Med en treåring på kjøkkenet
-
- 0
Vår datter ble tre år i sommer, og hun har vært med på kjøkkenet stort sett siden hun ble født. Hun satt oppå kjøkkenbenken allerede da hun var 3 måneder gammel, så man kan trygt si at hun har fått matlaging inn med morsmelken. Jeg får mange spørsmål om hvordan man kan involvere barna sine mer på kjøkkenet, og det skal jeg prøve å svare på her. Om ikke annet, så kan jeg ihvertfall fortelle litt om hverdagen her hjemme.
Som du kan se av bildet over, har hun allerede fått sin egen kokkekniv. Det er en barneutgave av en Masahiro Santoku og er like skarp som voksenutgaven. Den har plasthåndtak slik at den sitter godt i hånden og ikke glir så lett, og hælen er litt avrundet. Mange av vennene våre grøsser når de ser henne i aksjon, siden flere av dem lar ikke barna sine bruke kniv før de er 8-9 år gamle. Da kan jeg jo forstå at det ser litt rart ut at ei lita jente står med en sylskarp (som pappa skjerper jevnlig) og kutter løk, tomat og agurker.
Jeg står selvfølgelig alltid sammen med henne, og hun har foreløpig ikke fått lov til å holde i grønnsaken hun kutter i – til det er finmotorikken hennes ikke god nok foreløpig. Hvis du lurer på hvordan vi får grønnsakene til å sitte stille på kuttebrettet, så kan jeg fortelle at det er min venstrehånd som tar støyten, og det har gått (ganske) bra foreløpig 😉
Hver lørdag morgen starter vi med baking og lager neste ukes universal-tomatsaus. Vi lager lørdagsgodteri, kaker, brød, rundstykker og hva det måtte være. Det er ofte dagsformen som avgjør, men hun får alltid bestemme minst én ting av det vi skal lage, for det er utrolig viktig at lille gullet skal få føle seg inkludert og at hun har medbestemmelsesrett. Når vi baker, hjelper hun meg først med å veie opp alle ingrediensene, og så heller vi dem oppi bakebollen før de får seg en omgang i KitchenAid´en.
Hun ruller ut rundstykkene selv, og etter å ha gjort det nesten hver lørdag i nesten halvannet år, begynner det å bli stadig vanskeligere å se forskjell på hvilke hun har lagd og hvilke pappa har lagd. Hun må imidlertid alltid få litt deig som hun kan gjøre hva hun vil med – hun er tross alt bare tre år, og lek er heldigvis fortsatt hovedfokus.
Hun har et lite mini-kjøkken på kjøkkenet vårt som hun ofte står å leker ved. Der har hun kjøleskap, ovn og komfyr. Hun har også kniver, kuttebrett, panner, gryter, frukt og grønnsaker – alt dette i plast, selvsagt. Når det ikke er noe hun kan hjelpe meg med, står hun å leker på egenhånd på mini-kjøkkenet. Når jeg lager mat, pleier jeg alltid å lage en såkalt mise-en-place, som er å kutte og klargjøre all maten før du eventuelt skal varmebehandle den. Hun hjelper til med dette, i tillegg til å ta frem de nødvendige grytene og pannene.
Det viktigste er å ikke sette så mange grenser for hva barna skal få lov til å gjøre på kjøkkenet. Så lenge du ivaretar sikkerheten, er det utrolig mye de kan være med på – om det så bare er å hjelpe til med å rydde inn varene du har kjøpt inn i kjøkkenskapet. Hvis du begynner med dette tidlig, er du garantert å få et barn som liker å lage mat og som vil få en kjempefin hobby når den lille knerten en gang skal forlate redet.
I forhold til den stadig økende overvekten i samfunnet vårt, tror jeg faktisk at et av de viktigste våpnene for å bekjempe det, er å lære folk å lage mat – da er det ikke så lett å ty til snarveier og usunn mat.
Lykke til og kos dere!
Ps. Kommentarer til denne artikkelen mottas med takk – jeg vil gjerne høre hvordan dere gjør det.
Vår datter ble tre år i sommer, og hun har vært med på kjøkkenet stort sett siden hun ble født. Hun satt oppå kjøkkenbenken allerede da hun var 3 måneder gammel, så man kan trygt si at hun har fått matlaging inn med morsmelken. Jeg får mange spørsmål om hvordan man kan involvere barna sine…
Vår datter ble tre år i sommer, og hun har vært med på kjøkkenet stort sett siden hun ble født. Hun satt oppå kjøkkenbenken allerede da hun var 3 måneder gammel, så man kan trygt si at hun har fått matlaging inn med morsmelken. Jeg får mange spørsmål om hvordan man kan involvere barna sine…