Min oppdagelsesreise for å finne ut ting man kan bruke trykkoker til fortsetter, og denne gangen har turen kommet til risotto. Risotto tar vanligvis 15-20 minutter og lage og er i utgangspunktet ikke kjempevanskelig å få til. Selv om detdet kanskje ikke er så vanskelig krever det likevel at man følger med når man holder på å lage det og det er i ærlighetens navn ikke alle som får det til allikevel.

En av de tingene som er så fantastisk med trykkoker er at det er lett å gjenskape resultater bare ved hjelp av en klokke. Ved å finne riktig antall minutter for å få perfekt resultat kan man gjenta suksessen gang etter gang i ettertid bare ved å følge med på klokka.

Sous vide og trykkoking har det til felles at det er vanskelig å smake seg frem underveis når man holder på med det. Man må ta maten i enten en vakuum-pose eller trykkoker, skru på stoppeklokka og la det stå til. Dette involverer ofte en det prøving og feiling i begynnelsen og da er det viktig å ta notater underveis. Det finnes dessverre ikke mange (gode) kokebøker om trykkoking, så da blir det viktig å bruke internett. For meg er hippressurecooking.com den siden jeg alltid vender tilbake til og det er den som er utgangspunktet, spesielt i forhold til koketid, når jeg skal prøve noe nytt med trykkokeren.

Denne gangen har jeg lagd en variant av den meget kjente risotto-retten Risotto alla milanese, men fremgangsmåten fungerer veldig bra på de fleste varianter av risotto. Det er litt vanskelig å bli klok på hva slags kraft man skal bruke når man lager denne risottoen, for nesten uansett hva slags oppskrift jeg finner frem til brukes det forskjellige typer kraft. Det tre gjennomgående er imidlertid grønnsakskraft, kyllingkraft og kjøttkraft av oksekjøtt. Kyllingkraft brukes bl. a. av Jamie Oliver, grønnsakskraft brukes i Moderinst Cuisine, mens kjøttkraft av okse brukes i den italiensk matbibelen Sølvskjeen. Selv liker jeg den best med kjøttkraft.

Her er min oppskrift på Risotto alla milanese til 2 personer:
5 dl kjøttkraft
1 dl hvitvin
200 g riostto-ris, jeg har brukt arborio denne gangen
50 g smør
1/2 løk, finhakket
75 g parmesan, finrevet
0,5 g safran (ca. 20 safrantråder)

Framgangsmåte:

• Smelt 50 g smør på middels sterk varm i trykkokeren. Tilsett ris og løk og stek til begge deler blir gjennomsiktig, ca. 5-8 minutter.
• Tilsett kjøttkraft, hvitvin og safran og kok opp med lokket på til du ha fått fullt trykk.
• Skru ned varmen og kok videre på fullt trykk i 7 minutter.
• Få ned trykket ved å ha trykkokeren over i vasken og hell rennende kaldt vann over den til trykket er ute.
• Åpne lokket på trykkokeren, tilsett parmesan og rør rundt. Smak til med salt hvis nødvendig.

Server

Dette må være den enkleste maten jeg noensinne har skrevet om på denne bloggen. Denne gangen er det ingenting hokus-pokus, ingen trykkoker eller temperaturkontrollerte vannbad. Dette er rett og slett det vi spiste til middag i dag og det er blant vår fem år gamle datters livretter.

Det tok ganske nøyaktig 12 minutter å lage og det er fortere enn det meste man kan kjøpe av halv- og helfabrikata, med mindre man involverer mikrobølgeovn selvsagt.

Jeg har dessverre «jukset» litt, men det er uskyldig juksing for det innebærer bare at jeg har laget tomatsausen på forhånd. Hver lørdag morgen lager vi nemlig en deilig tomatsaus som vi bruker i forskjellige varianter i uka som kommer, det gjør det veldig fleksibelt hvis vi har glemt å planlegge middag en dag.

Tomatsausen har følgende ingredienser:
1 stk løk, finhakket
1 stk hvitløksfedd, finhakket
1 gulrot, finhakket
2 ss olivenolje
2 ss tomatpuré
2 bokser hakkede tomater
1 ts oregano
1 ts timian
1 ts sukker
salt og pepper

Stek gulrot, løk og hvitløk i olje på middels sterk varme i 4-5 minutt til løken er blank. Tilsett de øvrige ingrediensene og kok opp. La det småkoke i i ca. 10 min. eller enda lenger hvis du har tid og vil ha en litt tykkere og fyldigere saus. Purer med stavmikser hvis du liker en glatt konsistens.

Sausen holder seg fint i lufttett boks i kjøleskapet i én uke.

Og så lager vi middagen:

• Kok opp vann og ha oppi pastaen – følg anvisning på pakken. Beregn 100 g tørr pasta på voksen og 50 g tørr pasta pr. prins eller prinsesse.
• Varm opp en stekepanne på middels sterk varme og stek kjøtt- eller karbonadedeig til den er gjennomstekt, det tar ca. 5 minutt. Beregn 100 g kjøtt pr voksen og 50 g kjøtt på en sulten 5-åring.
• Bland inn tomatsaus i kjøttdeigen til du har ønsket konsistens.
• Fordel pastaen på hver tallerken og ha kjøttsausen oppå. Dra gjerne et rivjern over et stykke parmesan før servering.

Hvis du bruker fullkornpasta og kjøper inn litt salat så blir jo dette faktisk en ganske balansert og sunn middag. Det ble dessverre litt på sparket i dag, så vi hadde ikke salat i hus – vi får bare spise litt ekstra mye i morgen.

Dette er kjempegod mat som er rask å lage, uten tilsetningsstoffer og som også er billig. Mens flere og flere kjøper ferdigmat i den tro at den er både billigere og fortere tenkte jeg at det var greit å motbevise det med et praktisk eksempel fra hverdagen vår…

Julens hellige gral er uten tvil å få sprø svor på ribba. Vi hadde ribbe til lunsj på jobb i dag og det var med skrekkblandet fryd jeg påtok meg oppdraget å steke ribba og ikke minst å få svoren sprø.

Det myldrer av fremgangsmåter på internett og og de har alle mye til felles. Når det gjelder matlaging er jeg alltid veldig nøye med å prøve å forstå hva jeg driver og hvilke faktorer som påvirker resultatet. Dette er det de fleste oppskriftene har til felles:

• Samtlige oppskrifter forutsetter at man ruter svoren med en skarp kniv. Hvis man kjøper inn er tapetkniv for anledninger er man garantert like dype kutt hele tiden.
• Alle oppskriftene begynner med høy temperatur i ovnen. Heston Blumenthal har riktignok en metode hvor han gjør svoren sprø med en skibrenner først og så har ribba i ovnen i 5 timer på lav temperatur. Denne oppskriften er litt langt unna norske juletradisjoner, så den får jeg gå gjennom en gang på nyåret.
• Mange oppskrifter bruker en tallerken som er snudd opp ned for å drenere vekk vann og fett.
• Så godt som alle oppskriftene bruker damp i begynnelsen av oppskriften. Man har ribba på et dypt stekebrett med folie over og en desiliter eller to med vann i brettet. Mange oppskriften damper ribba med svoren ned og fortsetter steketiden
• Samtlige oppskrifter jeg har kommet over bruker rikelig med salt og en generøs porsjon pepper.
• De alle fleste oppskriftene har lavere temperatur på slutten av stekeperioden enn på begynnelsen.
• De alle fleste oppskrifter avslutter med høy varme, evt. bruk av grillelement, i ca. 5 minutter.

I frykt for å snart måtte skifte navn fra hobbykokken til trykkokeren vil jeg bruke denne kjente og kjære retten til å illustrere den store styrken til trykkokeren, nemlig den dramatiske reduksjonen av koketid. Jeg  ønsker at folk skal ta i bruk trykkokere fordi det gjør veien ut av tidsklemma kortere og er et viktig redskap for å gjøre lettere for folk å lage maten sin selv. De fleste er vant til å koke fårikålen sin i ca. 2 timer, men med trykkokeren får du en nydelig fårikål etter bare en drøy halvtime med koking under fullt trykk.

Koketiden avhenger riktignok litt av hva slags stykning du bruker, men her gjelder det som alt annet når det dreier seg om kjøtt: mørt kjøtt gir mindre koketid enn mindre mørt kjøtt. For de aller tøffeste kjøttstykkene ville jeg kanskje kokt fårikålen i 40-45 minutter.

Her er oppskriften. Med trykkoker koker du under fullt trykk i ca. 30-35 minutt, men uten trykkoker kan du beregne ca. 2 timer. Til 4 personer trenger u:

1,5 kilo fårikålkjøtt
1,5 kilo hodekål
1,5 ss hel pepper
2 ts salt
3 dl vann

Fremgangsmåte:
Del hodekålen i båter.
Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte (kjøtt nederst med fettsiden ned). Strø salt og pepper mellom lagene.
Hell på vann. Kok opp og la det koke under fullt trykk i 30-35 minutt. Det er viktig å huske å skru ned varmen når du har oppnådd fullt trykk, det skal nemlig svært lite varme til for å holde trykket.
Fårikål serveres rykende varm.

Du kan jevne fårikålen med litt hvetemel eller f. eks. maisennajevner for dem med cøliaki. Bruk da 1-2 ss mel i gryta.

Serveres med kokte poteter.

Enjoy!

Bli forresten med på våre nye Facabook-gruppe for trykkoking: http://facebook.com/trykkoking

Ps. Her kan du lese hva jeg tidligere har skrevet om trykkoking: http://hobbykokken.no/tag/trykkoker/

Lapskaus har en sterk tradisjon i familien min, fordi det var det vi ofte fikk servert på årlige slektstreff om sommeren da jeg var liten. Det er et kjært minne jeg har om min bestemor. Det finnes mange forskjellige lapskaus varianter, men den jeg har vokste opp er det mange vil kalle en lys suppe-lapskaus. Lapskaus er god gammeldags bondekost og mindre jålete mat er det knapt mulig å lage.

Jeg har erklært 2012 for å være trykkokerens år og det har flere grunner. Det aller viktigste grunnen er mitt oppriktige ønske om at flere mennesker skal begynne å lage maten sin selv og det blir veldig mye lettere med en trykkoker. Lapskaus er raskt å tilberede men krever som regel at man koker det i en hel time eller mer. Med trykkoker er jobben gjort på bare 20 minutter og det er rett og slett så raskt at det senker terskelen betraktelig for å lage lapskaus og alle andre gryteretter.

Ingredienser til 4 personer er følgende:

• 600 g storfekjøtt av høyrygg eller bog, uten bein
• 2 ss smør til steking (ikke alle sterke kjøttet)
• 6 stk potet
• 3 stk gulrot
• 1 skive kålrot (tykk skive)
• 1 stk persillerot
• 7 dl grønnsaksbuljong
• 1 ts salt
• ½ ts nykvernet pepper

Skjær kjøttet i terninger og brun det i små porsjoner.

Ha kjøttet i trykkokeren sammen med grønnsakene og hell over grønnsakskraft. Ta på lokket og skru på varmet på maks slik at du får bygget opp fullt trykk. Når du har fullt trykk (det tar noen minutter), skrur du ned varmen slik at det fremdeles er nok varme til å holde trykket. På min platetopp går varmen fra en til ti. Jeg har den på ti for å bygge opp trykk, men skrur ned på to når jeg har nok trykk.

Antakeligvis fordi kjøtteet er tyngst synker det fort til bunns igjen, men det er bare å røre rundt en par ganger med en sleiv så blir de fort jevnt fordelt.

Server med grovt brød eller flatbrød og tyttebær.

Ps. Ikke for å mobbe, men hvis du ikke har trykkoker følger du bare oppskrifter som over – du må bare røre i den med jevne mellomrom og koke den i en time istedenfor 20 minutter ;-)

Sous vide er en metode som blir stadig mer populær, både blant de profesjonelle og blandt oss glade amatører.  Dette er en fantastisk metode hvor man tar hovedsakelig kjøtt og pakker det vakuum-poser for så å legge det i et temperaturkontrollert vannbad. Man varmer da opp vannet til samme temperatur som man vil ha som kjernetemperatur på kjøttet. Man får da et stykke kjøtt som har samme temperatur over det hele, fremfor bare i midten som man får når man pannesteker kjøtt – spesielt når man gjør det på sterk varme.

Sous vide maskiner er imidlertid langt fra allemanseie og i overskuelig fremtid vil nok de aller fleste fremdeles steke biffen sin på gamlemåten. Et tips som jeg fikk på en gourmetkurs for mange år siden var å steke biffen på sterk varme i 1 minutt på hver siden for så å ha biffene i ovn med varmluft på 160 grader i ca. 10 minutt. Dette fungerer ofte bra, men man har jo ikke full kontroll når man holder på på den måten. Hvis man bruker et elektronisk steketermometer i tillegg får man enda bedre kontroll, men man kan uansett steke en skikkelig god biff uten å involvere ting som store LCD-display.

Her er mine beste tips for å få en best mulig pannestekt biff:

• Ta ut kjøttet av kjøleskapet i god tid før steking. Mange kokebøker anbefaler 1/2 time, jeg synes at en times gir enda bedre resultatet. Ved å putte en iskald biff i panna trekker kjøttet seg fort sammen og blir fastere i kjøttet med en gang. Jo mindre avstanden er i temperatur er mellom kjøttet og panna, jo bedre.
• Det er en myte at man ikke skal salte og pepre først. Myten har oppstått gjennom den viten at salt kan trekke ut fuktighet av blant annet kjøtt. Selv om det er sant er det imidlertid nødvendigvis sant for vårt tilfelle her. Saltmengden er for liten og steketiden er for kkort til at det har noe som helst å si.
• Bruk en god gammeldags støpejernspanne  og varm den opp på middels sterk varme i 10-15 minutter. Jeg bruker ofte enda lenger tid på å steke biffen. Støpejevn har det som heter stor varmekapasitet, noe om vi at den ikke mister varmen så form nå du tar biffen oppi. Dette gir en jevne steketemperatur og er med på å sikre et godt resultat.
• Snu biffene. Hvis biffen får ligger lenge med en side ned blir den altfor mye stek langs ytterkanten av biffen, istedenfor at varmen fordeler seg jevnt inn mot kjernen.
• Jeg snur biffen ofte for at varmen skal blir jevnt fordelt inn mot kjernen av kjøttet. Kona synes det er for mye bry å snu kjøttet så mye som en gang hvert halve minutt, men så lenge resultatet blir perfekt hver gang så blir ikke klagene så veldig høylytte…
• Den totale steketiden blir ca. 10 minutt for en medium stekt biff. Man kan ikke oppgi en nøyaktig tid her siden anbefalt steketid avhenger at tykkelsen på biffen og kanskje ikke minst hva slags stykning den har.
• Hva slags fett man bruker i panna er også viktig. I den forbindelse ber jeg mine lesere legge merke til at jeg ikke inkluderer kostholdstips i dette blogginnlegget, bare min mening om hvoran man får den beste biffen. Jeg anbefaler å bruke smør og litt matolje for å få en fin stekeskorpe og ikke minst en god smak.
• La biffen hvile i minst 5 minutter før servering.

Lykke til!

Jeg skrev denne artikkelen i fjor og den ble månedens mest leste i mars. Siden vi står midt oppi det i år igjen så tenkte jeg at jeg kunne legge den ut en gang til.

Med litt smør, krydder, et godt lammelår og et steketermometer blir det så godt at det kunne ha blitt servert på en hvilken som helst restaurant. Det hele forutsetter imidlertid at du har ekstra mye til overs av den hemmelige ingrediensen: tid. Her skal det langtidsstekes på lav temperatur, så hvis du ikke er typen som liker å planlegge ting på forhånd, så anbefaler jeg å finne en annen god oppskrift på lam.

Bindevev og mørhet
Først er det viktig å forstå hvorfor vi gjør dette: Alt kjøtt har bindevev, såkalt kollagen, i seg. Jo mer musklene blir brukt, desto mer bindevev er det i dem. Indrefilet er f. eks. en stykning fra en del av dyret som ikke blir så mye brukt, derfor er det desto mindre bindevev i kjøttet. Nakken er brukt mye hos de fleste dyr, derfor inneholder den ofte mye bindevev og oppfattes da som seigere enn f. eks. indrefilet når du spiser den.

Hvis du ser på innholdsfortegnelsen til en pakke med gelatinplater, så finner du bare èn eneste ingrediens: kollagen. Gelatin fremstilles altså av bindevev fra dyr, og det er denne kunnskapen vi benytter oss av når vi skal langtidssteke kjøtt. Kollagen kan kun omdannes til gelatin hvis det utsettes for lav varme over relativt lang tid, derfor vil man aldri oppfatte at denne prosessen skjer ved høy varme på kort tid.

Når bindevevet omdannes til en gelè-liknende konsistens (gelatin), blir det også lettere å tygge kjøttet fordi det er bindevevet om holder muskelfibrene så tett sammen. Denne prosessen gjør ikke noe med selve muskelfibrene, men siden de blir løsere vil kjøttet altså oppfattes som mer mørt. Når gelatin i seg selv oppfattes som mykt og mørt i munnen, sier det seg selv at her er vi på sporet av noe veldig, veldig godt…

Mengdeberegning
Hvis man bestiller et lammelår med bein, pleier man å beregne ca. ½ kilo kjøtt pr. person hvis det skal brukes som hovedrett. Husk å bestille lammelåret hos slakteren i god tid før påske. Som sørlending pleier jeg å ta turen til den fantastiske Slakter Eide i Lillesand, men det hender jo også ofte at vi drar bort til svigers i Stavanger rundt påsketider, og da handler vi lammelåret hos den minst like fantastiske Slakter Idsøe. Når du først er hos en god slakter må du huske å slå av en liten prat hvis ikke køen er altfor lang, her kan du nemlig plukke opp mange fine tips. Jeg er for øvrig aldri på besøk hos verken Eide eller Idsøe uten å kjøpe noen deilige pølser med meg hjem.

Hygiene
Når man langtidssteker på lav temperatur er det èn ting som blir ekstra viktig: hygiene. Så lave temperaturer som vi steker kjøttet på i dette tilfellet blir det en potensiell yngleplass for bakterier, så her er god hygiene bokstavelig talt livsviktig for at vi skal gjennomføre det uten fare for liv og helse. I Norge er vi så heldige at vi har gode rutiner på helse og sykdomsforebygging hos dyrene vi spiser, så hygieneproblematikken dreier seg her om utsiden av kjøttet. For å være på den sikre siden, heller jeg derfor kokende vann over lammelåret før jeg skal gni det inn med smørblandingen.

Smør-blanding
Oppskriften på smør-blandingen ser slik ut:

250 g smør, romtemperert og kuttet i biter
5 fedd hvitløk, finhakket
2 ts rosmarin
½ ts salt
¼ ts pepper

Bruk kjøkkenmaskin til å blande sammen ingrediensene, og legg blandingen i en skål dekket med plast til den skal brukes.

Bruk av varme
Selv om vi her skal langtidssteke på lav temperatur, begynner vi likevel med høy temperatur i ovnen når vi skal steke lammelåret. Vi ønsker nemlig en fin mørk farge på kjøttet som bl. a. skjer gjennom karamellisering av melkesukkeret i smøret. Jeg skrur derfor opp varmen til 250 grader før jeg setter kjøttet i ovnen. Når lammelåret går inn i ovnen, lar jeg det steke på 250 grader i 10 minutter for så å skru ned til 65 grader, som er den temperaturen det skal steke på resten av steketiden.

Så går vi i gang….
Jeg tar utgangspunkt i at du skal få gjester på besøk en eller annen gang mellom kl. 16 og 20. Det er jo en av de tingene som er så fint med langtidssteking – en time fra eller til gjør overhodet ingenting! Du kan derfor begynne på kvelden dagen før du skal ha gjester.

Først tar du lammelåret ut av kjøleskapet og smører det inn med smørblandingen. Husk å «vanne» lammelåret med kokende vann og vaske hendene godt før du gnir det inn med smør.

Deretter stikker du nålen på det digitale steketermometeret inn i den tykkeste delen av låret – pass på at du ikke treffer bein, da får du unøyaktig temperaturmåling. Sett lammelåret på en rist med en stekeplate under for å samle opp fettet fra smørblandingen.

Skru ned fra 250 grader til 65 grader og la det stå over natten. Mens du ligger og sover vil kjernetemperaturen ha steget med ca. 45-50 grader. De fleste ovner er ganske unøyaktige, så resten av dagen frem til du skal servere må du nok basere deg på å gå litt frem og ilbake for å sjekke at temperaturen holder seg bra. Du kommer til å måtte skru opp og ned på temperaturen litt for å komme i mål, men det viktigste er at kjernetemperaturen når 65 grader og holder seg der en god stund, gjerne noen timer.

Hviling
Tradisjonelt sett har man fått høre at man skal la kjøttet hvile, gjerne en halv times tid før man begynner å skjære i det. Hovedgrunnen til dette er at varmen skal få lov til å trekke helt inn i kjøttet og at kjøttsaftene  skal få «satt» seg før du begynner å skjære i kjøttet. Når temperaturen begynner å gå ned, blir kjøttet litt fastere, det holder formen bedre og kjøttets evne til å holde på vann/fuktighet øker. Å la kjøttet hvile litt før servering gjør derfor kjøttet letter å kutte i og reduserer mengden med væske som renner vekk når du skjærer kjøttet. I den forbindelse er det også viktig med en meget skarp kniv.

Når vi har langtidsstekt med samme temperatur i ovnen som det er i kjøttet, trenger man ikke nødvendigvis å la kjøttet hvile like lenge som hvis det hadde blitt stekt på høyere temperaturer. Da er det nemlig ikke fullt så mye «restvarme» i den ytterste delen av kjøttet, og selve kjøttstykket har en jevn temperatur.

God påske – bæææ!

Bare fordi at noe tar lang til å lage, så vil det ikke si at det tar lang til å tilberede. Denne middagsretten er kjempe-enkel å lage og tar ikke mer enn 15 minutter å lage, vel og merke skal det stå noen timer i ovnen etterpå…

Ingrediensene til denne gryta er:
2 løk, grovhakket
3 stk stangselleri, grovhakkter
3 stk gulrot, grovhakket
2 bokser tomater, hakkede
4 stk mellomstore poteter, skrelt og grovhakket
400 g valgfritt kjøtt, kjøp noe billig og seigt
1/2 liter grønnsakskraft
salt og pepper

Skru på ovnen til 120 grader på varmluft. Jeg foretrekker en solid jerngryte til denne maten. Jeg har hatt en emaljert støpejernsgryte fra Le Creuset i mange år som passer helt perfekt til dette formålet. Først varmer jeg opp gryta på middels sterk varme i noen minutter mens jeg kutter grønnsakene og kjøttet. Grømnsakene får seg så en liten omgang i gryta (sammen med litt olje)  og tar jeg oppi kjøttet, for å la det steke med i noen minutter til. Deretter tar jeg oppi tomatene og grønnsakskraften og lar det koke opp. Jeg tar oppi litt salt og pepper, men det pleier å bli litt mer rett før servering.

Nå, under 15 minutter etter at jeg begynte å lage mat, kan jeg sette lokk på gryta og sette den inn i ovnen. Jeg pleier å gjøre dette på formiddagen i helgene, så da har du godt tid til å rydde i huset eller gå en skikkelig god tur i mens. Gryta trenger absolutt ingen tilsyn og hvis turen tar en halvtime lenger enn planlagt, så gjør det overhodet ingen ting.

I dette innlegget har jeg ikke gjort noe forsøk på få maten til å se bedre ut enn det den er, hverken man fancy anretning eller spesielt lys på bildene. Dette er sånn det ser ut nå man tar det ut av ovnen og det smaker helt fantastisk.  Du kan selvsagt helle det over i et annet fat hvis du ønsker det, men jeg liker den rustikke følelens man får av en støpejernsgryte.

Dette er mat som står på tusenvis av franske middagsbord hver eneste dag, og det er det en grunn til. Først og fremst så smaker det utrolig godt, men det er også veldig lettvindt å lage. Den kan også varieres i det uendelige og hvis du har noe vin til overs, så er det bare å helle det oppi. Du kan servere den med noe godt brød til og en god salat, så har du en fin søndagsmiddag eller hvis du lager den dagen i forveien så har du en kjempegod middag på den tiden det tar deg å varme den opp…

Man trenger ikke finne opp kruttet hver gang man skriver et innlegg på en matblogg og det er det virkelig ingen som kan anklage meg for etter å ha lest dette. I dagens middag (hamburger) hadde vi små, pannestekte norske nypoteter. I den grad det var noe spesielt med dem, utover at de smakte helt utrolig godt, var det at de var stekt i panne på svak varme i litt over en time.

En kamerat av meg som er kokk, tipset meg for mange år siden om å ha litt hvetemel på potetene når jeg lager båtpoteter i ovnen. Det er et kjempebra tips fordi potetene får en ordentlig fin og sprø overflate. Utover det hadde jeg bare noe spiseskjeer med olje og litt salt og pepper.

Det er et utbredt misforståelse av slow food alltid tar veldig lang tid å lage. Det er jo forsåvidt slow food-bevegelsen sin egen feil i og meg at de ikke akkurat har valgt et navn som gir inntrykk av fart og spenning. Navnet «slow food» er imidlertid ut uttrykk for et alternativ til fast food-bølgen som for alvor gjorde sitt inntog i Europa på begynnelsen av 1980-tallet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis et uttrykk for hvor lang tid det tar å lage maten. Det er mye godt mat som bare tar 15 minutt å lage som absolutt må kunne kalles slow food.

Potetene på bildet har blitt stekt på svak varme i litt over en time og kan således ikke akkurat bli kalt særlig raske å lage. Fordelen er imidlertid at man slipper å holde øye med dem og jeg har ikke på noe tidspunkt rørt i panna. Potetene blir nydelig gjennomstekte og mens potetene sto å godgjorde seg kunne jeg lage resten av middagen, rydde opp på kjøkkenet og til og med leke litt vannkrig med datteren vår.

Slow food er ikke bare et uttrykk for mat lagd fra bunnen av og et opprør på fast food-kulturen. Slow food er også en livsstil hvor man tar et steg tilbake fra hverdagens kjas og mas for å sette pris på små og store gleder i livet. Og det er en deilig livsstil – tro meg!

Det er fort gjort å glemme at mange av de rette som vil i dag ser ned på som enkel hurtigmat har blitt så populære fordi at de faktisk smaker godt – eller rettere sagt: de smakte i hvertfall godt i sin opprinnelige form…Det har på mange måter blitt et slags prosjekt for meg de siste årene å redde hurtigmat fra fortapelsen og rette opp deres dårlige rykte. De fleste vet at hamburger kan være så mye mer enn den varianten vi får på de store hamburgerkjedene, men har du noengang prøvd å lage kylling-nuggets selv.

Jeg er ikke særlig begeistret for å kjøpe kjøtt- eller kyllingdeig, men hvis du har dårlig tid eller ikke har riktig utstyr til å lage din egen kjøttdeig så kan du jo gjerne kjøpe kyllingkjøttdeig til denne oppskriften. Jeg beregner 1 kyllingbryst pr person (100 g) så til en oppskrift til fire personer blir det altså 400 g kyllingkjøttdeig eller 4 kyllingbryst. Vi får da følgende oppskrift:

400 g kyllingkjøtt, finhakket
1 egg
1 løk, finhakket
50 g parmesan-ost
100 g brødsmuler
1/2 ts salt
1/2 ts pepper
1/4 ts cayenne-pepper
Til panering: brødsmuler, rasp eller panko-mel (kjøpes i Asia-butikker)

Fremgangsmåte:
Bland sammen alle ingrediensene, enten for hånd eller i en kjøkkenmaskin, og la blandingen få sette seg i kjøleskapet i ca. 30 min. Vask hendene godt og lag små boller at blandingen og trykk dem flate med hendene. Det er viktig at bollene er ca. like tykke og like store for å få en jevn steketid. Vend bollene i brødsmuler og stek nuggetsene på middels sterk varme i ca. 3-4 min. på hver side til de er gyldne.

Gjør gjerne som på hamburgerkjedene og server med pommes frites og ketchup eller en eller annen form for dip-saus.

Enjoy!