Jeg har blitt bedt av Gourmethuset Handberg Engros om å teste en Thermomix TM31 for dem og skrive hva jeg synes om den her på bloggen. Jeg pleier som regel å takk høflig nei takk til slike henvendelser, men akkurat i dette tilfellet var det vanskelig å si nei.

Thermomix er nok ikke et merke som er kjent for de aller fleste, men for profesjonelle kokker og oss utstyrsgale amatører er den veldig godt kjent. Thermomix er en maskin med mange forskjellige funksjoner, men skiller seg kanskje mest ut fra andre maskiner man har på kjøkkenet ved at man kan varme opp ting med den samtidig som den rører selv. Dette har noen enorme fordeler og gjør at man kan kutte dramatisk ned på tiden man bruker på å lage mat.

Jeg leser mange bøker skrevet av kokkene bak noen verdens beste  restauranter og felles for de fleste av dem er at de alle bruker Thermomix på ett eller annet vis. Ferran Adia og Heston Blumenthal er ivrige Thermomix-brukere og NOMAs Rene Redzepi har en haug med referanser til den i sin siste kokebok “NOMA“. Men selv om kona med jevne mellomrom får stjerner i øynene av maten jeg lager har jeg overhodet ingen stjerner i Michelin-guiden og har heller ikke bruk for mye av det utstyret som brukes på slike restauranter. Stjernekokkene har trykket Thermomix til sitt bryst, men jeg sitter likevel igjen med følelsen at det er på hjemmekjøkkenet at denne maskinen virkelig kommer til sin rett. Miksebollen til Thermomix er nemlig “bare” på 2,5 liter, noe som holder i massevis for en vanlig familie, men som jeg vil tro blir i miste laget for mange restauranter og storkjøkken. Det er vel også derfor at mange restauranter har gått til innkjøp av både 2 og 3 av dem.

For den norske kjernefamilien med 1,8 barn er Thermomix et funn og etter noen ukers testing er hele familien begeistret. At den er lett å bruk kan jeg bekrefte med å fortelle at femåringen nylig lagde sin egen vaniljekrem helt på egenhånd. Det eneste hun trengte hjelp til var å dele og skrape ut av vaniljestengene, men resten klarte hun fint selv. Jeg måtte selvsagt fortelle henne hvilken temperatur hun skulle trykke på og hvor mange minutter maskinen skulle bruke, men bortsett fra det klarte hun seg helt på egenhånd. Forøvrig kommer følger det med en meget grundig bruksanvisning på norsk og en veldig gjennomtenkt kokebok på engelsk.

Handberg Engros har listet opp en del påstander/salgsargumenter for Thermomix på hjemmesiden sin, og dem skal jeg gå gjennom her med mine egne kommentarer basert på min erfaring så langt.

Finhakker ost, grønnsaker, sitronskall, sjokolade
Forskjellen på finhakket og pulverisert i en Thermomix kan være hårfin hvis du ikke følger med eller har på for stor kraft. Med det som må være markedets beste kniver, 1000 W induksjonsmotor og opp til 10 000 o/min kan du få det så finhakket du bare vil. Thermomix sin evne til å finmale er helt vanvittig og hvis du tar en halvkilo sukker oppi miksebollen blir den til melis etter bare 25 sekunder med maskinen på 7000 o/min.

Knuser is, frukt, ingefær, hvitløk
Maskinen knuser hva det skal være av is, isbiter, hvitløk frukt ol. Du skal imidlertid ikke være skvetten hvis du prøver deg på å knuse isbiter, for da kommer du opp i et lydnivå som får en Metellica-konsert til å fremstå som en ganske så stille og rolig affære. Med en Thermomix er imidlertid alle isbitene knust i løpet av få sekunder, så det er ikke lenge du trenger å holde deg for ørene.

Maler kaffe, krydder, nøtter, mandler, ris, sukker, korn
Som skrevet tidligere er denne maskinen helt rå på alt som har med finhakking og maling og gjøre. Jeg har prøvd mandler, hel kanelstang, hele vaniljestenger, sukker, hele hvetekorn og vaniljestenger – alt sammen blir som regel pulverisert etter bare 30 sekunder på maks. hastighet.

Lager iskrem, kaffe-latte, kakao samt farse av kjøtt, fisk og fugl
Jeg har prøvd å lage base/smete til vaniljeis i Thermomix og det gikk som en drøm. Fra jeg begynte til vaniljesausen var ferdig kokt og tyknet tok det 7 minutter. Siden man kan velge hvilken temperatur den skal gå til er det ikke noen fare for at sauser ol. blir for varme og skiller seg. Jeg har målt temperaturen oppi miksbollen flere ganger med et digitalt termomter og det har aldri vært større avvik enn +/- 1 grad celcius.

Vår datter på 5 setter pris på kakao inninmellom, men liker den ikke så varm. Da heller jeg bare oppi ingrediensene, setter maskinen på 37 grader i 5 minutter og så en den klar. Like bra hver gang.

Jeg har ikke prøvd å lage farse av verken kjøtt, fisk eller fugl enda, men jeg har lagd kjøttkaker med den og det gikk veldig bra.

Kutter urter, løk, grønnsaker, sitrusfrukter
Dette gjør den selvsagt også veldig bra, men i begynnelsen når du holder på å bli kjent med maskinen kan det lønne seg å følge med. Maskinen har så kraftige muligheter at man i begynnelsen føler seg litt som Supermann som ikke har fått helt kontroll på superkreftene sine enda. Hvis du ikke følger med blir alt du har oppi til mos, men etter et par forsøk er det lett å få kontroll på både maskinen og resultatet.

Blander vaffel- og pannekakerøre, patéer, stuffing cococktail, milkshake
Jeg har prøvd å lage pannekakerøre og milkshake. Jeg pleier å bruke stavmikser når jeg lager pannekakerøra, så den fantastiske konsistensen man får på røra med en Thermomix har jeg for så vidt opplevd før, men med stavmikser. Milkshake går selvsagt som en drøm og for meg er det ikke noen tvil om at Thermomix er markedets beste blender.

Moser frukt, grønnsaker, barnemat
Her kommer blender-funksjonen virkelig til sin rett og hvis man vil lage barnematen selv er det jo helt fantastisk at man kan få kokt opp maten før men heller den over på (steriliserte) glass. Både smoothies og lassi går unna på få sekunder.

Elter brød-, pasta-, butter- og kakedeig
Jeg har prøvd å lage pastadeig og tertedeig med Thermomix og det har gått veldig greit. Maskinen har en egen knapp for elting og den fungerer veldig bra. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke har prøvd å lage brød eller rundstykker enda, men jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle gå like bra. For meg personlig sitter det imidlertid litt langt inne å bruke noe annet enn min kjære KitchenAid til å lage brøddeig med, men jeg kan sikkert overtales etterhvert.

Emulgerer majones, saus, dressing
Her er Thermomix i sitt ess og det finnes ingen saus den ikke klarer. Majones, creme anglaise, bechamel, hollandaise og bearnaise går som en drøm og det er lett å bli hektet på en maskinen så gjør det så enkelt å lage emulsjonssauser.

Pisker krem, eggehviter
Hastighetene på en Thermomix går fra 200 o/min til 10 000 o/min og er delt inn på en skala fra 1-10, hvor f. eks. 4 er 4000 o/min. Som et lite eksperiment brukte Thermomix 10 sekunder på å stivpiske 5 dl fløte på hastighet 8. Jeg har også prøvd å lage smør med maskinen og det tok 1 min 40 sek  på styrke 4 å gjøre fløte om til smør. For oss slowfood-entusiaster er det en ekstra tilfredsstillelse å lage sitt eget smør, så da er det ekstra gøy at det er så fort gjort.

Å stivpiske eggethviter går selvsagt bra det også, men de samme reglene gjelder for Themomix-brukere som for alle andre: Du må ha 100% rent utstyr for å lykkes.

Koker poteter, supper, pasta, syltetøy og sauser
Jeg har lagd supper, syltetøy og en hel haug med sauser i Thermimixen så langt. En suppe som man vanligvis må stå å våke over i en halvtime tar nå kun den tiden å lage som det tar å finne frem ingrediesene å ha oppi miksebollen – koking og røring tar maskin selv seg av!

Damper ris, pølser, fisk, kjøtt, fjørkre, grønnsaker
Jeg har dampet ris, fisk og grønnsaker og som forventet gikk også det veldig bra. Dampkurvet er på mange måter prikken over i`en for Thermomixen. Det hadde fremdeles vært en kjempegod maskin uten dampkurven, men at den er inkludert er jo ikke akkurat en ulempe.

Konklusjon
Når man skal anmelde en Thermomix føler jeg som som en biljournalist som skal anmelde den nyste modellen fra Lamborghini. Man plukker på småting og ender opp med å kalle det for verdens beste bil for så å klage på prisen. For å få den euforiske stemningen litt ned på jorda må jeg kanskje si at jeg skulle ønske at maskinen var litt mer stille til tider, spesielt når man knuser f. eks. nøtter o. l. Dette er imidlertid ikke noe stort problem og det blir litt som å klage på at en racerbil ikke har stort nok bagasjerom. Prisen er i skrivende stund 12.490 kroner og det er mye mer penger en de fleste er vant til å bruke på kjøkkenutstyr.

På Thermomix sine hjemmesider har de to hovedargumenter for å forsvare en slik investering. Den første er at denne maskinen har så mange innebygde funksjoner at den erstatter mange andre. Det er jeg helt enig i, men dette argumentet gjelder vel helst for nyetablerte eller nyskilte som ikke har så mye kjøkkenutstyr fra før. Det andre hovedargumentet til Thermomix er at man kan reduserer utgiftene sine på mat i forhold til å hele tiden kjøpe ferdig mat. Dette er et godt argument og hvis man lager opp litt større volumer av gangen er det lett å gi dem rett i den påstanden.

Det har imidlertid glemt å ta med det viktigste argumentet og det er nemlig at denne maskinen er fullpakket med ekte matglede. Jeg er kjempeglad i å lage mat fra bunnen av, men i ærlighetens navn må jeg si at med en Thermomix på kjøkkenbenken har det blitt enda gøyere å lage mat. I en travel hverdag er det mange som bruker manglende tid som et argument mot å lage maten fra bunnen av. Etter min menig svekkes dette argumentet betydelig med en slik drømmemaskin i hus. Den daglige matlagingen tar mye kortere tid og man får mer tid og krefter til å gjøre andre (huslige) oppgaver. I tillegg er det befriende å vite at man får det samme perfekte resultatet gang etter gang etter gang…

For selv om prisen er avskrekkende for enkeltpersoner er den ikke fullt så avskrekkende for spleiselag når noen i vennekretsen fyller et rundt år eller skal gifte seg. Men litt organisering burde man klare å samle en liten gjeng for å gi den matglade jubilanten tidenes beste gave til kjøkkenet.

Jeg er ikke den første til å hylle denne maskinen. Hvis du vil lese mer om den i praktisk bruk er det bare å google så mye du vil. I tillegg kom Andreas Viestad med en glødende varm anbefaling i Dagbladet Magasinet før jul i fjor…

Jeg ble kontaktet av Hamonoya i Danmark før jul om å teste noen av deres produkter. De importerer bl. a. Microplane til Norge og siden jeg allerede har vært en meget fornøyd bruker av Microplane i 10 år, så var det ikke vanskelig å si ja.

Jeg fikk tilsendt 5 forskjellige produkter og det første produktet jeg skal skrive om er Microplane Box-grater. Jeg har vokst opp med den firkantete varianten i stål som de fleste andre er vant med her i Norge, så derfor var jeg spent på å se hvor stor forskjell det var mellom den tradisjonelle og Microplane sin variant.

Microplane er et kanadisk firma som opprinnelig lagde høvler, rivjern og annet utstyr til trevarebransjen. Historien forteller at det var en dame som var lei av sitt sløve rivjern og som i frustrasjon brukte sin manns nye rivjern, som han brukte som snekker, til å lage middag med. Det var en stor suksess og hun tok kontakt med Microplane for å fortelle om sin oppdagelse. Resten er historie, og Microplane er i dag en bransjestandard for rivjern i restaurantbransjen.

Forskjellen mellom Microplane og de fleste andre rivjern er fremstillingsmetoden. Tradisjonelt lages rivjern ved at man stanser et hull av tynne metall-plater. Tykkelsen på metallplaten avgjør da hvor skarpt rivjernet blir. En slik metode har sine åpenbare begrensninger og man kommer ikke i nærheten av skarpheten til en kniv-egg.

Microplane har utviklet en patentert metode for å lage særdeles skarpe rivjern. I tillegg til å bruke svært høy kvalitet på stålet, syre-etser man kantene på stålet på en spesiell måte slik at uthulingene får en knivliknende egg – resultatet er markedets skarpeste rivjern.

I rettferdighetens navn skal det sies at det finnes en annen produsent på markedet som lager liknende rivjern, nemlig Cuisipro med sin Accutec-teknologi. Jeg har prøvd flere av disse, men jeg synes at Microplane har lykkes i mye større grad når det gjelder ergonomisk utforming.

Når det gjelder Microplane Box-grater har den fire sider, som alle andre firkantete rivjern. På den ene siden er det et veldig grovt rivjern som egner seg godt til halv-faste oster og gulrøtter, epler osv.

På motsatt side står et halv-grovt rivjern som passer ideelt til parmesan, sjokolade, sitrus-skall o. l. Det rivjernet kan tas av slik at renhold blir ekstra lett.

På den ene kortsiden står det et ekstra fint rivjern som egner seg perfekt til hele krydder som f. eks. muskat-nøtt, kanel og ingefær.

På den siste siden står det ikke montert et rivjern, men derimot et sylskarpt knivblad. Den kutter med ca. 3 mm tykkelse og jeg bruker den til kutte f. eks. agurk og gulrøtter.

Microplane Box-grater koster ca. 500 kr i butikk og den er etter min mening det beste rivjernet du kan få kjøpt i dag. Det finnes rivjern som er tilnærmet like skarpe, men Microplane slår dem ned i støvlene når det gjelder ergonomi.

Løp og kjøp!!

Som jeg har skrevet tidligere har har jeg fått en del henvendelser den siste tiden for forskjellige produsenter om å teste produktene deres. Etter å ha tenkt en del på det har jeg litt motvillig sagt ja til dette, men da med under veldig tydelig betingelser. Jeg har da heller ikke takket ja til hva som helst, en produsent av posesupper ble høflig avvist under henvisning til å lese bloggen min litt grundigere – de eneste posene som finnes her i huset er handleposer og dem har det aldri vært posesupper i….

Men andre ting har det vært betydelig lettere å takke ja til, som da f. eks. skarpekniver.com tok kontakt.  Skarpekniver.com selger kniver fra Masahiro og det er et merke jeg kjenner veldig godt fra før. Jeg kjøpte min første Masahiro for 9 år siden og har vært veldig fornøyd siden. Min artikkel om det å ha en treåring på kjøkkenet har jeg fått mange fine tilbakemeldinger på, og der skriver jeg om Masahiro barnekniven som vi har hatt i et år.

Kniven jeg har testet er en Masahiro Turkniv. Dette er ingen turkniv i tradisjonell norsk forstand, den er ikke ment å spikke fliser med. Den er derimot en fullverdig kjøkkenkniv som kommer i et meget praktisk etui av hardplast til å ta med i sekken. Kniven finnes i tre forskjellige lengder: 12 cm, 13,5 cm og 16,5 cm. Jeg har testet den største.

Det første som slår meg er hvor bra balansert kniven er. For å være lett å rengjøre og lett å bruke har Masahiro valgt et håndtak i plast, noe som i utgangspunktet burde bety av kniven ville vært dårlig balansert og fortung. Det er den overhodet ikke. Kniven har så og si like bra balanse som den langt dyrere MV-S serien og det er veldig viktig i min bok.

Når det gjelder skarpheten er denne kniven like skarp som andre Masahiro-kniver jeg har prøvd og det sier ikke lite. Det er nok ikke brukt samme kvalitet og hardhet på stålet som på de knivene som koster 4-5 ganger så mye, men det er mer enn godt nok og det gikk veldig greit å skjerpe kniven.

Som konklusjon vil jeg si at dette var en meget hyggelig opplevelse. For en som er så glad i å være ute i naturen som jeg er, så er det rett og slett deilig å kunne ta med favoritt-redskapet på kjøkkenet ut i skog og mark. Knivene koster 199, 260 og 310 kr fra minst til størst og det synes jeg overhodet ikke er dyrt for noe som holder så bra kvalitet. Den er så god at for veldig mange vil den utvilsomt være en stor oppgradering fra det knivsettet man kjøpte for 200 kroner på messe for 10 år siden, så hvis mange kjøper den vil sikkert mange bruke den til daglig på kjøkkenet også.

Jeg anbefaler kniven på det varmeste til sitt bruk. Det at man må ta den med i en plastboks og ikke i en slire oppleves ikke som en ulempe, den er lett å ta med i sekken. Som det eneste negative vil jeg si at jeg er usikker på hvor lenge de litt spinkle hengslene på boksen holder, men det har jo ingenting med selve kniven å gjøre. Og hvis uhellet skulle være ute vil jeg tro at det lett kan løses med et strikk eller to.

Masahiro turkniv og alle andre Masahiro-kniver kan kjøpes på skarpekniver.com. I følge dem må man bestille før 12. desember for at det skal nå frem til jul.