Jeg startet dagen med en herlig smoothie bestående av blåbær, bringebær, appelsin- og eplejuice til frokost. At frukt og bær og sunne matvarer generelt er uforholdsmessig dyrt i forhold til usunne matvarer er vel egentlig ikke en spesielt kontroversiell uttalelese, men allikevel virker det som om politikerne helt er klare til å ta tak i det.
Hele den vestlige verden, og nå faktisk også Kina, opplever at befolkningen blir stadig tyngre og tyngre. Ironien i Norge er at selv om vi blir tyngre og tyngre, så tjener vi mer en noen gang, slik at vi har råd til å kjøpe god og sunn mat. Mat har heller aldri vært billigere enn det den er nå i forhold til hvor stor del av inntekten vår vi bruker på mat. I 1950 brukte vi halvparten av inntekten vår på mat, nå 60 år etter har det tallet krøpet til rett under 10 prosent.

Den aller viktigste grunnen til at folk velger ferdigmat og halvfabrikata her i landet handler etter min mening hverken om pris på maten eller om at det tar så lang til å lage mat. Som jeg har vist i et eksempel tidligere, da med chili con carne og grandiosa, behøver det overhodet ikke å ta lenger tid å lage skikkelig god mat fra bunnen av i forhold til f. eks. frossenpizza. Grunnen er rett og slett at vi er inne i en ond sirkel hvor vi blir dårligere og dårligere til å lage mat.

Parallelt med at vi (gudskjelov) har blitt mer likestilte har ferdigmat og halvfabrikata tatt over istedenfor at man deler matlagingen likt mellom seg. Skolekjøkken blir stadig nedprioritert når skolene må svinge budsjett-øksa og dette ser åpenbart politikerne alvoret i.

Det å kunne lage mat dreier seg ikke bare om å kunne lage kjøttkaker i brunsaus eller å kunne lage en god pizza på lørdagskvelden. Kunnskap om mat og ferdigheter på kjøkkenet er vårt viktigste våpen for å bekjempe livsstilsykdommer. Hvis vi vet mer om hva vi spiser og hvordan våre valg påvirker kroppen vår er jeg helt overbevist om at dette vil påvirke kostholdet vårt både på kort og på lang sikt.

Jeg har selvsagt lagt merke til Kiwi sin kampanje for å kutte ut matmoms på frukt og grønnsaker. Det støtter jeg selvsagt, selv om jeg nok er litt skeptisk til Kiwis påståtte altruistiske motiver. Kiwi gjør selvsagt dette for å øke salget sitt og det gjør de i et varesegment som har lav dekningsgrad og som er notorisk kjent for å være en varegruppe hvor svinnet er høyt. Ved å øke salget av grønnsaker og frukt kan de øke fortjenesten i en av de varegruppene de taper mest penger på.

Men, hvis jeg skal slutte å være så kynisk og komme tilbake til den opprinnelige grunnen til å jeg begynte å skrive dette innlegget: Selv om sunn mat burde bli billigere så nytter det ikke å sitte på hendene og vente på at det skal skje. Den beste måten å påvirke politikere og ikke minst de store butikk-kjedene er gjennom vår egen forbrukeradferd. Vi må begynne å kjøpe mer frukt og grønt og ikke minst må vi ta inn over oss at vi er et av de landene i Europa med lavest forbruk av økologisk mat. Hvis vi ikke begynner å kjøpe denne maten snart så kommer det aldri til å bli økonomi i det for bøndene som produserer den økologiske maten.

Mens jeg har skrevet dette innlegget har jeg sippet på dagens andre smoothie som nå nesten er drukket opp. Jeg anbefaler deg å lage en smoothie selv og drikke den mens du setter deg ned å tenker på hvordan du og familien kan bli enda flinkere til å bruke frukt og grønnsaker. Del gjerne disse tankene med meg og de andre som leser denne bloggen i kommentar-feltet under.

God helg!

Hvis du har lest bloggen min før så vet du at jeg er imot bruk av smaksforsterkere og prøver å holde inntaket av konserveringsmidler og fargestoffer på et minimum. Dette oppnås hovedsakelig ved at vi lager det meste av maten vi spiser fra bunnen av. Denne gangen har jeg lagd deilig blåbærsyltetøy med et krydder som må sies å være min store favoritt: vanilje…

Det er vel litt drøyt å kalle vanilje for smaksforsterker i tradisjonell forstand, men jeg synes virkelig at den komplementerer blåbærene på en aldeles fortreffelig måte. Her er oppskriften:

Ingredienser:
1 kg blåbær
2 stk vaniljestenger
600 g sukker (ca. 8,5 dl)
1/2 pk Certo (det som før ville ha vært en halv flaske)

Fremgangsmåte:
Del vaniljestengene i to og skrap ut frøene. Ha frøene og vaniljestengene oppi en gryte sammen med blåbærene og sukkeret. Varm opp på middels sterk varme og la koke i ca. 1 min før du tar det av platen og rører inn Certo. Ta ut vaniljestengene og hell over på rene glass som har stått i ovnen på 100 grader i ca. 15 min. for å øke holdbarheten på syltetøyet. Sett syltetøyglassene på hodet på jkøkkenbenken og la dem avkjøles til romtemperatur før de settes i kjøleskapet.

Med god hygiene og rene og sterile glass er holdsbarheten på dette syltetøyet ca. to uker i kjøleskap.

Enjoy!

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om fransk løksuppe som jeg gir ut igjen. Oppskriften er lik, med et lite unntak. Jeg leser for tiden boka “The Flavor Bible” og under løk står timiam nevnt som en smak som står godt til løk. Dette er selvsagt testet ut og resulatet ble spist til lunsj i dag…

Det finnes mye mat som er tidkrevende men som ikke er arbeidskrevende, og det er en veldig viktig forskjell. De fleste oppskrifter på fransk løksuppe sier at man skal brune løkene i middels til sterk varme i ca. 10-15 minutter, og så ta oppi vann eller kraft. Det er imidlertid en stor forskjell på å brune løkene på høy varme på kort tid og å brune løken ved å la den karamellisere på lav varme over lang tid.

Det fleste som lager og liker fransk løksuppe er vant med den litt brente smaken fra løkene, men den du får ved å karamellisere løkene på lav varme i 1,5 til 2 timer er en mye dypere og mer kompleks smak. “Rekorden” min er å steke løkene i 7 timer, men da må man tilføre olje med jevne mellomrom for å forhindre at de tørker.

Å stå å røre i en gryte i to timer eller mer er det vel de færreste som orker eller har tid til, men det kreves heller ikke. Kutt løkene, ha dem på svak varme i en gryte og bare la dem stå å godgjøre deg. I mellomtiden bretter du opp armene, rydder på kjøkkenet, sorterer frimerkesamlingen og stikker bortom gryte med ca. 15  minutters mellom for å røre litt – det har du tid til :-)

Ingredienser til fransk løksuppe:

5 store løk i skiver
2 ss olivenolje
1½ l grønnsak eller kjøttkraft, eventuelt buljong (jeg bruker økologisk)
salt og pepper
1 ts timian

4 loffskiver
50 g revet ost, Jarlsberg

Fremgangsmåte:
Skrell og kutt løkene i biter. Stek dem som beskrevet over på lav varme i ca. 2 timer, røre med jevne mellomrom.

Spe med kraften. La suppen koke 8-10 minutter. Smak til med salt og pepper.

Hell suppen over i ildfaste porsjonsskåler. Legg et stykke med ristet loff i hver suppeskål og dryss så over reven ost på toppen.

Skålene settes inn i ovn ved 250 °C. Beregn ca. 10 minutter.

Altså: To (eller mer) timers tilberedning – men bare 10 minutter arbeid :-)

Enjoy!

Følg meg gjerne på twitter: @hobbykokken

Dette er en av min kone favoritt-retter og en av de få tingene her i huset jeg ikke får lov til å lage. Derfor har jeg bedt henne om oppskriften og den kommer her.
2 personer:
1 stk kyllingbryst
1 håndfull ruccola-salat
100 g pasta
10 stk cherrytomater, kuttet i fire
1/4 agurk
1/2 pakke sukkererter
Krutonger av 3 skiver brød
2 champinonger
Rømmedressing, gjerne tzatziki

Fremgangsmåte:

• Del kyllingbrystet i biter og stek det i litt olje på middels sterk varme, ca. 5 min.
• Vask ruccola-salaten
• Kok opp 100 g pasta etter anvisning på pakken
• Vask cherrytomatene og del dem i fire.
• Vask agurken og del den  i små biter.
• Vask sukkerertene og del dem i biter.
• Del brødskivene i like store biter og stek dem i litt olje på middels sterk varme til de blir gyldenbrune, ca. 5-8 minutt.
• Rense soppen og kutt i skiver. Stekes i litt olivenolje på middels sterk varme i 5-7 minutt.
• Serveres med valgfri rømmedressing, gjerne tzatziki.
• Bland sammen alle ingrediensene og ha dressing over.

Kryss fingrene og server!

Jeg håper at det ikke komme som noen stor overraskelse at jeg (selvsagt) lager mitt eget vaniljesukker. Det er helt utrolig lett å lage selv: det er ikke verre enn å åpne et syltetøyglass, dele noen vaniljestenger, helle oppi rørsukker og vaniljestenger og skru på lokket igjen!

Boka “Den hemmelige kokken” av Mats-Eric Nilsson har et veldig godt avsnitt om dagens vanilje-produksjon og om etylvanilin, vanilin og ekte vanilje. Vanilin og etylvanilin er kjemisk fremstilte smaker. I Freias “vanilje”-sukker  bruker man vanilin som er utvinnet av lignin som finnes i bl. a. gran. Vanilin er 400 ganger sterkt som ekte vanilje og langt billigere å produsere enn verdens nest dyreste krydder, så det er vel bare naturlig av bransjen prøver å bruke det. I følge boka er det bare 2-3 prosent av vaniljesmaken som brukes rundt omkring i verden fra ekte vanilje.

Etter min mening burde ikke Freia så lov til å kalle produktet sitt for vaniljesukker. I ærlighetens navn burde det hete Sukker med vaniljesmak. Tine Meierier prøver seg også på en spansk en med å trykke bilder av vaniljestenger utenpå vaniljeyoghurten sin, selv om yoghurten deres aldri har vært i nærheten av “the real thing”.

Ekte vanilje smaker i utgangspunktet svært lite når den blir plukket, smaken utvikles senere ved fermentering. Det er denne fermenteringen som gir den karakteristiske smaken og som ikke kan etterliknes bare ved å utvinne vanilin fra noen trær. Hvis man konfronterer bransjen med at de ikke bruker ekte vare vil den høyst sannsynlig svare som de pleier: det er forbrukerne selv som vil ha det slik.

Og det er kanskje ikke så langt fra sannheten? Er du villig til å betale 4-5 ganger så mye for vaniljesukkeret som du bruker i dag for å få ekte vare? For min del så er det ikke noe tvil, og regnestykket er ikke fullt så ille som bransjen skal ha det til, heller. Hvis du er litt over middels interessert i matlaging bruker du helt sikkert ekte vaniljestang når du lager dessert innimellom. Nå du deler stengene i to og skraper ut innholdet skal du bare ta vare på stengene i stedet for å kaste dem. Ved å bruke det du eller hadde tenkt å kaste kan man vel ikke si at det er så fryktelig dyrt å lage sitt eget.

Jeg tar 3-4 vaniljestenger som er delt på langs og legger dem i et tett syltetøyglass med en kilo sukker. Jeg lar det som regel stå i 2 uker før jeg begynner å bruke det. Dette er også en god idé som gave til matglade venner.

Kos deg!

I likhet med de fleste andre nordmenn er jeg veldig glad i potet-retter, kanskje spesielt når jeg spiser rødt kjøtt, av en eller annen grunn. En av de mest klassiske potet-rettene som finnes heter Rösti-poteter, og min variant vil jeg vise deg her.

Ingredienser:
500 g poteter, skrelt
1 liten løk, finhakket
1/2 ts salt
1/4 ts pepper
1 dl Jarlsberg-ost, revet
4 ss smeltet smør

Fremgangmåte:

• Varm en stekepanne til middels sterk varme og varm opp ovnen på varmluft på 180 grader.
• Riv potetene med et rivjern. Legg potetene i et kjøkkenhåndkle og vri ut væsken av potetene.
• Bland potetene med salt, pepper, ost, løk og smør.
• Legg potetene i et jevnt lag i pannen og stek dem gyldenbrune i pannen på hver side.
• Ha pannen i ovnen i ca. 10-15 minutter. Da er Rösti’en myk inni og sprø utenpå.
• Server!

De færreste oppskrifter inkluderer ost, men det har blitt en favoritt her hjemme hos oss. Vi liker Jarlsberg bedre varm enn kald, men parmesan-ost er også veldig godt.

Namme-nam!

John Pemberton oppfant Coca-Cola i 1885, og han så vel neppe for seg at det skulle blir verdens mest kjente merkevare 100 år senere. “Okay” er verdens mest kjente ord, Coca-Cola har andreplassen. Det finnes noen få som har hørt om at man kan koke skinke i Coca-Cola, men det er enda færre som faktisk har prøvd det. Vel, jeg har prøvd og vil her fortelle om det er noe vits i at du gjøre det samme.

Først trenger du å kjøpe deg en eller annen form for skinkestek. Vi kjøpte kotelett-kam, det synes jeg ikke fungerte så veldig bra, for den ble fort tørr. Neste gang, for det blir en neste gang, vil jeg heller prøve f. eks. bayonne-skinke eller en annen stykning som tåler litt varmebehandling uten å bli så fort tørr.

Du får da følgende oppskrift:

1,5 kilo skinkestek
1,5 liter Coca-Cola
1 løk i skiver
1-2 ts salt, hvis ikke kjøttet er saltet på forhånd

Legg kjøttet i gryta, hell oppi løk og cola. La det koke opp på midddels sterk varme og la det koke i en halv time per halve kilo kjøtt. Min stek måtte altså koke i 1,5 time. La det småkoke med lokket på gløtt.

Som du ser av bildet øverst, så holder det ikke med å bare koke det – det skal også en tur innom stekeovnen. Sett den på 180 grader for å gjøre den klar til neste post på programmet:

Glasering:

1 dl mørk sirup
1 dl sennep, bruk din egen favoritt

Rør blandingen sammen. Ta skinka ut av ovnen, sett den på et brett og skjær av mesteaprten av fettet. Så ruter du skinka med en skarp kniv og pensler med glaseringen. Ha det i ovnen på 180 grader i ca. 30 minutt. Da ser den altså ut som på bildet øverst i artikkelen.

Konklusjon:

Å koke noe i cola høres helt utrolig rart ut, det synes i hvertfall jeg. Men selv om selve ideen unektelig er ganske sær, så smaker det ikke sært i det hele tatt. Det er en stor myte at det man koker kjøtt i gir så utrolig mye smak til kjøttet. Til det har kjøttet så stor massetetthet at det er umulig å trenge helt inn. Det samme gjelder mariander. Men, smaken sitter imidertid bra helt ytterst på steken og deg smaker godt. Sødme og skinke er som kjent gode venner.

Søtt og klissete?
Jeg har fått spørsmål om ikke dette blir fryktelig klissete og søtt og der er svaret et meget overraskende: Nei! På skikkelig nerdete vis målte jeg opp den gjenværende mengden cola etter at jeg hadde kokt kjøttet i det. Etter nesten 2 timer med koking var det rundt 1-1,5  dl som hadde forsvunnet, jeg antar at det meste av dette var i form av damp fra kokingen. Det er derfor en forsvinnende liten del av selve colaen som trekker inn i kjøttet.

Smak
Jeg tror rett og slett at den som fikk denne ideen er en utrolig stor slappfisk. Å hell cola oppi en gryte med skinke er jo rett og slett noe som har blitt gjort for å slippe å kjøpe inn krydder til å ha i kokevannet. Coca-Cola er jo egentlig en krydderdrikk som ble brukt på forskjellige sanatorier, så man får jo helt klart en lett krydret smak på skinka ved å koke den i det. Jeg vil presisere at jeg brukte sukkerholdig cola fremfor light-produkter det mange søtstoffer ikke tåler oppvarming.

Hvorfor?
Svaret er enkelt: Fordi det er kult! Når du forteller til gjestene at du har kokt kjøttet de spiser i Coca Cola kommer dere til å ha noe å snakke resten av kvelden – for ikke å snakke om de neste tre gangene dere treffes, minst! Selve ideen bak dette er så rar de fleste vil tro at det har klikket for deg. Når de smaker på det vil du imidlertid bli hyllet som en helt. Dette er utrolig enkelt å lage og nerde-faktoren er skyhøy. Det smaker bra, er ikke for søtt og valg av tilbehør er nesten ubegrenset.

For å bruke slagordet til en annen kjent amerikansk merkevare: Just do it!

Det er høy terskel for å lage hjemmelagde pommes frites for mange – der er synd, for det er utrolig godt! Det er vel egentlig selve friteringen som får folk til å vegre seg, men det er det ingen grunn til. “Det er bare slappe kokker på kjipe restauranter som lar det brenne i frityren” har Jamie Oliver en gang sagt, og det er jeg enig i. Den nervøse hobbykokken står nemlig å vokter frityrgryta som en smed og brannslukkingsapparatet er aldri langt unna….

Velg riktig olje
Velg olje som tåler høye temperaturer. Dette er f. eks. jordnøtt/peanøtt-olje og solsikke-olje.

Velg riktig utstyr
De som er glad i å fritere kjøper seg ofte en egen frityr-koker, det har ikke jeg gjort til tross for at min kjærlighet for kjøkkenutstyr er sterk. Det har rett og slett den enkle grunn at jeg ikke friterer så ofte og at jeg liker å full kontroll på friteringen. Jeg innbiller meg at jeg hadde blitt slapp og ukonsentrert hvis jeg hadde en egen maskin til å fritere i med temperaturregulering. Når man friterer er det bare godt å være litt på tå hev – det er ikke ofte man håndterer ting som er selvantennelig ved høy temperatur på kjøkkenet.

Jeg bruker derfor en god, tykkbunnet kjele med godt og tett lokk. Skulle uhellet være ute er det nemlig ikke vanskeligere enn å ta lokk på brannen – så slukker brannen umiddelbart. Hva du enn gjør: ikke prøv å slukk en eventuell frityr-brann med vann – da eksploderer det rett i fanget ditt.

Temperatur
Det beste og mest nøyaktige er å bruke et digitalt steketermometer som tåler opp til 200 grader. Det finnes noen andre triks for å måle temperaturen, men de er ikke så nøyaktige. De mest kjente triksene er å holde skaftet på en tresleiv i oljen til den begynner å boble, da er det mellom 150-180 grader varmt. En annen ting du kan gjøre er å ha en loffterning nede i gryta – hvis det blir gyldenbrun i løpet av ca. 30 sekunder så er det varmt nok. Ingen av disse metodene er spesielt nøyaktige, men det får gå i mangel av et steketermometer.

Et lite triks
Et lite triks er å friterere i to omganger: Først koker du potetene møre på 150 grader i 8-10 minutt, så tar du dem opp av gryta og lar dem dryppe av på et stykke papir. Dette kan du gjøre tidlig på dagen hvis du skal ha gjester, og lar dem stå i romtemperatur dekket med plast til rett før du skal servere. Pommes Frites smaker best når de er rykende varme, så du kan fritere dem for andre gang rett før servering. Da varmer du oljen opp til mellom 180-200 grader  og friterer til dem blir gyldenbrune, det tar ikke mer enn 2-3 minutter.

Sånn, nå begynner vi:
Bruk 1-2 store poteter per person, avhengig av hvor sultne dere er. Kutt dem i like store biter som på bildet, og tørk dem ved å legge dem på en kjøkkenhåndkle.

Varm opp oljen til 150 grader og ta potetene oppi. Ikke stek altfor store mengder av gangen, da synker temperaturen for mye og du kommer til å stå hele kvelden over gryta. Ikke dump alle sammen opp i gryta samtidig heller, da kan du fort stå med hele genseren full av olje. Olje som holder 150 grader gir som regel 2. grads forbrenning – 1. grads forbrenning hvis du har “flaks”. Jeg sier ikke dette for å skremme, men for å sørge for at du har tilstrekkelig respekt for prosessen. Det beste du kan gjøre for å unngå at det spruter opp olje er å sørge for at den ytterste biten har kontakt med overflaten før du slipper den, slik jeg har gjort på dette bildet:

Etter ca. 8-10 minutter i gryta skal de begynne å ha fått litt farge, men ikke så mye. Potetene skal se ut sånn ca. som dette:

Så er det på tide å bruke hullsleiva i metall som du bare pleier å bruke til juletorsken og fiske om potetene. La den få dryppe av på et papir, og legg dem i en skål dekket med plastikk til rett før du skal bruke dem. Skru av platen og sett gryta til side. Rett før du skal servere maten varmer du opp oljen på nytt til mellom 180-200 grader og friterer på nytt til de blir gyldenbrune, ca. 2-3 minutt. Og så får vi dette resultatet:

Den perfekte pommes frites skal serveres rykende varm. Den friterte skorpen rundt skal være rundt 1 mm tykk og være knallhard og sprø – innmaten skal være som deilig og fløyelsmyk potetmos. Til slutt kan du salte og krydre som du vil. Selv bruker jeg Maldon salt.

Lykke til!

Foto: Olav Birkeland

De syv sorter lages det ikke mye av her hjemme når det nærmer seg jul, det får andre ta seg av. Jeg lager derimot gelé, fylt konfekt og sjokoladetrøfler. Sjokoladetrøfler må være noe av den enkleste søtsaker det er mulig å lage, det krever bare at du er i stand til å koke opp fløte og smør og at du kan røre inn sjokoladen.

Ingredienser:
600 g mørk sjokolade, finhakket
250 g kremfløte
150 g smør

100 g kakao til strøing

Utstyr:
Skjærebrett
Kniv
Vekt
Gryte
Form
Bakepapir

Fremgangsmåte:

• Kok opp kremfløte og smør på middels sterk varme til smøret er smeltet.
• Hell smør/fløte-blandingen over sjokoladen og rør rundt til sjokoladen er smeltet og du har en jevn røre.
• Hell blandingen i en egnet form som er dekket med bakepapir og la det stå i kjøleskapet natten over.
• Neste dag tar du blandingen ut av formen for skjærer massen, som nå har stivnet, til firkanter på ca. 2*2 cm.
• Vend i kakao og oppbevar i kjøleskapet frem til de skal brukes.

Dette er å betrakte som en grunnoppskrift på sjokoldetrøfler, du kan også smakssette dem med neste hva som helst. Her er noen eksempler, mengden må du finne ut av selv etter smak:

• Sitrusskall (sitron, appelsin, lime).
• Likører
• Bringebærepuré

Du blander da inn de forskjellige smakstilsetningene før du setter blandingen i kjøleskapet over natta ;-)

Man skal ikke være redd for å bli litt skitten når man lager trøfler...

Jeg er jo veldig glad i supper og dette er en variant som jeg har blitt veldig glad i. Av en eller annen grunn er det spesielt om høst og vinteren at jeg er glad i supper, men dette er jo selvfølgelig en helsårssuppe. Denne oppskriften er en av de første jeg skrev ned da jeg ble samboer for 10 år siden og begynte å eksperimentere med oppskrifter på alvor.

Ingredienser:
5 store modne tomater
3 ss olivenolje
1 gul løk, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket
1 rød paprika, finhakket
1 liter grønnsaks- eller hønsebuljong
100 gram tomatpuré
2 ts sukker
1/2 bunt frisk basilikum, finkuttet
150 g makaroni

Fremgangsmåte:

• Nå skal du skolde tomatene. Skjær et lite kryss i tippen av hver tomat. Ha tomatene i kokende vann i ca. 2 minutt og legg dem deretter i kaldt vann. Trekk av skinnet fra krysset og ned. Kast skinnet. Fjern innmaten og hakk tomatene grovt.
• Varm olje i en stor gryte og stek tomat, løk, hvitløk og paprika i ca. 10-15 minutt, til det er blankt.
• Tilsett buljong, tomatpuré, sukker, salt og pepper. Dekk med lokk og la det småkoke i ca. 15 minutter.
• Mens suppa koker kan du koke makaronien i fosskokende, saltet vann og kok til den er klar/al dente.
• Ta gryta av platen og purér suppen med en stavmikser eller blender.
• Tilsett basilikum og rør dem inn.

Serveres med godt brød.

Lykke til!