Men, det er en ting som sjeldent blir nevnt og som de færreste matbloggere og journalister skriver om, og det er alle fiaskoene og eksperimentene som skulle til for å oppnå resultatene man har blitt fornøyd med. Når man har et matblogg, der selve grunnen til at man har den er å dele sin interesse med andre, er det lett å bli navlebeskuende. Det siste skal stå på egen regning, men jeg merker det er gøyere å skrive om den ene gangen jeg fikk til sjokolade-fondant fremfor den 20 gangenen jeg mislyktes. Jeg skulle gjerne ha vist bilder fra noen av mine katastrofer, men når katastrofene først inntreffer er jeg som regel så opptatt med vasking og rydding at kamera og bilder ikke er noe jeg tenker på…

25 år med matlaging har gitt mange triumfer, men minst like mange fiaskoer. Heldigvis blir avstanden mellom hver fiasko større og større, men det er ikke lenger siden enn påsken 2009 enn at jeg serverte en Beef Wellington som var seig som en skosåle. Her vil jeg dele noen av fiaskoene mine med dere, om ikke annet for å motivere til å fortsette når du står der med hele ansiktet full av frukt og juice når du glemte å ha på lokket i et forsøk på å lage smoothie…

• Desember 1998 hadde jeg nettopp blitt sammen en fantastisk flott jente som jeg skulle prøve å imponere på kjøkknet. Denne jenta var så flott faktisk, at jeg 12 år senere fremdeles er sammen med henne og er stolt over å kunne kalle henne min kjære kone. Jeg hadde tenkte å lage ravioli med kjøttfyll, men selv om jeg aldri hadde lagd min egen pasta før, synes jeg ikke at det virket særlig ambisiøst – der tok jeg feil! Oppskriften inneholdt en voldsom mengde med eggeplommer, men det sto allikevel ikke sto i forhold til mengden mel. Resultatet ble at jeg sto å kjevlet på en knallhard pastadeig i nesten tre timer og middagen ble servert kl. 00.30 istedenfor kl. 20.00. Den kvelden fikk min fremtidige kone vist en eksepsjonell evne til overbærenhet og ikke minst en egen evne til å se humoren i situasjonen som for andre kan fremstå som svært dramatiske…
• I mangel av en mandelkvern julen 2006 fikk jeg for meg at min KitchenAid kjøttkvern kunne gjøre sammen nytten. Jeg prøvde å kverne mandlene med friskt mot med det resultat at mandlene ble sittende fast i kverna og alt oljen i mandlene ble presset ut. Dette resulterte i en steinhard masse som var så godt som umulig å få ut av kverna igjen. Jeg brukte nesten 4 uker på å gjøre kjøttkvernen klar til bruk igjen og de involverte en rekke forskjellige vannbad med kjemikalier som ikke har noenting å gjøre på en kjøkken…
• Jeg har en veldig flink og matinteressert kamerat som vi inviterte hjem til oss i påsken i fjor. Jeg pleier alltid å legge litt ekstra innsats i det når Tormod og Hege er på besøk, så lista var lagt der den skulle være: høyt. Det som skulle bli en perfekt Beef Wellington hadde egnet seg mye bedre som skosåle og var ikke akkurat glansnummeret som jeg hadde håpt at det skulle bli. Skorpen rundt var lagd av brioche-deig og har i ettertid blitt selve symbolet på at hovmod står for fall og at man ikke kan hvile på laurærene når man lager mat. Lammekjøttet jeg brukte var nemlig slett ikke villig til å tilgi at jeg hadde hatt den en hel time for lenge inne i ovnen..
• For seks år siden skulle jeg smelte noe smør til en kake. Mens smøret smeltet oppdaget jeg at jeg hadde altfor få egg til å lage kaken med, så jeg gikk opp til butikken for å kjøpe flere. Den dag i dag er jeg helt overbevist om at jeg husket å ta av gryten fra stekeplaten, men jeg ble uansett møtt av en tykk og svart røyk da jeg kom hjem fra en handletur som varte i maks 15 minutter. Smøret hadde nemlig selvantent og forårsaket en voldsom røykutvikling. Plastikken i kjøkkenvifta smeltet med det resultat at hele vifta falt ned og knuste den keramiske kokeplaten! Smørsmelting har alltid blitt gjort med falkeblikk siden…

Jeg stopper her, men jeg regner med at du tror meg når jeg sier at tabbe-lista er mye lenger enn dette. Jeg skal komme tilbake med flere fiaskoer, men i mellomtiden vil jeg gjerne høre litt om dine katastrofer på kjøkkenet i kommentar-feltet… ;-)

Jeg tråler jo stadig nettet på jakt etter inspirasjon og nye ideer og forleden kom jeg over denne lille godbiten – bokstavelig talt. Bakerella.com tar for seg mange forskjellige bakverk, men ser ut til å ha spesialisert seg på noe så spesielt som kjærlighet på pinne med kakefyll! Her er det mange utrolig god påfunn som jeg gleder meg til å prøve :-)

I går fylte vår kjære datter 4 år og det ble selvsagt feiret med kake. Vi skal ha en stor fest for henne neste søndag, og siden vi har leid hele barnehagen så vi ingen grunn til å sette noen særlige begrensninger på gjestelisten. Derfor skal jeg bake 150 (!) muffins neste helg og prøvebakingen begynte jeg med forrige helg. Som en ivring motstander av det meste som finnes i poser er det selvsagt ikke et alternativ å bruke muffins-mix fra Toro eller andre til dette oppdraget…

Jeg har prøvd litt forskjellige oppskrifter de siste årene og den jeg har kommet frem til her er den foreløpig beste, etter min ydmyke mening. Oppskriften gir ca. 24 muffins i “normal” størrelse. Forvarm ovnen til 180 grader – ikke varmluft.

Ingredienser:
100 g smør, romtemperert
300 g sukker
2 egg
1/2 ts salt
2 ts (ekte) vaniljesukker
3 ss kakao
300 g hvetemel
1 ts bakepulver
250 ml (2,5 dl) melk

Pisk smør og sukker til det blir hvitt. Tilsett egg og rør inn til det blir en jevn masse. Tilsett de øvrige ingrediensene ved å vende dem inn med en slikkepott. Fordel røren i formene og stek i ca. 15-18 minutter. Ta en strikkepinne e. l. og stikk dem mot slutten av steketiden. Muffinsene er ferdig når det ikke fester seg deig til pinnen.

Glasur
Som du kan se av bildet har jeg bare brukt en enkel melisglasur blandet med litt farge. Siden vi prøver å ha et kosthold som ikke består av kunstige ting i så stor grad som mulig, bruker jeg bringebærkonsentrat i stedenfor de små røde flaskene med farge. Bland 300 g melis med 1 ts vann av gangen til du finner riktig konsistens. Bruk bringebærkonsentratet i så stor mengde du trenger for å få ønsket farge.

Jeg kommer tilbake etter barnebursdagen med andre forslag til topping/glasur. Det er jo hva du har på toppen som utgjør forskjellen på muffins og cupcakes…

Jeg er en selverklært nerd og på videregående synes jeg det kjempegøy (!) å lese i engelske ordbøker for å få størst mulig engelsk ordforråd. Men det var et ord jeg ikke har kommet over før – inntil jeg leste om det i Jamie Olivers kokebok “Cook with Jamie”. Det er ordet er “spatchcocking” og det høres i utgangspunktet litt lugubert ut….

Men “spatchcocking” er rett og slett noe så ufarlig som et ord som beskriver hva man gjør med en kylling når man kutter vekk ryggraden og bretter ut kyllingen for å få til en raskere og jevnere steking. Dette er en veldig kjent og vanlig metode for den erfarne griller, men man kan også gjøre det i en helt vanlig ovn. Det første man gjør er å klippe/kutte opp ryggraden for deretter å brette helle kyllingen ut. Deretter steker du den i en panne for å få litt farge.

Når du snur det ser det slik ut:

Dette er en rett som stekes i ovn, så da forvarmer du ovnen til 200 grader. Vi må jo alltid ha med noen grønnsaker til middagen så da kutter du noen utvalgte grønnsaker og legger dem i en ildsfast form sammen med kyllingen. Her har jeg brukt potet, gulrot, rødløk og purre.

Det er viktig å kutte bitene i ca. like store biter slik at de blir møre samtidig. Etter ca. en time i ovnen er det bare å dele opp kyllingen i passende biter og servere. Sausen jeg har brukt på bildet på toppen er veldig enkel. Det er kraften fra kyllingen, portvin og litt fløte.

Bon apetit!

Det med tilsettingsstoffer i mat blir heldigvis mye belyst og diskutert i media for tiden – med rette. Men oppi denne debatten om hva alle E-nummerene betyr, hva som er skadelig og hvilke langtidsvirkninger maten vi spiser har på helsa vår, så er det en ting som blir glemt. For selv om man aksepterer at tilsettingsstoffene ikke er skadelige, så vil de likevel ikke si at vi ønsker å spise dem. For mange vegetarianere, muslimer og jøder er dette en problematikk man lever med daglig.

For å være helt konkret: Vet du egentlig hva gelatin er lagd av? Hvis du leser på innholdsfortegnelsen, så finner du bare en eneste ingrediens og det er kollagen. Kollagen er bindevevet til dyrene vi spiser og utvinnes at man koker skinn, ben og kjøttrester til kollagenet skiller seg. Det plager ikke meg i det hele tatt, men det er mange vegetarianere og ikke minst muslimer som vrir seg av tanken og derfor vil jeg benytte anledningen til å opplyse om dette. I den forbindelse finnes det en egen hjemmeside på norsk som i sin helhet er viet til denne problematikken, altså i forhold til muslimer, og den heter alwayshalal.com. Jeg skal være rask med å si at det finnes mange andre såkalte hydrokollagener mange kan brukes istedenfor gelatin, dette kan være f. eks. ager ager og pektin (certo).

Et annet tilsettingsstoff, som er godkjent av mattilsynet og helt lovlig i bruk, er det røde fargestoffet E120 Karmin. Dette er utvinnet av å lage en ekstrakt (koke opp, sile, rense og redusere) et innsekt som blant annet holder til på kaktus-planter. Insektet heter Dactylopius Coccus og er i tillegg til å være haram (ikke godkjent) for muslimene heller ikke noe det fleste vegetarianerne liker å ha noe å gjøre med. Insektet ser slik ut:

Det brukes bl. a. i Laban Seigemenn og regnes av Mattilsynet som å være helt ufarlig. Men siden det finnes mange andre vegetabilske alternativer, så synes jo godt de kunne brukes det fremfor den gode, gamle Dactylopiusen….

Svigermor fylte år forleden, og vi tok selvsagt turen til Stavanger for å gratulere. Det er noe eget med å lage bursdagskakene selv, i hvertfall her i huset, så da måtte vi finne på noe som gikk greit å transportere på den tre timer lange bilturen. Svaret ble å lage en marengsbunn og så lage en Pavlova når vi kom bort. Som sagt, så gjort.

Pavlova er kanskje ikke den mest kjente kaken her i Norge, men i England er den minst like utbredt som “Verdens beste” er her hjemme. Den består ganske enkelt av en marengsbunn, pisket krem og frukt eller bær på toppen. Vanskeligere enn det behøver det altså ikke å være for å lage en kjempegod kake.

Nøkkelen til en god Pavlova ligger i å lage en god marengs-bunn som er sprø utenpå og seig inne i. Det er mange måter å gjøre dette på, men jeg pleier å bruke oppskriften til den svenske konditor-mesteren Bo Friberg slik den står beskrevet i hans monster-bok “The Professional Pastry Chef“. Som alltid når vi lager marengs, er det viktig med rene redskaper for å få til en stiv marengs. Spesielt gamle og slitte plast-boller kan være vanskelig å jobbe med når man lager marengs. På grunn av dårlig kvalitet og slitasje, har det lett for å sette seg fett-rester i porene i disse bollene og da kan du bare vinke farvel til hele marengs-prosjektet. Selv er jeg den lykkelige eier av en KitchenAid med metallvisp og stål-bolle som alltid gjør jobben, men det holder i massvis hvis du bruker en håndmikser og en bolle av enten metall eller glass.

Jeg er veldig glad i uttrykket “ingenting er vanskelig hvis du kan det”, og det gjelder i aller høyeste grad med marengs også. Det er egentlig ikke noe vanskelig, men du må kunne grunnreglene for å få det til. Disse er:

• Bruk alltid rent utstyr
• Bruk alltid rent utstyr
• Vær nøye når du skiller eggene, det må ikke være noe som helst eggeplomme sammen med hvitene.
• Vent litt med å ha oppi sukkeret. Pisk først eggehvitene slik at du får et lett hvitt skum, og så visper du sukkeret gradvis inni.
• Eggehvitene er stive nok når du ser at massen begynner å bli “treg” og du kan snu bollen på hodet uten av marengsen faller ut.
• Bruk alltid rent utstyr ;-)

Til marengs-bunnen:

120 ml eggehvite (4 stk)
1 ts sitronsaft
225 g sukker
30 g maizenna
5 g hvitvinseddik

Maizenna og hvitvinseddik brukes i dette tilfellet for å å gjøre marengsen ekstra seig i midten. Når du har lagd marengsen stryker du den ut i en sirkel på et bakepapir. Sirkelen skal være ca. 25 cm i diameter. Skru på ovnen (ikke varmluft) på 100 grader og stek bunnen i 1 timer og 15 minutter. Mitt lille triks for en ekstra sprø bunn er at jeg gjør dette på kvelden og slår av ovnen etter at det har gått en times tid og lar kaken stå i ovnen over natten.

Når det er gjort er det bare å stivpiske 3 dl kremfløte som du legger oppå marengs-bunnen. Det er også mulig å blande inn litt vaniljesaus for å få en såkalt creme patisierre, men du ser hva du har tid til. Deretter tar du oppå det du selv liker av frukt eller bær, på bildet over har jeg brukt bringebær, jordbær, rabarbra og bjørnebær.

Når det gjelder pisking av kremfløte vil jeg bare få komme med en lite triks der også, spesielt siden det når er sommer. Hvis det ikke er godt og kaldt vil du ikke klare å få kremfløten stiv når du pisker den, derfor tar jeg både kremfløte, bollen og vispen inn i kjøleskapet i god tid før jeg skal bruke den. Dette er en idiotsikker måte å få stivpisket fløten på.

Når du var liten fikk du sikkert høre, som meg, at vispet lenge nok kom fløten til å bli til smør. Vel, det er ikke helt sant. Hvis du pisker lenge når kommer blandingen til å skille seg og du er på god vei til å lage smør. Som en liten digresjon anbefaler jeg ordentligmat.no sin metode hvis du har lyst til å lage ditt eget smør en gang.

Sånn, det var det for denne gang. Jeg kan rapportere at svigermor ble både fornøyd og imponert og at når vi kom frem tok det bare 10 minutter før kaken var ferdig montert og klar til servering. Slikt blir det fornøyde svigermødre av! ;-)

Huff, dette er så enkelt at jeg nesten er litt flau. Men jeg har bestemt med for å snobbe nedover og ta for meg de super-enkle tingene også med jevne mellomrom. Dette er noe jeg fant på ved en tilfeldighet da jeg studerte og hadde kjøpt min første non-stick panne…

Du trenger disse  ingrediensene:
Revet ost – jeg bruker jarlsberg
2 brødskiver – lyst eller grov brød

Først varmer du opp stekepanna på middels sterk varme. Deretter legger du to små hauger meg revet ost (en liten knyttneve) i panna. Etter noen minutter er all osten smeltet og fettet i osten begynner å skille seg. Da legger du oppå skivene og ta det i noen minutter til. Når osten har blitt sprø, slik som på bildet, snur du skivene og steker noen minutter til også det blir sprøtt.

Det er en god liten snack på lørdagen, men også gøy å sette ut i små biter når du har jentekveld ;-)

Etter hvert som jeg leser mer og mer om mat, både i forhold til matkjemi og mat i et samfunnsøkonomisk perpektiv, føler jeg at jeg er nødt til å ta på vatdrakten, hive meg på surfebrettet og kaste meg på den opplysningsbølgen som for alvor ble satt i gang i Skandinavia av den svenske jounalisten Mats-Eric Nilsson med hans bøker “Den hemmelige kokken” og “Ekte vare“. Jeg er overhodet ikke den første matbloggeren i Norge som gjør dette, men jeg håper at vi bare skal bli flere og flere.

I kryssilden mellom hva som er sunt å spise og hvordan produsentene kan tjene mest mulig penger, står vi forbrukere ofte med lua i hånda og lurer på hva vi skal gjøre og hvem vi skal tro på. Jeg vil komme med mine ydmyke bidrag til å nøste opp i denne problematikken i håp at disse problemstillingene når ut til flest mulig.

På hobbykokken.no vil du fremdeles kunne lese om mine heseblesende forsøk på å lage den beste paien, den sunneste desserten og den raskeste middagen. Et viktig redskap for å bekjempe det store industrigigantenes innflytelse på hverdagen vår et nettopp å spre matglede og hjelpe hverandre til å være best mulig istand til å ta våre egne bevisste valg og ikke minst å kunne gjennomføre dem.

Tusen takk for at du leser denne bloggen, tips gjerne andre og bli med meg på reisen mot et samfunn med bevisste forbrukere som kan si ifra om hvordan vi vil ha det fremfor å bare godta alt som kommer flygende ned i frysedisken….

Parallellt med at jeg har fått flere og flere lesere har jeg måttet stille meg spørsmålet om hva det egentlig er jeg driver med og hvorfor jeg driver på med dette. Hvis jeg skal se tilbake på artiklene jeg har skrevet, vil jeg si at entusiasmen er på topp, mens retningen ikke alltid er like tydelig.

De siste månedene har jeg brukt til å finne denne retningen, som forhåpentligvis vil gi seg utslag i en bedre blogg. Fra nå av vil retningen være veldig tydelig: ting skal dreie seg om hvorfor og ikke bare hvordan. Jeg har lest store mengder med bøker og artikler de siste månedene og det har gitt meg solid ballast for den retningen jeg nå begir meg inn på.

Jeg ønsker ikke en smalere blogg, snarere tvert i mot. Jeg ønsker å formidle matglede gjennom kunnskap, samtidig som jeg ønsker å gjøre mitt til å senke det voldsomme tempoet som vi lever i for tiden. Tidsklemma gir mange utslag som vi ikke vil se konsekvensene av før om mange år til. Ikke bare vil vår livsstil i Vesten få store konsekvenser for miljøet, men også for vår fysiske og psykiske helse.

Jeg har ingen problemer med at godta at dette kan virke pretensiøst, men vi kommer jo ingen vei hvis vi ikke prøver. Min “nye” blogg vil bli lansert 1. juni d. å. I mellomtiden kommer jeg til å jobbe med å finne formen på det som jeg nå begir meg inn på. Jeg kommer følgelig ikke til å være så aktiv frem til da. Fra 1. juni kommer jeg imidlertid sterkt tilbake – både på blogg og på twitter. Følg med! :-D

Jeg avslutter med med å sitere Gandhi:

“There are no perfect people, only perfect intentions”