Jeg har mine øyeblikk når jeg tenker i mitt stille sinn at jeg holder på å miste grepet med virkeligheten og har blitt altfor nerdete i forhold til mat. Eksempler på slike øyeblikk kan være når jeg lager 4 forskjellige sjokolademousse på en kveld for å se hvilket kakaomasseinnhold i sjokoladen som får det til å smake best. Å lage 8 kopper kaffe etter hverandre for å se hvilken kverningsgrad som smaker best i forhold til ekstraheringstid er også blant det mer nerdete jeg gjør av og til. Det toppet seg kanskje litt i forrige uka da jeg cognac-marinerte hele kaffebønner for å så flambere dem bare for å se hvordan det smakte (det smaker nydelig, forresten).

Poenget mitt er at jeg vet at det er mange andre matnerder det ute, det er bare ikke så ofte jeg får truffet noen av dem. Mats Høilund er minst like nerdete som meg – antakeligvis enda mer, hvis jeg skal være helt ærlig. Slikt blir det gode blogginnlegg av, så da sier jeg bare: Snurr film!

Så Grusomt Stygg – så genialt velfungerende

Du har kanskje sett den før? Stående på en hylle i en Kaffe-bar, eller portrettert  i en inntetsigende, tilfeldig omtale på internett? ( Snakk om å skyte seg selv i foten..men men)

Ikke akkurat det du hadde trodd den skulle hete, da den ligner på en blanding av Hulkens hemmelige steroide sprøyte, og et risikabelt tyskt sexleketøy som burde være bannlyst og svartelistet i størsteparten av den vestlige verden?  Navnet er i hvert fall “ AEROPRESS”.

Den består av tre deler:
Bunndelen består av en sort avtagbar filterholder i plast, toppdelen er et stempel med en gummipakning og midtdelen er en tom plast sylinder. Teknisk sett en stor sprøyte, hvor nålen er byttet ut med ett kaffefilter. Det kan sies å være en variant av en  presskanne, med den vesentlige forskjellen at du i tillegg presser kaffen gjennom ett filter. Det oppstår også et langt høyere trykk enn det gjør i en presskanne, og man ekstraherer langt mer smak. Filteret, som også er mye finere enn i en presskanne, tillater deg også å bruke finere malingsgrad på kaffen, og dermed lavere temperatur på vannet, som fører til mindre bitterhet i kaffen.

Etter min mening gir dette et genialt bra resultat, hvor du få hentet ut masse smak, og ender opp med en rund og fyldig kaffe.

Den er blottet for bitterhet og usmak, samtidig som du får en ren og lett munnfølelse grunnet filtreringen. Det beste fra begge verdener.

Foto: Aeropress.com

Du kan nyte godt av de friske florale, rene og “crispe” kaffekoppene til frokost og tidlig på dagen, gjerne med en vasket Kenyansk eller Etiopisk kaffe og gå over til en bløtere, rundere, aromatisk kopp full av krydder, melasse og nougat toner, når du vil kose deg foran peisen eller etter middagen, (gjerne til dessert) ved å velge en bærtørket Brasillianer.

Den generelle “mellomtingen” Aeropressen leverer mellom ren,syrefrisk og floral, samtidig som den er rund,bløt og fyldig, gjør den perfekt i stort sett alle situasjoner, til alle annledninger, til alle typer kaffe, og til all slags føde.

Fordeler og ulemper

Den kan kjøpes hos Tim Wendelboe, både på Grünerløkka og i nettbutikken, Kaffabutikk eller Stockfleths ,hvertfall på Sandvika Storsenter  (sikkert en drøss andre steder også, men dette er de stedene jeg vet kommer på nå,her jeg sitter med nesa i bunnen av en kopp Canaa Natural fra kong Wendelboe selv).

Den koster da i underkant av 500,- og man får med Alt man trenger i pakken, og selvfølgelig et par ting man ikke trenger i tillegg. Både måleskje, trakt, rørepinne,filterholder og 350 filtere følger med, så her har du nok filtere til mange hyggelige kaffestunder.  En annen løsning er å kjøpe fra for eksempel England på Ebay, til under 200.- for å slippe toll. Da ender du opp med en pris på 245,- alt i alt ink frakt, klar til å hentes ved nærmeste postkontor.  (artikkelforfatter kjøpte sin første hos wendelboe, så fire til på Ebay for halve prisen, en til backup og de andre som gaver )

Det er Mange andre fordeler med Aeropress i tillegg til at den er rimlig.  Den er jo først og fremst veldig enkel i bruk (kommer nærmere inn på dette straks), den lager god kaffe forholdshvis raskt, den er liten og solid, lett å frakte med seg om man skal på ferie eller lignende og den er veldig enkel å rengjøre.

Når du har presset “sprøyta” helt sammen, tar du rett og slett av filterholderen i bunn, og presser ut pucken med kaffegrut. Så er det bare å skylle tuppen og filterholderen i vann, og den er klar for en ny runde. (insiden er allerede ren, under pressingen renser den seg selv). I tillegg lager den en særdeles god kopp kaffe i 99 prosent av tilfellene, og om du er ett par grader off på vanntemp, eller et gram unna på kaffen, så er den fortsatt tilgivelig nok til at resultatet i koppen blir velsmakende. Du får også en helt ren kaffe uten grums og uklarheter, som ikke er til å unngå i en tradisjonell presskanne (eller kokekaffekanne).

Negative sider vil jeg si det er få av. Men man trenger jo en ekstern vannkilde (vannkoker), om det kan kalles et minus?  Men det største aberet med denne duppedingsen er at den lager en kopp kaffe.  Èn kopp kaffe.  Ikke verdens beste løsning om du har ti personer rundt bordet med andre ord, da er den plutselig ikke rask lenger. Men til de anledningene har man jo v60chemexkokekannepresskanne og moccamastere. Når det er sagt, så kan med litt trening hele prosessen ta kun ett minutt, så noen sekunder rengjøring før du kjører i gang på nytt, så det ER mulig å lage større runder også, det krever bare litt øvelse for å få det unnagjort raskt ;)

Hvordan Brygge Kaffe med Aeropress

Det er like mange oppskrifter og fremgangsmåter som det er baristaer i verden, så jeg velger kun å presentere noen grunnprinsipper. Resten har du Google til. Og på http://www.brewmethods.com/ er det mange gode fremgangsmåter for både aeropress og alle andre bryggemetoder.

Kort forklart så består prosessen i å fylle kammeret med nykvernet kaffe, fylle opp med vann, røre og presse. Det er her to skoler. “inverted” og “vanlig” metode.
I den vanlige metoden skrur du på filteret (selvfølgelig skylt) og setter aeropressen over koppen eller hva enn du velger å presse kaffen over i. Her er en video  fra Tim Wendelboe, som demonstrerer den tradisjonelle metoden http://timwendelboe.no/resources/brewing-guide/aeropress/

I “inverted”  metoden, gjør du klar filteret og legger det til side. Du setter så toppdelen en cm inn i midtdelen, så det er tett, og setten aeropressen opp ned før du fyller kaffen i kammeret. Her en en liten videosnutt som demonstrerer  metoden: http://vimeo.com/14909960

Personlig sverger jeg til inverted metoden. Grunnen til det er hovedsakelig at det ved vanlig metode, vil begynne å lekke underekstrahert kaffe gjennom filteret før du er klar til å presse, og i tillegg at du kan røre med en hvilkensomhelst gjenstand, istedenfor den tillhørende rørepinnen, uten å være redd for å skade filteret i bunn.

Jeg bruker som sagt utelukkende inverted metoden, og her er min nåværende favoritt resept:
(en god grunnresept for alle å lære seg, så kan man leke med kverningsgrad, vanntemp,  kaffedose og ekstraheringstid for å finne sin favoritt )

14 g nykvernet kaffe, mellom filter malt og espresso malt (fineste malingsgrad på Wilfa CGR1)
200g vann,  92 grader celsius.
Ett minutt ekstraheringstid.

Altså: Gjør klar filteret i filterholderen, skyll det og legg det klart.
Monter Aeropressen opp ned, og finn frem en passende kopp.
Kok opp vann og forvarm både aeropress og kopp. I mellomtiden kverner du kaffe.
Tøm ut varmevannet fra aeropressen og koppen, og hell den nykvernede kaffen i kammeret.
Sett den på en vekt, og fyll opp med 200g vann som holder rundt 90 grader (2 dl, om du ikke har vekt)
Rør to tre ganger for å passe på at all kaffen er i kontakt med vannet, og sett en Timer på 60 sekunder.
Når 50 sekunder har gått, rører du et par ganger, skrur på filteret og snur aeropressen over på toppen av den utvalgte koppen din. Det lønner seg å holde i begge delene, så man er sikker på at man ikke dekker kjøkkenbenken med kaffe  (det har aldri skjedd meg, men jeg har hørt om det) Press så, sakte og bestemt kaffen ned i koppen. Pressingen bør ta ca 20 sekunder, men her er det greit med litt slingringsmonn.

Du har nå en rykende fersk, perfekt og velsmakende kopp kaffe foran deg. Da gjenstår bare rengjøringen, som nesten allerede er unnagjort. Fjern filter delen, og press kaffe-pucken rett i søpla. Skyll filterholder og bunndelen under vannkrana, og den er klar til bruk på ny. (jeg pleier å rense min ordentlig  en gang i uka, ved å legge den i vaskekommen, fylle opp med varmt vann og en Cleandrop tablett).

Jeg må jo nesten nevne, at i oppskriftene fra produsentens side, står det stort sett forklart en helt annen metode, ved at man brygger ett sterkt espressomokka lignende konsentrat, og topper opp med varmt vann til en americano. Dette blir for øvrig ikke praktisert av en eneste   jeg vet om som bruker aeropress, så den metoden kan vi legge til side. I hvert fall til en-kopps brygging. Men det KAN komme godt med om man skal brygge større doser kaffe til flere personer. Man kan da lage en firedobbel “espresso” og toppe opp med vann, så har man servert 4 personer på null komma niks.

Det er også en god taktikk om man skal ha seg en iskaffe. Man presser da en dobbel “espresso” direkte opp i en shaker med is og rister grundig. Varmen smelter da is nok til å “tynne den ut”, og du sitter igjen med en godt dosert og deilig oppfriskende iskaffe.

Konklusjon
Aeropressen er en ganske så genial kaffebrygger, som lager EN knakende god kaffekopp, raskt og enkelt. Den  er solid, plassbesparende og rimlig. Stort mer kan man vel strengt tatt ikke be om. Jeg tyr kun til v60 eller stor presskanne om jeg har gjester, for enkelhetsskyld, eller om jeg rett og slett har lyst på en avveksling. Men gang på gang vender jeg tilbake til aeropressen, fordi den gjør det den skal. Hver eneste gang.

Jeg skjønner hvis du kanskje blir litt skremt når jeg skriver vannmengde målt i gram, og bruker ord som ekstraheringstid og malingsgrad. Men sannheten er, at om du kun kjøper og kverner kaffen ferdig i butikken, istedenfor å kverne selv, bruker måleskjeen som følger med istedenfor en mikrogramvekt med 0,1 g presisjon, og prøver deg frem litt med vannivået i kammeret, kan du lage fantastisk kaffe, totalt uten å “Nerde” det til, som jeg og alle andre kaffeinteresserte fort har en tendens til å gjøre. (glemte jo å nevne hardhet og mineralinnhold i vann, luftfuktighet og barometertrykk for eksempel)

Jeg håper med dette at terskelen er senket såpass at du løper ut sporenstraks og går til innkjøp av denne vidunderlige bryggeren! (og en Wilfa CGR1 kvern da selvsagt, men det har du jo sikkert fra før??)

Den blir en trofast følgesvenn. Det kan jeg love deg.

Skrevet av

Mats L. Høilund (@matshoilund)

Jeg har blitt bedt av Gourmethuset Handberg Engros om å teste en Thermomix TM31 for dem og skrive hva jeg synes om den her på bloggen. Jeg pleier som regel å takk høflig nei takk til slike henvendelser, men akkurat i dette tilfellet var det vanskelig å si nei.

Thermomix er nok ikke et merke som er kjent for de aller fleste, men for profesjonelle kokker og oss utstyrsgale amatører er den veldig godt kjent. Thermomix er en maskin med mange forskjellige funksjoner, men skiller seg kanskje mest ut fra andre maskiner man har på kjøkkenet ved at man kan varme opp ting med den samtidig som den rører selv. Dette har noen enorme fordeler og gjør at man kan kutte dramatisk ned på tiden man bruker på å lage mat.

Jeg leser mange bøker skrevet av kokkene bak noen verdens beste  restauranter og felles for de fleste av dem er at de alle bruker Thermomix på ett eller annet vis. Ferran Adia og Heston Blumenthal er ivrige Thermomix-brukere og NOMAs Rene Redzepi har en haug med referanser til den i sin siste kokebok «NOMA«. Men selv om kona med jevne mellomrom får stjerner i øynene av maten jeg lager har jeg overhodet ingen stjerner i Michelin-guiden og har heller ikke bruk for mye av det utstyret som brukes på slike restauranter. Stjernekokkene har trykket Thermomix til sitt bryst, men jeg sitter likevel igjen med følelsen at det er på hjemmekjøkkenet at denne maskinen virkelig kommer til sin rett. Miksebollen til Thermomix er nemlig «bare» på 2,5 liter, noe som holder i massevis for en vanlig familie, men som jeg vil tro blir i miste laget for mange restauranter og storkjøkken. Det er vel også derfor at mange restauranter har gått til innkjøp av både 2 og 3 av dem.

For den norske kjernefamilien med 1,8 barn er Thermomix et funn og etter noen ukers testing er hele familien begeistret. At den er lett å bruk kan jeg bekrefte med å fortelle at femåringen nylig lagde sin egen vaniljekrem helt på egenhånd. Det eneste hun trengte hjelp til var å dele og skrape ut av vaniljestengene, men resten klarte hun fint selv. Jeg måtte selvsagt fortelle henne hvilken temperatur hun skulle trykke på og hvor mange minutter maskinen skulle bruke, men bortsett fra det klarte hun seg helt på egenhånd. Forøvrig kommer følger det med en meget grundig bruksanvisning på norsk og en veldig gjennomtenkt kokebok på engelsk.

Handberg Engros har listet opp en del påstander/salgsargumenter for Thermomix på hjemmesiden sin, og dem skal jeg gå gjennom her med mine egne kommentarer basert på min erfaring så langt.

Finhakker ost, grønnsaker, sitronskall, sjokolade
Forskjellen på finhakket og pulverisert i en Thermomix kan være hårfin hvis du ikke følger med eller har på for stor kraft. Med det som må være markedets beste kniver, 1000 W induksjonsmotor og opp til 10 000 o/min kan du få det så finhakket du bare vil. Thermomix sin evne til å finmale er helt vanvittig og hvis du tar en halvkilo sukker oppi miksebollen blir den til melis etter bare 25 sekunder med maskinen på 7000 o/min.

Knuser is, frukt, ingefær, hvitløk
Maskinen knuser hva det skal være av is, isbiter, hvitløk frukt ol. Du skal imidlertid ikke være skvetten hvis du prøver deg på å knuse isbiter, for da kommer du opp i et lydnivå som får en Metellica-konsert til å fremstå som en ganske så stille og rolig affære. Med en Thermomix er imidlertid alle isbitene knust i løpet av få sekunder, så det er ikke lenge du trenger å holde deg for ørene.

Maler kaffe, krydder, nøtter, mandler, ris, sukker, korn
Som skrevet tidligere er denne maskinen helt rå på alt som har med finhakking og maling og gjøre. Jeg har prøvd mandler, hel kanelstang, hele vaniljestenger, sukker, hele hvetekorn og vaniljestenger – alt sammen blir som regel pulverisert etter bare 30 sekunder på maks. hastighet.

Lager iskrem, kaffe-latte, kakao samt farse av kjøtt, fisk og fugl
Jeg har prøvd å lage base/smete til vaniljeis i Thermomix og det gikk som en drøm. Fra jeg begynte til vaniljesausen var ferdig kokt og tyknet tok det 7 minutter. Siden man kan velge hvilken temperatur den skal gå til er det ikke noen fare for at sauser ol. blir for varme og skiller seg. Jeg har målt temperaturen oppi miksbollen flere ganger med et digitalt termomter og det har aldri vært større avvik enn +/- 1 grad celcius.

Vår datter på 5 setter pris på kakao inninmellom, men liker den ikke så varm. Da heller jeg bare oppi ingrediensene, setter maskinen på 37 grader i 5 minutter og så en den klar. Like bra hver gang.

Jeg har ikke prøvd å lage farse av verken kjøtt, fisk eller fugl enda, men jeg har lagd kjøttkaker med den og det gikk veldig bra.

Kutter urter, løk, grønnsaker, sitrusfrukter
Dette gjør den selvsagt også veldig bra, men i begynnelsen når du holder på å bli kjent med maskinen kan det lønne seg å følge med. Maskinen har så kraftige muligheter at man i begynnelsen føler seg litt som Supermann som ikke har fått helt kontroll på superkreftene sine enda. Hvis du ikke følger med blir alt du har oppi til mos, men etter et par forsøk er det lett å få kontroll på både maskinen og resultatet.

Blander vaffel- og pannekakerøre, patéer, stuffing cococktail, milkshake
Jeg har prøvd å lage pannekakerøre og milkshake. Jeg pleier å bruke stavmikser når jeg lager pannekakerøra, så den fantastiske konsistensen man får på røra med en Thermomix har jeg for så vidt opplevd før, men med stavmikser. Milkshake går selvsagt som en drøm og for meg er det ikke noen tvil om at Thermomix er markedets beste blender.

Moser frukt, grønnsaker, barnemat
Her kommer blender-funksjonen virkelig til sin rett og hvis man vil lage barnematen selv er det jo helt fantastisk at man kan få kokt opp maten før men heller den over på (steriliserte) glass. Både smoothies og lassi går unna på få sekunder.

Elter brød-, pasta-, butter- og kakedeig
Jeg har prøvd å lage pastadeig og tertedeig med Thermomix og det har gått veldig greit. Maskinen har en egen knapp for elting og den fungerer veldig bra. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke har prøvd å lage brød eller rundstykker enda, men jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle gå like bra. For meg personlig sitter det imidlertid litt langt inne å bruke noe annet enn min kjære KitchenAid til å lage brøddeig med, men jeg kan sikkert overtales etterhvert.

Emulgerer majones, saus, dressing
Her er Thermomix i sitt ess og det finnes ingen saus den ikke klarer. Majones, creme anglaise, bechamel, hollandaise og bearnaise går som en drøm og det er lett å bli hektet på en maskinen så gjør det så enkelt å lage emulsjonssauser.

Pisker krem, eggehviter
Hastighetene på en Thermomix går fra 200 o/min til 10 000 o/min og er delt inn på en skala fra 1-10, hvor f. eks. 4 er 4000 o/min. Som et lite eksperiment brukte Thermomix 10 sekunder på å stivpiske 5 dl fløte på hastighet 8. Jeg har også prøvd å lage smør med maskinen og det tok 1 min 40 sek  på styrke 4 å gjøre fløte om til smør. For oss slowfood-entusiaster er det en ekstra tilfredsstillelse å lage sitt eget smør, så da er det ekstra gøy at det er så fort gjort.

Å stivpiske eggethviter går selvsagt bra det også, men de samme reglene gjelder for Themomix-brukere som for alle andre: Du må ha 100% rent utstyr for å lykkes.

Koker poteter, supper, pasta, syltetøy og sauser
Jeg har lagd supper, syltetøy og en hel haug med sauser i Thermimixen så langt. En suppe som man vanligvis må stå å våke over i en halvtime tar nå kun den tiden å lage som det tar å finne frem ingrediesene å ha oppi miksebollen – koking og røring tar maskin selv seg av!

Damper ris, pølser, fisk, kjøtt, fjørkre, grønnsaker
Jeg har dampet ris, fisk og grønnsaker og som forventet gikk også det veldig bra. Dampkurvet er på mange måter prikken over i`en for Thermomixen. Det hadde fremdeles vært en kjempegod maskin uten dampkurven, men at den er inkludert er jo ikke akkurat en ulempe.

Konklusjon
Når man skal anmelde en Thermomix føler jeg som som en biljournalist som skal anmelde den nyste modellen fra Lamborghini. Man plukker på småting og ender opp med å kalle det for verdens beste bil for så å klage på prisen. For å få den euforiske stemningen litt ned på jorda må jeg kanskje si at jeg skulle ønske at maskinen var litt mer stille til tider, spesielt når man knuser f. eks. nøtter o. l. Dette er imidlertid ikke noe stort problem og det blir litt som å klage på at en racerbil ikke har stort nok bagasjerom. Prisen er i skrivende stund 12.490 kroner og det er mye mer penger en de fleste er vant til å bruke på kjøkkenutstyr.

På Thermomix sine hjemmesider har de to hovedargumenter for å forsvare en slik investering. Den første er at denne maskinen har så mange innebygde funksjoner at den erstatter mange andre. Det er jeg helt enig i, men dette argumentet gjelder vel helst for nyetablerte eller nyskilte som ikke har så mye kjøkkenutstyr fra før. Det andre hovedargumentet til Thermomix er at man kan reduserer utgiftene sine på mat i forhold til å hele tiden kjøpe ferdig mat. Dette er et godt argument og hvis man lager opp litt større volumer av gangen er det lett å gi dem rett i den påstanden.

Det har imidlertid glemt å ta med det viktigste argumentet og det er nemlig at denne maskinen er fullpakket med ekte matglede. Jeg er kjempeglad i å lage mat fra bunnen av, men i ærlighetens navn må jeg si at med en Thermomix på kjøkkenbenken har det blitt enda gøyere å lage mat. I en travel hverdag er det mange som bruker manglende tid som et argument mot å lage maten fra bunnen av. Etter min menig svekkes dette argumentet betydelig med en slik drømmemaskin i hus. Den daglige matlagingen tar mye kortere tid og man får mer tid og krefter til å gjøre andre (huslige) oppgaver. I tillegg er det befriende å vite at man får det samme perfekte resultatet gang etter gang etter gang…

For selv om prisen er avskrekkende for enkeltpersoner er den ikke fullt så avskrekkende for spleiselag når noen i vennekretsen fyller et rundt år eller skal gifte seg. Men litt organisering burde man klare å samle en liten gjeng for å gi den matglade jubilanten tidenes beste gave til kjøkkenet.

Jeg er ikke den første til å hylle denne maskinen. Hvis du vil lese mer om den i praktisk bruk er det bare å google så mye du vil. I tillegg kom Andreas Viestad med en glødende varm anbefaling i Dagbladet Magasinet før jul i fjor…

Jeg har tidligere testet Microplane Box Grater og var veldig fornøyd. Jeg har fått flere Microplane-produkter til testing og nå er det Slicer som står for tur. Det er lett å kalle dette en mandolin, men de fleste mandoliner er atskillig mer allsidige enn denne. Det lille den kan, det kan det til gjengjeld veldig, veldig bra…

For den kan nemlig bare en eneste ting: kutte ting i skiver. Man kan riktignok regulere tykkelsen på disse skivene trinnløst, men det er da også de eneste valgmulighetene du har. Der mange mandoliner bare har et tynt uskjerpet stykke stål for å kutte ting med, stiller Microplane med et skjerpet knivblad som jeg sikkert skulle klart å barbere meg med uten særlige problemer. Det kan riktignok ikke skiftes ut, men etter et halvt års flittig bruk viser det overhodet ingen tegn på sløvhet.

Appelsin, sitron, eple, pære, potet, agurk, løk, gulrot, banan og til og med tomat går unna som bare juling med dette særdeles praktiske redskapet. I motsetning til en mandolin er det ikke meningen at den skal stå på kjøkkenbenken når den brukes, men derimot holdes i hånden eller legges rett oppå salat-bollen. Dette fungerer aldeles utmerket og gjør den bare enda mer anvendelig.

Hvis jeg skal oppsummere vil jeg vel si at Microplane absolutt er anbefale, men det må i den forbindelse sies at det er et utrolig smalt og spesialisert verktøy å ha på kjøkkenet. Hvis du lager mye supper og salat vil den imidlertid være en god venn når du har dårlig tid. Selv liker jeg alle helst å gjøre slike oppgaver med en god og skarp kniv, men det er unektelig noe fascinerende ved å kunne kutte en hel agurk i skiver på 6 sekunder. Hvis du ikke har så mye kjøkkenutstyr fra før, tror jeg at det er en del andre ting jeg ville ha kjøpt før jeg gikk til innkjøp av denne. Men, hvis du er en kvalitetsbevisst utstyrsfreak slik som meg, så anbefaler jeg deg å kjøpe den på det varmeste – den er til og med enkel å henge opp!

Som jeg har skrevet tidligere har har jeg fått en del henvendelser den siste tiden for forskjellige produsenter om å teste produktene deres. Etter å ha tenkt en del på det har jeg litt motvillig sagt ja til dette, men da med under veldig tydelig betingelser. Jeg har da heller ikke takket ja til hva som helst, en produsent av posesupper ble høflig avvist under henvisning til å lese bloggen min litt grundigere – de eneste posene som finnes her i huset er handleposer og dem har det aldri vært posesupper i….

Men andre ting har det vært betydelig lettere å takke ja til, som da f. eks. skarpekniver.com tok kontakt.  Skarpekniver.com selger kniver fra Masahiro og det er et merke jeg kjenner veldig godt fra før. Jeg kjøpte min første Masahiro for 9 år siden og har vært veldig fornøyd siden. Min artikkel om det å ha en treåring på kjøkkenet har jeg fått mange fine tilbakemeldinger på, og der skriver jeg om Masahiro barnekniven som vi har hatt i et år.

Kniven jeg har testet er en Masahiro Turkniv. Dette er ingen turkniv i tradisjonell norsk forstand, den er ikke ment å spikke fliser med. Den er derimot en fullverdig kjøkkenkniv som kommer i et meget praktisk etui av hardplast til å ta med i sekken. Kniven finnes i tre forskjellige lengder: 12 cm, 13,5 cm og 16,5 cm. Jeg har testet den største.

Det første som slår meg er hvor bra balansert kniven er. For å være lett å rengjøre og lett å bruke har Masahiro valgt et håndtak i plast, noe som i utgangspunktet burde bety av kniven ville vært dårlig balansert og fortung. Det er den overhodet ikke. Kniven har så og si like bra balanse som den langt dyrere MV-S serien og det er veldig viktig i min bok.

Når det gjelder skarpheten er denne kniven like skarp som andre Masahiro-kniver jeg har prøvd og det sier ikke lite. Det er nok ikke brukt samme kvalitet og hardhet på stålet som på de knivene som koster 4-5 ganger så mye, men det er mer enn godt nok og det gikk veldig greit å skjerpe kniven.

Som konklusjon vil jeg si at dette var en meget hyggelig opplevelse. For en som er så glad i å være ute i naturen som jeg er, så er det rett og slett deilig å kunne ta med favoritt-redskapet på kjøkkenet ut i skog og mark. Knivene koster 199, 260 og 310 kr fra minst til størst og det synes jeg overhodet ikke er dyrt for noe som holder så bra kvalitet. Den er så god at for veldig mange vil den utvilsomt være en stor oppgradering fra det knivsettet man kjøpte for 200 kroner på messe for 10 år siden, så hvis mange kjøper den vil sikkert mange bruke den til daglig på kjøkkenet også.

Jeg anbefaler kniven på det varmeste til sitt bruk. Det at man må ta den med i en plastboks og ikke i en slire oppleves ikke som en ulempe, den er lett å ta med i sekken. Som det eneste negative vil jeg si at jeg er usikker på hvor lenge de litt spinkle hengslene på boksen holder, men det har jo ingenting med selve kniven å gjøre. Og hvis uhellet skulle være ute vil jeg tro at det lett kan løses med et strikk eller to.

Masahiro turkniv og alle andre Masahiro-kniver kan kjøpes på skarpekniver.com. I følge dem må man bestille før 12. desember for at det skal nå frem til jul.