøtter, sukker vann/appelsinjuice. Frés over sterk varme til gulrøttene er karamelliserte. Da skal de være gylne på farge.

Da er det bare å legge det på tallerkenen og servere! :-D

Det er ikke noen hemmelighet at jeg er begeistret for Heston Blumenthal, innhaveren av verdens nest beste restaurant de siste tre årene: The Fat Duck. Han har ingen kokkeutdannelse, men det ser ikke ut til å plage han nevneverdig. Han har lagd en TV-serie som heter “In Search of Perfection”, der han tar for seg klassikere som han gjenskaper til perfeksjon. Jeg har selv prøvd meg på den erkebritiske retten “fish and chips“.

Det første vi gjør er å besøke den lokale fiskebutikken for å skaffe en god, hvit fisk. For anledningen har jeg valgt lyr, en fisk som jeg er veldig glad i. Først skjærer du fisken i passende biter som vist under, så vender du bitene i mel.

Og så kommer vi til selve rosinen i pølsa: tempura-røren. Det finnes utrolig mange varianter av tempura, men de viktigste elementene for en god og sprø tempura-blanding er:

• Kalde ingredienser
• Mye kullsyre
• Varm olje til fritering

Du trenger følgende utstyr til å frityrsteke fisken din selv:

• En solid stål-gryte med tett, omsluttende lokk
• 1-1,5 liter olje til å fritere med, gjerne peanøtt-olje eller solsikkeolje
• 1 hullsleiv i metall
• 1 sifong
• 2-3 gasspatroner til sifongen

Etter mye prøving og feiling har jeg kommet frem til denne lista med ingredienser:

• 350 g hvetemel
• 50 g maisenna
• 10 g salt
• 10 g bakepulver
• 1/2 ts cayenne-pepper
• 5 dl Farris, eller liknende sprudlevann

Bland sammen alle ingrediensene til du har en jevn masse, det gjør ingenting om det er klumper i den. Fyll sifongen 2/3 full, og la det stå i kjøleksapet en times tid. Røra skal være god og kald.Etter å ha varmet opp oljen til mellom 180-200 grader, tar du 2-3 kullsyre-patroner i sifongen og spruter innholdet opp en bolle.

Deretter dypper du fiskebitene i tempura-røren og tar dem deretter forsiktig opp i røren, to og to av gangen. La dem fritere til de blir gylden-brune, ca. 4-6 minutt.

Hobbykokken.no er ikke en vennegjeng eller et kjærestepar. Det er bare meg (Olav), grytene mine, knivene mine og det jeg har i kjøleskapet. Og så kameraet mitt selvsagt. Derfor ble det ingen bilder av selve friteringen – å legge fiskebiter ned i en gryte der oljen holder 200 grader med kamera holdes i den andre hånda ble for vilt for meg – sikkerheten ble prioritert. Men sånn så det altså ut til slutt:

Som du kan se blir det mye røre. Den skal være så sprø og lage så mye lyd at du må sende ut nabovarsler når du spiser den! Min kjære kone foretrekker å spise dette med remulade – jeg holder meg til det enkle: kun fisk og pommes frites!

Lykke til!

Det er høy terskel for å lage hjemmelagde pommes frites for mange – der er synd, for det er utrolig godt! Det er vel egentlig selve friteringen som får folk til å vegre seg, men det er det ingen grunn til. “Det er bare slappe kokker på kjipe restauranter som lar det brenne i frityren” har Jamie Oliver en gang sagt, og det er jeg enig i. Den nervøse hobbykokken står nemlig å vokter frityrgryta som en smed og brannslukkingsapparatet er aldri langt unna….

Velg riktig olje
Velg olje som tåler høye temperaturer. Dette er f. eks. jordnøtt/peanøtt-olje og solsikke-olje.

Velg riktig utstyr
De som er glad i å fritere kjøper seg ofte en egen frityr-koker, det har ikke jeg gjort til tross for at min kjærlighet for kjøkkenutstyr er sterk. Det har rett og slett den enkle grunn at jeg ikke friterer så ofte og at jeg liker å full kontroll på friteringen. Jeg innbiller meg at jeg hadde blitt slapp og ukonsentrert hvis jeg hadde en egen maskin til å fritere i med temperaturregulering. Når man friterer er det bare godt å være litt på tå hev – det er ikke ofte man håndterer ting som er selvantennelig ved høy temperatur på kjøkkenet.

Jeg bruker derfor en god, tykkbunnet kjele med godt og tett lokk. Skulle uhellet være ute er det nemlig ikke vanskeligere enn å ta lokk på brannen – så slukker brannen umiddelbart. Hva du enn gjør: ikke prøv å slukk en eventuell frityr-brann med vann – da eksploderer det rett i fanget ditt.

Temperatur
Det beste og mest nøyaktige er å bruke et digitalt steketermometer som tåler opp til 200 grader. Det finnes noen andre triks for å måle temperaturen, men de er ikke så nøyaktige. De mest kjente triksene er å holde skaftet på en tresleiv i oljen til den begynner å boble, da er det mellom 150-180 grader varmt. En annen ting du kan gjøre er å ha en loffterning nede i gryta – hvis det blir gyldenbrun i løpet av ca. 30 sekunder så er det varmt nok. Ingen av disse metodene er spesielt nøyaktige, men det får gå i mangel av et steketermometer.

Et lite triks
Et lite triks er å friterere i to omganger: Først koker du potetene møre på 150 grader i 8-10 minutt, så tar du dem opp av gryta og lar dem dryppe av på et stykke papir. Dette kan du gjøre tidlig på dagen hvis du skal ha gjester, og lar dem stå i romtemperatur dekket med plast til rett før du skal servere. Pommes Frites smaker best når de er rykende varme, så du kan fritere dem for andre gang rett før servering. Da varmer du oljen opp til mellom 180-200 grader  og friterer til dem blir gyldenbrune, det tar ikke mer enn 2-3 minutter.

Sånn, nå begynner vi:
Bruk 1-2 store poteter per person, avhengig av hvor sultne dere er. Kutt dem i like store biter som på bildet, og tørk dem ved å legge dem på en kjøkkenhåndkle.

Varm opp oljen til 150 grader og ta potetene oppi. Ikke stek altfor store mengder av gangen, da synker temperaturen for mye og du kommer til å stå hele kvelden over gryta. Ikke dump alle sammen opp i gryta samtidig heller, da kan du fort stå med hele genseren full av olje. Olje som holder 150 grader gir som regel 2. grads forbrenning – 1. grads forbrenning hvis du har “flaks”. Jeg sier ikke dette for å skremme, men for å sørge for at du har tilstrekkelig respekt for prosessen. Det beste du kan gjøre for å unngå at det spruter opp olje er å sørge for at den ytterste biten har kontakt med overflaten før du slipper den, slik jeg har gjort på dette bildet:

Etter ca. 8-10 minutter i gryta skal de begynne å ha fått litt farge, men ikke så mye. Potetene skal se ut sånn ca. som dette:

Så er det på tide å bruke hullsleiva i metall som du bare pleier å bruke til juletorsken og fiske om potetene. La den få dryppe av på et papir, og legg dem i en skål dekket med plastikk til rett før du skal bruke dem. Skru av platen og sett gryta til side. Rett før du skal servere maten varmer du opp oljen på nytt til mellom 180-200 grader og friterer på nytt til de blir gyldenbrune, ca. 2-3 minutt. Og så får vi dette resultatet:

Den perfekte pommes frites skal serveres rykende varm. Den friterte skorpen rundt skal være rundt 1 mm tykk og være knallhard og sprø – innmaten skal være som deilig og fløyelsmyk potetmos. Til slutt kan du salte og krydre som du vil. Selv bruker jeg Maldon salt.

Lykke til!

Jeg vil på det sterkeste anbefale dem som slanker seg å lese videre til, for denne potetmosen er ikke for dem med trange blodårer. Her er det fløte, melk og smør i skjønn forening, så vil får la dem som skriver om helsekost fortsette å gjøre det og bare si en gang for alle at dette ikke er hverdagsmat…

Du trenger følgende utstyr:
-Potetskreller
-Potetmoser
-Stor gryte
-Kjøkkenkniv
-Kuttebrett

Ingredienser:
1 kilo poteter, skrelt og kuttet i like store biter
100 g smør
1 dl Creme Fraiche
2 dl fløte
1 ts salt
1/2 ts pepper, fersk kvernet
1/2 muskatnøtt, nyrevet

1. Kok potetene til de er møte, det tar ca. 17-20 minutter. Stikk dem med en skarp kniv, og hvis det går lett gjennom så er de klare.
2. Sil vekk kokevannet og la potetene dampe av i noen minutter.
3. Ha potetene i en potetmoser (som f. eks. den på bildet) og ha det oppi en kjøkkenmaskin og bland det sammen til en jevn masse. Hvis du lar den gå for lenge i kjøkkenmaskinen kan blandingen blir litt seig, og som et alternativ kan man blande det sammen for hånd med en sleiv.
4. Bland sammen de øvrige ingrediensene og varm det opp igjen i en gryte.

Server!

Foto: Hanne Stensvold

Journalist i Maison Mat & Vin, Hanne Stensvold, gjør med dette retur som gjesteblogger på hobbykokken.no til mine leseres store fornøyelse – garantert. I hver eneste utgave av Mat & Vin viser Hanne at hun er en meget flink jounalist og fotograf, men i juleutgaven av Mat & Vin (som kommer i salg førstkommende mandag) viser hun også at hun er en kløpper med figurmarsipan. Hun er faktisk så flink at jeg må ha tungen rett i munnen hvis jeg skal matche henne til jul – og jeg har lagd maaange marsipan-figurer opp gjennom….

Denne gangen lærer hun oss å lage den Koreanske nasjonalretten Kimchi, som jeg selv har lagd flere ganger etter at jeg fikk denne oppskriften for noen uker siden. Tusen takk nok en gang, Hanne og velkommen tilbake når som helst!

Kimchi (fermenterte grønnsaker)

Koreas nasjonalrett

1 liten kinakål, finsnittet (evt. nykål el. Hodekål)
1 bunt gulrøtter (5-7 stk.), finskivet
10-15 reddiker, finskivet
2 strøkne ss salt
2-3 ss fiskesaus
3-4 cm ingefær
2-3 chili, evt. med frø
1 kinesisk hvitløk

Jeg bruker den tynneste skjæreskiven på kjøkkenmaskinen til gulrøttene og reddikene, og snitter kålen for hånd.

Bland kinakål, gulrøtter og reddiker med salt og fiskesaus. Kjør ingefær, chili og hvitløk med en stavmikser eller i en kjøkkenmaskin til fin-finhakket. Bland godt inn i grønnsakene. Ha kimchien i en litt stor plastbolle eller boks (jeg bruker en gammel, avkuttet 5 l dunk med Imsdal). Press det godt ned i og dekk til med en tallerken eller aluminiumsfolie (alu.folie er visstnok ikke så lurt sånn helsemessig?!). Sett en vekt oppå, f.eks. en 1 ½ l flaske fylt halvveis opp med vann. La kimchien stå under press på kjøkkenbenken i 3 dager. Du kan smake etter to. Dannes det veldig mye væske, kan noe helles av underveis.

Kimchien kan oppbevares i en tett container eller syltetøyglass i kjøleskapet i flere uker.

Blir kimchien for salt er det krise, så begynn forsiktig. Hvor sterk du vil ha den kommer jo også an på hvor tøff du er, så her må du prøve deg fram. Det er godt når den er sterk, men det finnes jo grenser. Det finnes jo hundre varianter, men dette er et godt sted å starte.

Kimchi kan spises til alt; som tilbehør, snacks, i supper og noodler, til sushi og selvfølgelig til rå salma-laks…

Ps. Du kan følger hanne på twitter: @sthanne